Meningsløshet....

[bibben]

I utgangspunktet vil jeg helst skrive konstruktive og saklige innlegg her.

Men akkurat nå har jeg faktisk behov for å syte litt.

Ganske ofte plages jeg med en enormt trykkende meningsløshet. Det er som den bremser alt jeg gjør, alt jeg tenker og mitt fremtidshåp.

Jeg føler meg på forunderlig vis isolert selv jeg er utpreget sosial. Jeg føler meg fullstendig delt i to. Det sosiale, velfungerende ytre, og min indre meningsløse ensomhetsfølelse. Det ytre kan føles som et falsk spill for galleriet. En slags betaling for å få opprettholde sosial kontakt.

Dette har tatt seg opp nå. I hele dag har jeg også vært redd for alle mulige idiotiske detaljer. Det ligner ikke meg å gå med ekstrem hjertebank fordi jeg er redd for å snuble når jeg går, redd for å bli påkjørt, ja alle mulige farer. Det virker jo utrolig pinglete. I tillegg er jeg redd for at det skal begynne å brenne her, og ja, alt kommer på en gang.

Skikkelig ustyrlig katastrofetenkning.

Jeg er ikke deprimert, men det er en slags tristhet/fortvilelse allikevel. Noe jeg ikke forstår, og noe som føles vondt. Dertil har jeg smerter i kroppen etter mye mobilisering i julen.

Vel, dette ble kanskje ikke det mest sammenhengende innlegg på dol. Jeg hadde bare behov for å dele noen tanker med noen, noen jeg ikke trenger å spille opp til, noen som i alle fall kanskje kan sende en liten tanke i retur.

[vanilje]

har det ikke så greit i kveld jeg heller, men jeg sender deg noen varme og gode tanker

[Gjest Jente31]

Hei. Jeg vil gjerne skrive litt til deg, fordi jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg skjønner hvordan det er å føle seg splittet, delt i to.

Har hatt en knalltøff mnd selv. Og hadde noen av de rundt meg visst hva jeg har skrevet her, hadde de fått sjokk. De ville ikke trodd det var meg.

Det er lov å syte når livet butter imot, synes jeg. Iallefall når man ikke er den som gjør det til vanlig. Det virker som du er en sterk person.

Er bedre å syte litt, få ut møkka, få litt støtte, i stedet for å brenne inne med det og gjøre noe overilt. Kansje er det bare litt forståelse og støtte som skal til for å få det bedre også?

Jeg håper at du får det bedre snart. Klem fra ei som illefall tror jeg forstår.