Gjest svimlere Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 er det flere enn meg som angsten og depresjonen slår ut i svimmelhet. Får noen slags anfall(forverrelser) av og til, men ellers så er jeg kronisk veldig svimmel. Jeg kan gå på en rett strek og stå på ett bein i blinde, så det sitter liksom i hodet. Men er tungt å gå oppreist. Og gå fra ett rom til ett annet eller å stå oppreist for lenge er veldig slitsomt. Er også veldig slapp. Blodprøver er normale og har normalt blodtrykk. Noen som kjenner seg igjen? 0 Siter
Gjest hjulpet Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Hatt det slik i ekstra dårlige perioder. Da sov jeg ganske lite, var kvalm, spiste lite, var svimmel og hadde murring i magen. Det var nok psyken som spilte meg et puss da. Du trenger ikke ha det slik. Det finnes hjelp. 0 Siter
Gjest svimlere Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Hatt det slik i ekstra dårlige perioder. Da sov jeg ganske lite, var kvalm, spiste lite, var svimmel og hadde murring i magen. Det var nok psyken som spilte meg et puss da. Du trenger ikke ha det slik. Det finnes hjelp. Hva hjalp deg? Hadde du det kronisk i slike perioder.? 0 Siter
Gjest svimlere Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Hatt det slik i ekstra dårlige perioder. Da sov jeg ganske lite, var kvalm, spiste lite, var svimmel og hadde murring i magen. Det var nok psyken som spilte meg et puss da. Du trenger ikke ha det slik. Det finnes hjelp. og varte det i flere dager i strekk? 0 Siter
Gjest hjulpet Skrevet 13. januar 2007 Skrevet 13. januar 2007 Hva hjalp deg? Hadde du det kronisk i slike perioder.? Tja.. det varierte vel litt gjennom dagen. Verst på morgenen og til arbeidsdagen var over. Var vel bedre da jeg ikke var på jobb, men ikke helt bra. Det som hjalp var vel å bli mer trygg, sove og spise igjen. Det varte endel uker iallefall, kanskje et par måneder. Det skulle ikke gått så lenge. Jeg skulle kontaktet lege og fått hjelp (det bør du gjøre), men dengang visste jeg ikke bedre 0 Siter
Gjest svimlere Skrevet 14. januar 2007 Skrevet 14. januar 2007 Tja.. det varierte vel litt gjennom dagen. Verst på morgenen og til arbeidsdagen var over. Var vel bedre da jeg ikke var på jobb, men ikke helt bra. Det som hjalp var vel å bli mer trygg, sove og spise igjen. Det varte endel uker iallefall, kanskje et par måneder. Det skulle ikke gått så lenge. Jeg skulle kontaktet lege og fått hjelp (det bør du gjøre), men dengang visste jeg ikke bedre Takk for svar, men hva var det som hjalp deg? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.