Forvirrende situasjon!litt om tanker/følelser

[Musli]

Jeg kan våkne om morgenen og det første jeg tenker er:"Jeg må forlate kjæresten,elsker han ikke"Jeg klarer såvidt stå opp. Våkner med en stor angst og indre uro i hele kroppen!

Da han kommer hjem fra jobb blir jeg kjempe glad.. Klemmer og kysser-kan ikke få NOK av han!Han er bare såå fanstastisk og såå go!

Neste dag kan jeg våkne uten indre uro og bekymringer og alt er bra.. Men så kommer neste dag og alt er igang igjen.

Hvordan kan jeg noensinne jobbe igjen når tankene sier at jeg ikke kan jobbe før jeg har slått opp med kjæresten?

Hvordan kan jeg forlate en jeg vil leve livet med,vil ikke ha noen andre i mitt liv..

Hvordan kan jeg forlate en som har en sååå god kropp,elsker å ligge inntil den,elsker nærhet. men likevel?

Jeg diskuterer med meg selv i hodet nesten HVER dag.. Liker jeg han Nok?Noe må vere galt..

Jeg tror at jeg har begynt å innbille meg ting også.. Når jeg holder han i hånden så kjenner jeg etter.. kjenner jeg noe?? nei... snufs..Selvom jeg VIL og elsker å holde han nær meg!Jeg studerer han opp og ned hele tiden etter tegn på at jeg ikke liker han.

Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Prøvde forlate han men kroppen min STREIKET..jeg gråt hele tiden i savn etter han..

Føler ikke for å gå ut av leiligheten eller vere med andre.. Da føler jeg at jeg ikke har kjæreste. Vil helst holde meg hjemme i vår trygge leilighet..

Jeg er sliten:(