Hjælp! psykiateren og andre! (litt langt)

[22årgammel]

Hvorfor er jeg så trist, når jeg egentlig ikke har noe å være trist for? Jeg er deprimert.....ser ikke hva som er meninga med livet. Hadde det jo greit i jula. Prøve å aktivisere meg. Men da hadde jeg også folk rundt meg. Nå er jeg tilbake i leiligheten min. Blir mye alenetid. Er jo ute minst 1 gang pr dag, noen dager mer. Prøver som sagt å aktivisere meg....kino, rydde, se TV, chatte, surfe på nett, handle, tur på biblioteket, møteplassen, andre avtaler o.l.

Men ingenting gir meg liksom glede. Eneste som kan få frem et lite smil i meg er tanteungen min.....spesielt da han hadde på seg bamsdress her en dag,og også da han hadde på nissedress og nisselue på julaften.

Folk har sett på meg som flink i jula for jeg har fått meg opp og vært "glad" og oppegående. Men sannheten er at jeg har kjedet meg, vært trist/deprimert og bare latt dagene gå forbi. Greit nok, ingen tar skade av det.

Har diagnosen EUPF., depresjon, angst m.m men fikk diagnosen bipolar 2 med en annen psykolog, men vet ikke om denne ble journalført da jeg sa at jeg hadde gått gjennom spørreundersøkelser/tester da jeg fikk EUPF diagnosen. Har prøvd forskjellig typer med behandling.

Nå går jeg på antidepresiv (Efexor) og neuroleptika (nozinan). Går på 75mg Efexor og 15mg nozinan. Ikke så stor forskjell egentlig. Tankene som var før jul, men som har vært litt mindre i jula da jeg har hatt folk rundt meg hele tiden omtrent, er kommet tilbake. Det svinger voldsomt.

Bør jeg øke dosen?

Er det feil type medisin?

Har prøvd stemningstabiliserende tidligere, Lamictal, men virket ikke i lengden de heller.

Men bør jeg bruke antidepresiv dersom jeg er bipolar 2.

Har hatt en periode hvor jeg har vært ganske så oppegående, sett positivt på livet å tenkt at alt kommer til å ordne seg å jeg har hatt mye mer energi, selv om jeg til tider har vært litt lett for å bli litt småirritert over småting.....men nå, etter 1,5 - 2 gode uker, begynner ting å falle ned igjen.

Er redd. Vil ikke bli dårlig(ere) igjen......

Svinger så fort.....vil så gjerne ha en stopp på disse svingningene, på depresjonen og tvangstankene og depresjonstankene......(tankene på selvmord, på at livet ikke er verdt noe). Som sagt så prøver jeg å finne på ting så jeg ikke skal sitte for meg selv og få tid til å tenke. Likevel gjør jeg ikke for mye, akkurat passe (da jeg blir sliten av ting veldig fort).

Hvordan skal jeg klare å finne en mening med livet?

Ble tante for 8 mnd siden, det var selvsagt stas, skal bli tante igjen i april. Men det bryr meg på en måte ikke.....

Og når jeg er sammen med venner, så er jeg bare glad utenpå......helt likegyldig inni meg.

Hva skal jeg gjøre da?

Det går sikkert et bar dager til, men ikke uker, ikke mnd.....så lenge klarer jeg nok ikke holde ut. Tenker mye på hvor lyst jeg har til å ta overdose.....for å slippe inna dette smertefulle livet......for i mitt tilfelle er det d.

[Gjest smmiiss]

du må gå på stemningsstabiliserende. Du kan ikke prøve lamictal, og så funker den ikke bra nok, bare slutte og tenke at, nei da har jeg ikke bipolar likevel...

For det kan hende man må prøve flere! Jeg bruker to stk samtidig.

Å få symptomer på EUPF er vanlig når får bipolar lidelse veldig ung...

Du kan f.eks bruke lamital, øke dosen høyt, og bruke litium i tillegg.

Men ikke ta overdoser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du har en depresjon med anhedoni.

Jeg synes du burde øke dosen til 150 mg Efexor.

[Gjest en som kjenner seg igjen]

Jeg tror du har en depresjon med anhedoni.

Jeg synes du burde øke dosen til 150 mg Efexor.

men ikke eupf?