Fake as, until you make as.

[Gjest make as]

Du skriver lenger nede på hvilke lidelser det ikke fungerer, men når er det det fungerer da? Ved hvilke lidelser?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom du har sosial fobi og greier å oppføre deg lenge nok som om du ikke har det..

Om du er redd for "alt mulig" og oppfører deg lenge nok som om du var en "tøffing"...

Om du er deprimert og energiløs, og du begynner med positive aktiviteter...

Om du røyker og oppfører deg som en ikkerøyker..

Om du er rusmisbruker og tar på deg en adferd som en idrettsmann...

[Sarah Elizabeth]

Dersom du har sosial fobi og greier å oppføre deg lenge nok som om du ikke har det..

Om du er redd for "alt mulig" og oppfører deg lenge nok som om du var en "tøffing"...

Om du er deprimert og energiløs, og du begynner med positive aktiviteter...

Om du røyker og oppfører deg som en ikkerøyker..

Om du er rusmisbruker og tar på deg en adferd som en idrettsmann...

Men kan man på denne måten selv klare å bli frisk som i at man er komfortabel og føler seg frisk eller er det en evig kamp? Altså, problemet er løst idet at man mestrer det man må, men kan man også få det til å føles uproblematisk og ikke som en kamp? Da jeg var liten, var jeg kjempeflink, om jeg kan få si det selv, til å late som at jeg ikke hadde sosial angst. Var populær i klassen, hadde ørten kjærester, ble valgt inn i elevrådet osv. Jeg "faket" som bare tusan, men allikevel gikk det bare nedover med årene. Lurer på når, hvordan og hvorfor det glapp..

Lurer også veldig på noe angående eksponering. Jeg vet at eksponeringsterapi funker. Har lært meg å kjøre t-bane/trikk på den måten f.eks. Men hva skjer når noe man er blitt eksponert for hver dag og mestret i årevis plutselig blir vanskelig?

Er ikke meningen å ta over tråden her nå, men håper veldig at NHD eller noen andre har noen tanker om dette.

[inkink]

Men kan man på denne måten selv klare å bli frisk som i at man er komfortabel og føler seg frisk eller er det en evig kamp? Altså, problemet er løst idet at man mestrer det man må, men kan man også få det til å føles uproblematisk og ikke som en kamp? Da jeg var liten, var jeg kjempeflink, om jeg kan få si det selv, til å late som at jeg ikke hadde sosial angst. Var populær i klassen, hadde ørten kjærester, ble valgt inn i elevrådet osv. Jeg "faket" som bare tusan, men allikevel gikk det bare nedover med årene. Lurer på når, hvordan og hvorfor det glapp..

Lurer også veldig på noe angående eksponering. Jeg vet at eksponeringsterapi funker. Har lært meg å kjøre t-bane/trikk på den måten f.eks. Men hva skjer når noe man er blitt eksponert for hver dag og mestret i årevis plutselig blir vanskelig?

Er ikke meningen å ta over tråden her nå, men håper veldig at NHD eller noen andre har noen tanker om dette.

Jeg har kjempet og kjempet mot somatisert Generalisert angst og sosialangst i mange mange år. Har vært så dårlig noen dager at jeg så vidt har holdt meg på beina, de har vært som gele,og svimmelheten og uvelheten har vært enorm. Måinnrømme at jeg har tenkt at jeg gjerne skulle sett noen gjort det etter meg. Har også facet solialangst face to face, så det til slutt smalt i hodet gang på gang, svimlet så jeg måtte støtte meg, og øynene har flimret, og allikevel holdt ut jobbdagene med kundebehandling . Men har allikevel aldri blitt bra av dette. Jobbet med kunder i 7 år og hver dag var en prøvelse. Men litt bedre perioder innimellom da, men alltid en kamp. Så sloss mot angsten det har jeg virkelig.

Men da hadde jeg ikke deprejon, så fighteren levde i meg. Etter at depresjonen kom mister en noe av den evnen til å sloss mot angst.

[Sarah Elizabeth]

Jeg har kjempet og kjempet mot somatisert Generalisert angst og sosialangst i mange mange år. Har vært så dårlig noen dager at jeg så vidt har holdt meg på beina, de har vært som gele,og svimmelheten og uvelheten har vært enorm. Måinnrømme at jeg har tenkt at jeg gjerne skulle sett noen gjort det etter meg. Har også facet solialangst face to face, så det til slutt smalt i hodet gang på gang, svimlet så jeg måtte støtte meg, og øynene har flimret, og allikevel holdt ut jobbdagene med kundebehandling . Men har allikevel aldri blitt bra av dette. Jobbet med kunder i 7 år og hver dag var en prøvelse. Men litt bedre perioder innimellom da, men alltid en kamp. Så sloss mot angsten det har jeg virkelig.

Men da hadde jeg ikke deprejon, så fighteren levde i meg. Etter at depresjonen kom mister en noe av den evnen til å sloss mot angst.

Jeg kan bare ikke fatte hvorfor det ikke kan bli lettere når man i årevis står på og ikke gir seg. Jeg ville, som du, bare være som alle andre. Må bare innrømme at jeg ikke kjemper lenger. Jeg har gitt opp. Orker ikke mer. Det ble jo ikke bedre. Føler at jeg snart ikke har noen normale tanker igjen i hodet. Alt dreier seg om hvordan jeg skal klare det og det. Pønsker ut strategier for alt. Kan snart ikke konsentrere meg om annet. Hele livet dreier seg om angstmestring.

Jeg var heller ikke deprimert den gangen jeg fortsatt var en fighter.

Lykke til videre, inkink! Ikke gi deg!

[Gjest make as]

Jeg kan bare ikke fatte hvorfor det ikke kan bli lettere når man i årevis står på og ikke gir seg. Jeg ville, som du, bare være som alle andre. Må bare innrømme at jeg ikke kjemper lenger. Jeg har gitt opp. Orker ikke mer. Det ble jo ikke bedre. Føler at jeg snart ikke har noen normale tanker igjen i hodet. Alt dreier seg om hvordan jeg skal klare det og det. Pønsker ut strategier for alt. Kan snart ikke konsentrere meg om annet. Hele livet dreier seg om angstmestring.

Jeg var heller ikke deprimert den gangen jeg fortsatt var en fighter.

Lykke til videre, inkink! Ikke gi deg!

Jeg tror på at det virker, men kanskje ikke alene. Jeg tror at man også må jobbe med måten å tenke på, og noen ganger også ha hjelp av medisiner. Klarer man å forandre tankemønster, blir "fake as" enklere og til slutt slipper man å fake. Har opplevd det slik. Jeg tror ikke det virker alene, men kanskje kan det være en viktig bit av veien mot bedring. Samtidig er det jo fryktelig slitsomt å hele tiden skulle late som.

Selv om man bestemmer seg for å "fake as", kanskje en må begynne litt i det små, som med eksponering? Og gradvis øke atferden mot den en ønsker å være?

[mikina]

Dersom du har sosial fobi og greier å oppføre deg lenge nok som om du ikke har det..

Om du er redd for "alt mulig" og oppfører deg lenge nok som om du var en "tøffing"...

Om du er deprimert og energiløs, og du begynner med positive aktiviteter...

Om du røyker og oppfører deg som en ikkerøyker..

Om du er rusmisbruker og tar på deg en adferd som en idrettsmann...

men en strategi med "fake it until you make it" kan også ha andre konsekvenser. man kan klare å spille flink pike ganske så lenge, men når man først faller - så faller man dypt..

[Gjest Liza i London]

Paa 70-tallet ble det utgitt endel boeker av prof Harold Greenwald om "Valg terapi"

Han underviste ogsaa i Norge, samt en rekke andre land.

Han mente at en faktisk kan "velge aa bli frisk. De psykiske lidelsene, f.eks angst ( samt mange, mange andre) gjoer at man opparbeider et reportoar av kunnskap i rollen som syk, dette er noe man "kan".

derimot har man lite ferdigheter i rollen som frisk. Det er vel dette NHD henviser til ved aa bruke begrepet "fake it"

Men, i foelge Harold, - og han hadde veldig gode resultater, - saa er det viktigste ( og vanskeligste) dette aa faktisk velge hvorvidt man oensker aa bli frisk, med de kostnader det innebarer - og saa opparbeide friske ferdigheter.

Boekene til Harold kan finnes paa et search paa Google. Vaer obs paa at det kommer opp mange henvisninger til prostitusjon...det er fordi han skrev doktorgraden paa dette.

[cathlin]

men en strategi med "fake it until you make it" kan også ha andre konsekvenser. man kan klare å spille flink pike ganske så lenge, men når man først faller - så faller man dypt..

Godt poeng