Hva er det med denne mannen?

[Gjest nickless]

Han kommer innom meg, ganske regelmessig, eller hver gang det passer han. Til å begynne med kan han være ganske hyggelig, høflig og til med beskjeden.

Men hvis han blir noen dager, så forsvinner gradvis "fernissen", og han begynner å tøye mine grenser...Som jeg har opplyst han om, gjentatte ganger, hvor går.

Han tar seg mer og mer til rette i mitt hjem. Det foregår som regl på følgende måte:

- Han forsyner seg av min mat/drikke som en selvfølgelighet.

- Han bruker min pc/tv, uten å spørre om det er ok først. Tar gjerne "godstolen" min for å se på tv.

- Han tar seg en dusj når det passer han, uten å spørre.

- Han slår seg til i dagevis uten at han har avklart med meg om det er ok.

osv. osv. Det føles som han mer og mer tror at han befinner seg i sitt eget hjem, og ikke som en gjest i mitt. Jeg kjenner etterhvert en irritasjon som øker på, og når jeg da til slutt sier i fra til han, om at han nok en gang har tøyd grensene mine for langt, og at han må gjøre opp økomisk for det han forbruker, siden jeg ikke har råd til å forsørge han, så bryter helvete løs.

Han kan da eksplodere i vilt raseri, kalle meg de verste ting, slå i bordet, rope og skrike. Jeg velger da å tie stille, og gå inn i et annet rom. Delvis fordi han skremmer vettet av meg med denne aggresjonen, men også fordi han kan bli voldelig i en slik situasjon. Han kan da både slå, spytte meg i ansiket og kaste meg gulvet for å sette seg over meg osv.

Når han har rast en stund, og han ikke får meg med på notene, så går han, heldigvis, hjem til seg selv. Jeg sitter da igjen med et iskaldt sinne, en vanvittig redsel og lettelse over at han er ute av huset, og jeg kan låse døren.

Dette har nå skjedd regelmessig den siste tiden, og jeg får ingen forvarsler før han eksploderer. Det skjer i løpet av sekunder.

Jo... dette er min ekssamboer fra 4 år tilbake. I de 4 årene har han vært sykemeldt mer enn han har jobbet, og har levd i sus og dus med rusing både på alkohol og hasj, og noen ganger også amfetamin og kokain. Han har ingenting hos meg å gjøre lenger, og jeg har ingen romantiske følelser for han. Det hender bare at jeg synes synd på han, fordi han har evnen til å spille på dette hos meg. Han var ikke lett å leve med heller, men langt fra det uhyret han har utviklet seg til nå.

Jeg vet at jeg ikke må la han komme inn til meg flere ganger, så det er ikke det saken dreier seg om, og beslutningen rundt det er nå tatt, en gang for alle.

Hva er det med denne mannen?

[Lillemus]

Han er syk på sinnet rett og slett, muligens av tidligere (?) rusbruk.

Ikke slipp ham inn flere ganger. Dundrer han på døra og vil inn så ring politiet og få dem til å komme og hente ham.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Parasitt er ingen diagnose.

Han har vel en antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Kort og forenklet sagt: Psykopat.

[Gjest nickless]

Han er syk på sinnet rett og slett, muligens av tidligere (?) rusbruk.

Ikke slipp ham inn flere ganger. Dundrer han på døra og vil inn så ring politiet og få dem til å komme og hente ham.

Ja, det må han jo bare være. En slags dr. Jekyll and Mr. Hyde.

Han ruser seg fortsatt. Mest alkohol og hasj. Men ikke når han er hos meg. Men det har hendt at han har tøyd grenser mht til dette også. Dette sinnet oppstår som regel etter et par-tre dager uten rusmidler.

Men denne voldsomme aggresjonen har alltid vært der, også før han begynte sin ruskarriere. Men det lå litt lenger inne, og det skulle mye mer til før det kom fram.

Og, nei...Han skal ikke innenfor min dør igjen.

[Gjest nickless]

Parasitt er ingen diagnose.

Han har vel en antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Kort og forenklet sagt: Psykopat.

Takk NHD. Det var akkurat det jeg trodde (var sikker på), men ville allikevel gjerne ha det bekreftet av andre som tenker klart.

Parasitt, ja...det er en helt korrekt beskrivelse. Han snylter og snylter, og har aldri noe å gi tilbake.

[AnnaSara]

Jeg skjønner meg ikke på slike som deg.

Hvorfor slippe han inn?

Hvorfor utsette seg for slikt?

Jeg rister på hodet!

[Gjest nickless]

Jeg skjønner meg ikke på slike som deg.

Hvorfor slippe han inn?

Hvorfor utsette seg for slikt?

Jeg rister på hodet!

Jeg skjønner at dette er et nærliggende spørsmål å komme med. Og derfor skrev jeg som jeg gjorde på slutten av innlegget mitt...

Det er fullt og helt min egen dumhet, naivitet osv. Det er først de siste par mnd. han har blitt så massiv som han er nå. Han er nedslitt, blakk, sulten og jeg er den eneste han har i sin umiddelbare nærhet (han bor bare 200 m unna meg). Han har som sagt hatt en egen evne til å spille på min samvittighet/medlidenhet, og i mine svarteste stunder har jeg til og med følt at jeg kunne bli medskyldig i at han rett og slett døde, hvis jeg ikke tilbød han hjelp. Men de tidene er nå forbi. Jeg har skjønt hva jeg har med å gjøre.

En stund trodde jeg til og med at jeg kunne hjelpe han, men skjønte etter hvert at jeg bare ble utnyttet, og at han i hvert fall ikke satte pris på det. Snarere ble jeg gjenstand for forakt.

Det er ikke bare meg han utnytter. Han utnytter også sin gamle mor, som heller ikke skjønner hvor farlig han er. Enda hun har fått smake på raseriet hans hun også.

Det var kanskje derfor jeg til slutt måtte ty til dette forumet. For å få klare, objektive svar.