Hvem kan vi kontakte

[Gjest Rådløse foreldre]

Barnet vårt ble mobbet på barneskolen.Det var 3 gutter som sto for mobbingen.

Nå er han over på ungdomsskolen.Mobbingen er over, men han slite rmed å skulle måtte forholde seg til disse ungene hver dag på skolen.Han har så mye sinne i seg, og er så lei av å hele tiden bli konfrontert med dem.Hva kan vi gjøre ?Vi har vurdert å flytte, men det får jo også konsekvenser for de andre barna våre.

Har NHD noen råd ?

[Gjest Ferri]

Det er kanskje Helsesøster - PPT tjenesten? Vet ikke hva alle tjenestene heter.

Kanskje greit om han fikk noen andre en dere og prate med om dette - hvis dere ikke er helt åpne om alt hjemme så kunne det kanskje hende at de fortsatt mobber ham idag, men at han er for flau over og si det til dere?

¨

Nå var jeg så heldig at jeg ikke ble mobbet.Men husker fra når jeg gikk på skolen, der de som var så uheldige og bli mobbet, ble det igjennom hele skolegangen.

Jeg var også "innlagt" for lenge siden med noen som det gikk riktig "ille" med etter og ha blitt utsatt for mobbing. Så skjønner godt at det er veldig slitsomt og at det følger en LENGE.

Håper da NHD eller andre her har noen bedre råd en rare meg da, for det må være ganske så tungt for ham ja!

Man slipper vel liksom ikke helt inn i en "gruppe" på skolen helt og blir holdt utenfor om man ikke finner en venne-gruppe man kan ha det allright med.

[Gjest Ferri]

Det er kanskje Helsesøster - PPT tjenesten? Vet ikke hva alle tjenestene heter.

Kanskje greit om han fikk noen andre en dere og prate med om dette - hvis dere ikke er helt åpne om alt hjemme så kunne det kanskje hende at de fortsatt mobber ham idag, men at han er for flau over og si det til dere?

¨

Nå var jeg så heldig at jeg ikke ble mobbet.Men husker fra når jeg gikk på skolen, der de som var så uheldige og bli mobbet, ble det igjennom hele skolegangen.

Jeg var også "innlagt" for lenge siden med noen som det gikk riktig "ille" med etter og ha blitt utsatt for mobbing. Så skjønner godt at det er veldig slitsomt og at det følger en LENGE.

Håper da NHD eller andre her har noen bedre råd en rare meg da, for det må være ganske så tungt for ham ja!

Man slipper vel liksom ikke helt inn i en "gruppe" på skolen helt og blir holdt utenfor om man ikke finner en venne-gruppe man kan ha det allright med.

Kanskje han også kunne hatt det litt morro med no god fysisk aktivitet etter skolen?

Forsvars sport? noen ganger så må man jo bare sette ned foten og vise at man er der!

(klarte ikke det der selv ;P

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fastlegen er den instans hvor all helsehjelp kan begynne.

Her må det være naturlig med en henvisning til BUP.

[Gjest Rådløse foreldre]

Kanskje han også kunne hatt det litt morro med no god fysisk aktivitet etter skolen?

Forsvars sport? noen ganger så må man jo bare sette ned foten og vise at man er der!

(klarte ikke det der selv ;P

han har venner på skolen,driver med idrett og er en populær gutt egentlig.Jeg tror akkurat DET er en grunn for at mobberne er som de er.Problemet hans er at DE ER DER.Han blir kvalm av å se dem...Han har 1,5 år igjen på ungdomsskolen, så er han ferdig og slipper å ha noe med dem å gjøre.Mem hvordan skal vi få han til å holde ut denne tiden ?Han vil ikke til lege eller snakke med noen.

[Gjest Ferri]

han har venner på skolen,driver med idrett og er en populær gutt egentlig.Jeg tror akkurat DET er en grunn for at mobberne er som de er.Problemet hans er at DE ER DER.Han blir kvalm av å se dem...Han har 1,5 år igjen på ungdomsskolen, så er han ferdig og slipper å ha noe med dem å gjøre.Mem hvordan skal vi få han til å holde ut denne tiden ?Han vil ikke til lege eller snakke med noen.

Kanskje få skole-rådgivern til og kalle ham inn til en samtale?

Og, eller - Eldre søsken? En kul ung lærer på skolen som kjenner ham litt og kan slå av en prat?

En ung onkel - eller en som har opplevd litt som han kan se opp til.

En som som kan være voksen selv om personen ikke er alt for gammel. og som kjenner historien litt - som kan si no sånt som :

"gi nå faen i de idiotene gutt, og kom deg på skolen!

Nå har du bare litt igjen, også trenger du aldri møte de 3 igjen!

Du har du et helt liv med erfaringer forran deg, kommer til og møte masse hyggelige mennesker. Livet ditt har så vidt begynnt!

Det er viktig at du bare blir ferdig med det året som er igjen nå, sånn at du får en fin start på neste epoke hvor du skal begynne og gjøre dine egne valg!" ..etc.. eller noe sånt!

Sikkert det samme dere sier, men iblandt så treffer det bedre når andre en foreldre sier ting vel.

Ikke bli for sur på meg nå da, jeg kjenner dere jo ikke og kan jo bare gi en mening på det dere velger og fortelle om! Og ikke er jeg utdannet på noesomhelst måte rundt emnet!

Sånn som du forklarer det nå så høres det jo ut som at ting ikke er så ille.

Går han på skolen for tiden? Eller er det mye skulk som han skylder på de som mobbet?

Tenker at alle blir jo skoleleie også på slutten, at det kanskje ikke er SÅ ILLE for ham og være der. "At det går på helsa løs" - at de som mobbet blir brukt som en unnskyldning for og slippe litt "billig" unna?

Kanskje dere kan få gode tips inne på foreldre - ungdomms forumet her!

For når man har venner, man kommer seg ut og er sammen med dem, man er greit likt og ikke blir mobbet, kommer seg på skolen og har et "godt" forhold til forreldrene sine.

Så er vel alt ganske normalt?

Man kommer jo alltid i livet, uansett nesten, til og møte folk man ikke liker, men som man bare må lære seg til at de er rundt-en. Så han er en erfaring rikere om han klarer og holde ut!

Men det er nok ekstra hardt for ham ja, men hva annet kan man gjøre. Han MÅ jo på skolen!

Eller så kan dere jo sette hardt mot hardt - det hjelper jo ikke si at "jeg vil ikke til legen" med STRENGE FORELDRE (som elsker en;)

For hvis han viirkelig sliter med dette og ikke kommer seg på skolen - så er det vel viktig at dere er strenge og får ordnet opp selv om han nekter!

Annet jeg tenker på er om det er virkelig ille for ham, så har dere kanskje annen familie han kan komme og bo hoss til han blir ferdig med skolen?

Men det blir jo tøft igjen det også.

Om dere alle sammen flytter - eller bare ham. Så må han jo "forlate" vennene sine. Og det er vel litt vannskelig også og starte på ny skole nå helt på tampen - undervisningen der er kanskje ikke 100% lik den han fikk før. Så da kan det bli at han må "ta igjen" eller at han er langt forran de andre.

Har dere fortalt ham at dere har vurdert og flytte på grunn av dette forresten?

Jeg bare prater litt med dere her altså.

Klype med salt, alt jeg sier, dere må ta!

[Gjest Rådløse foreldre]

Kanskje få skole-rådgivern til og kalle ham inn til en samtale?

Og, eller - Eldre søsken? En kul ung lærer på skolen som kjenner ham litt og kan slå av en prat?

En ung onkel - eller en som har opplevd litt som han kan se opp til.

En som som kan være voksen selv om personen ikke er alt for gammel. og som kjenner historien litt - som kan si no sånt som :

"gi nå faen i de idiotene gutt, og kom deg på skolen!

Nå har du bare litt igjen, også trenger du aldri møte de 3 igjen!

Du har du et helt liv med erfaringer forran deg, kommer til og møte masse hyggelige mennesker. Livet ditt har så vidt begynnt!

Det er viktig at du bare blir ferdig med det året som er igjen nå, sånn at du får en fin start på neste epoke hvor du skal begynne og gjøre dine egne valg!" ..etc.. eller noe sånt!

Sikkert det samme dere sier, men iblandt så treffer det bedre når andre en foreldre sier ting vel.

Ikke bli for sur på meg nå da, jeg kjenner dere jo ikke og kan jo bare gi en mening på det dere velger og fortelle om! Og ikke er jeg utdannet på noesomhelst måte rundt emnet!

Sånn som du forklarer det nå så høres det jo ut som at ting ikke er så ille.

Går han på skolen for tiden? Eller er det mye skulk som han skylder på de som mobbet?

Tenker at alle blir jo skoleleie også på slutten, at det kanskje ikke er SÅ ILLE for ham og være der. "At det går på helsa løs" - at de som mobbet blir brukt som en unnskyldning for og slippe litt "billig" unna?

Kanskje dere kan få gode tips inne på foreldre - ungdomms forumet her!

For når man har venner, man kommer seg ut og er sammen med dem, man er greit likt og ikke blir mobbet, kommer seg på skolen og har et "godt" forhold til forreldrene sine.

Så er vel alt ganske normalt?

Man kommer jo alltid i livet, uansett nesten, til og møte folk man ikke liker, men som man bare må lære seg til at de er rundt-en. Så han er en erfaring rikere om han klarer og holde ut!

Men det er nok ekstra hardt for ham ja, men hva annet kan man gjøre. Han MÅ jo på skolen!

Eller så kan dere jo sette hardt mot hardt - det hjelper jo ikke si at "jeg vil ikke til legen" med STRENGE FORELDRE (som elsker en;)

For hvis han viirkelig sliter med dette og ikke kommer seg på skolen - så er det vel viktig at dere er strenge og får ordnet opp selv om han nekter!

Annet jeg tenker på er om det er virkelig ille for ham, så har dere kanskje annen familie han kan komme og bo hoss til han blir ferdig med skolen?

Men det blir jo tøft igjen det også.

Om dere alle sammen flytter - eller bare ham. Så må han jo "forlate" vennene sine. Og det er vel litt vannskelig også og starte på ny skole nå helt på tampen - undervisningen der er kanskje ikke 100% lik den han fikk før. Så da kan det bli at han må "ta igjen" eller at han er langt forran de andre.

Har dere fortalt ham at dere har vurdert og flytte på grunn av dette forresten?

Jeg bare prater litt med dere her altså.

Klype med salt, alt jeg sier, dere må ta!

Takk for et langt og fint innlegg.

Han skulker ikke, har venner, driver med sport som han er flink i ( driver på høyt nivå i sin aldersklasse), er utadvent og har foreldre og søsken som backer han opp.

Men det setter sine spor å ha blitt mobbet og trakkasert gjennom hele barneskolen.Svikene fra dem han trodde var sine venner har nok satt sine spor.Fortsatt er det tisking og visking, ting som skaper usikkerhet hos han.Det å MÅTTE se og forholde seg til noen som har behandlet deg elendig er ødeleggende for han.

Vi ser det fordi han er trygg nok til å si det.

Vi forteller han at det er mobberne som er taperne, det er de som er problemet.

Men hva hjelper det når han må se dem hver dag.

Vi har diskutert flytting med han.Og han vil flytte NÅ.

Likevel er det ikke enkelt, vi er flere som berøres av dette.

[PieLill]

Så godt at mobbingen er over.

Har dere forsøkt å ta dette opp med ansvarlig lærer eller rektor?

Hva er praktisk mulig?

Finnes det muligheter for å skjerme han mot disse guttene? Fortrinnsvis ved å legge restriksjoner på de andre guttene. Sette dem i en annen klasse el.l. Men det er kanskje ren ønsketenkning fra meg?

Finnes det muligheter for at bare han bytter skole uten at dere må flytte?

Om han ikke ønsker å oppsøke helsevesnet for dette kan kanskje dere få profesjonell veiledning i hvordan dere selv kan hjelpe ham?

Den beste medisinen mot etterdønningene er store posjoner gode vennskap med både jevnaldrende og eldre/yngre venner. Men det kan jo trenges mer hjelp til å rydde opp i følelsene.

Håper dere finner en god løsning.

mvh

[Gjest Ferri]

Takk for et langt og fint innlegg.

Han skulker ikke, har venner, driver med sport som han er flink i ( driver på høyt nivå i sin aldersklasse), er utadvent og har foreldre og søsken som backer han opp.

Men det setter sine spor å ha blitt mobbet og trakkasert gjennom hele barneskolen.Svikene fra dem han trodde var sine venner har nok satt sine spor.Fortsatt er det tisking og visking, ting som skaper usikkerhet hos han.Det å MÅTTE se og forholde seg til noen som har behandlet deg elendig er ødeleggende for han.

Vi ser det fordi han er trygg nok til å si det.

Vi forteller han at det er mobberne som er taperne, det er de som er problemet.

Men hva hjelper det når han må se dem hver dag.

Vi har diskutert flytting med han.Og han vil flytte NÅ.

Likevel er det ikke enkelt, vi er flere som berøres av dette.

Nei, er ikke lett nei!

Vet ikke hva mere jeg kan si..

Det er i allefall flere dere kan ta kontakt med. og merker jo at dere bryr dere om at han skal ha det bra, så han er ganske heldig at han har fått så fine foreldre !

Virker veldig uheldig om dere skulle behøve og flytte hele gjengen på grunn av dette da. Bedre om han fikk litt hjelp til og takle skole hverdagen bedre. Da er det vel som NHD sier at Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kanskje har noe og komme med.

Dere kunne jo ta kontakt med dem selv også, uten og ha en henvisning, er sikkert bare og ringe til dem og forhøre seg det.

Finner kanskje noen adresser/tlf nummer/epost på kommunen deres sin internet side.

Her er for Oslo bydelene i allefall:

http://www.oslo.kommune.no/tjenestevelger/barn_og_unge/psykiatri/

Jeg gjorde i allefall det i fjor, bare skrev en email til kommunen - kommet langt med det

Eller spørre en lege om hvordan dere vil gå frem.

Tror det kommer til og gå helt fint med sønnen deres jeg altså! Bare noen kneiker og komme over iblandt, og jeg er sikker på at han kommer til og synes det er allright om han fikk en "Støtte kontakt" og prate med utenfor familien