Nervøs svimmelhet

[dione1]

Noen som har dette? Har i over 1 års tid hatt anfall. Kan minne om panikkangst, men synes anfallene varer for kort. I begynnelsen kom anfallene stort sett i butikker, eller når jeg var i fokus. Det kom helt plutselig; nummenhet i hele kroppen/ varmefølelse opp til hodet/ uvirkelighetsfølelse/følelsesløs hud/ samt følelsen av å besvime, miste kontrollen eller rett og slett død. Har vel hatt en 8-9 slike anfall over et par års tid. I det siste har jeg imidlertid begynt å forbinde disse anfallane med at det må være noe galt med hjertet mitt..Jeg måler pulsen min hele tiden, og om jeg plutselig ikke kjenner den slik jeg er vant til, eventuelt det oppstår en liten pause, blir jeg overbevist om at hjertet har stopper, og nummenhetsfølelsen kommer som kastet på meg. Den går imidlertid de fleste gangene over på et par sekunder, da jeg oppdager at hjerter faktisk slår.. Noen som har det slik? Har jo tidligere undersøkt hjertet både ved ekg og ultralyd, så det er lite sannsynlig at det er noe galt med hjertet. Men samtidig er det jo så forbaske vanskelig å tenke fornuftig når anfallene står på.

Enkelte ganger har anfallene vart lengre, men det er sjelden, kanskje 2-3 ganger. Da varer det kanskje opptil flere minutter. Jeg blir helt panisk. Springer rundt, klyper meg selv, slår meg i ansiktet for å få "kontakt" med meg selv. I det hele tatt en særdeles ubehagelig følelse...Noen som har det slik?

[Hellbillie]

Tror det kalles agorafobi, det du snakker om. Jeg har det selv i perioder.

[Gjest Megler Smekk]

Ja, hadde det akkurat slik før jeg begynte med Cipralex.

[pille2]

Heisann..

Det er nok et angstanfall du har hatt,mange ganger....jeg har hatt det sånn flere ganger....MANGE ganger faktisk...det kommer i tide og utide.

Det som er det positive ved dette er at man ikke blir gal, eller mister kontrollen..Det som er kjipt er at man tolker kroppens signaler dithen at man tror ma er alvorlig syk..noe man ikke er...Jeg har mange tig i livet mitt som "opprettholder" denne angsten, men har likevel fått hjelp gjennom gruppeterapi og enesamtaler med overlege på DPS. Mitt største problem er å overbevise meg selv om at jeg IKKE er gal.....

Lykke til!!!