Forpliktet?

[Gjest Ikke lett å være pårørende]

Jeg har en bror og en far med store psykiske problemer, bl.a suicidale, deprimerte og ser kun seg selv. Jeg føler at begge de to kan stjele alt jeg har av krefter. Mor lever ikke. Søsteren min maser mye om at jeg må stille opp mere, skal helst bruke omtrent alt vi har av ferie på desse to. Hun er perfeksjonistisk når hun har bestemt seg for at noen skal hjelpes, bare det optimale er bra nok om du skjønner. Begge har også hjelp fra det offentlige. Hun selv er barnløs. Vi har små barn.

Hvor mye mener du at man som søsken og barn må stille opp for personer med psykiske problem? Er man forpliktet til å stille opp for foreldre og søsken? Kanskje dumme spørsmål men ønsker gjerne gode råd her før jeg ikke orker kontakt med noen av dem.

[Gjest Magna]

Nei, du bestemmer selv hvor mye kontakt du skal ha med dine pårørende. De kan "sluke" deg helt, så sett grenser.

Din søster kan ikke bestemme dette over deg. Du har din egen familie å ta hensyn til og den har første prioritet.

Først din egen familie og deretter venner. Til slutt foreldre og søsken.

Slik har jeg funnet ut at det er lurt å innrette seg. Egostisk, men dog best for meg.

Venner velger en selv, familie har ingen valgt!

[Gjest ikke lett å være pårørende]

Nei, du bestemmer selv hvor mye kontakt du skal ha med dine pårørende. De kan "sluke" deg helt, så sett grenser.

Din søster kan ikke bestemme dette over deg. Du har din egen familie å ta hensyn til og den har første prioritet.

Først din egen familie og deretter venner. Til slutt foreldre og søsken.

Slik har jeg funnet ut at det er lurt å innrette seg. Egostisk, men dog best for meg.

Venner velger en selv, familie har ingen valgt!

Tusen takk for svar det var godt å lese. Det sliter mye å gå med dårlig samvittighet.

Når jeg må stille så mye opp for desse to så blir det jo barna som må betale prisen for det fordi jeg må bruke tid og overskudd på de to andre som barna skulle hatt.

[PieLill]

Jeg mener man skal stille opp iblant også når det koster noe. MEN det er en grense for hva det skal koste.

Partner og barn er ens første forpliktelse samt å ta tilstrekkelig vare på seg selv til å fortsette å fungere.

Man må også gjøre en kost-nyttevurdering. Hva koster det deg å hjelpe kontra hvor mye hjelper det egentlig. Er kostnaden ved å hjelpe skyhøy i forhold til gevinsten for den som får hjelp, er det en dårlig investering.

Å hjelpe noen er ikke det samme som å la dem spise deg opp. Den overstadig selvoppofrende hjelpe kan til og med virke mot sin hensikt på sikt.

Vil det nytte å fortelle din søster at du må få stille opp på din måte og i den grad det er overkommelig for deg. Hvor mye eller hvor lite det måtte bli.

mvh