Har jeg panikkangst eller Asbergers?

[Sommerfugl i vinterland]

Jeg har slitt med depresjon og angst, i allefall trodde jeg det var det, siden i sommer,(og sannsynligvis siden jeg var rundt 5-6 år) og har nå vært hos en psykolog som etter 45 minutters samtale valgte å henvise meg videre for utredning av asbergers syndrom. Skjønner ikke helt hvilket grunnlag han har for dette, men lurer på om det kan være fordi jeg har hatt få venner, selv om jeg alltid har hatt noen.

Mitt grunnlag for å tro at det er en form for angst er at jeg får anfall med hyperventilering, pustevansker, frykt/ønske om død, må ha gardinene lukket under anfall, blir "lam" får svettetokter, prikking i ansikt og armer, klør i hodebunn, ukontrollert gråt/hiksting. Anfallene varer i 30-50 minutter. Anfallene kommer som lyn fra klar himmel, og gjør hverdagen problematisk.

Tror moren min har angst også, men hun har aldri snakket om det, men hun får plutselig nok hvis vi har vært i byen og slikt. Må hjem med en gang. Akkurat slik jeg føler det hvis jeg er alene i byen. Går kun inn i de "trygge" butikkene, helt til jeg plutselig bare må gå derfra, må ofte legge fra meg ting jeg skulle til å kjøpe og bare gå ut. (Er nesten redd for å bli tatt som butikktyv siden jeg ofte bare må gå ut. Heldigvis er dette hobbybutikker som arrangerer treff og samlinger som jeg har vært på noen ganger, slik at de fleste som jobber der vet hvem jeg er og at jeg ikke er en tyv. Noen av dem vet om anfallene mine også siden det også har skjedd der.)

Dette med at jeg må gå er noe som har blitt forsterket kraftig det siste 1,5 året. Før kunne jeg tilbringe timer i byen uten å få slike anfall, nå kan jeg være i en butikk i maks en halv time før jeg hyperventilerer. (Det er samme om det er kaldt eller varmt der også.)

Jeg jobber for tiden i et vikariat i barnehage, men er nå sykmeldt resten av vikariatet pga dette. Ikke akkurat gode utsikter til ny jobb med det fraværet jeg har nå, men kan jo ikke akkurat noe for det.

Har fått anfall på jobben også, men de tror ikke på meg, så jeg har ikke fått gå hjem. Ikke så gøy å få et slikt anfall foran et barn på 3-4 år. De blir jo fryktelig usikre når en voksen gråter når de har grunn til det, hva må vel tankene deres bli når en voksen plutselig begynner å sjelve og hive etter pusten og gråte ukontrollert, enda så tok det 3 mnd før legen gav meg full sykemelding.

Inkluderende arbeidsliv ja, fint det, men de glemte at det skulle være trygge voksne i en barnehage ikke "nutcases" som ikke klarer å skjule sykdommen. Det er ikke bare å gå fra en unge på stellebordet eller når man sitter og holder på med en aktivitet eller er på tur med små barn. De trenger at man er der for dem.

Har Asbergers noen synonyme trekk med angst/depresjon siden han ville utrede meg for det? Jeg har tidligere fått diagnose MBD etter diagnosekriteriene i 1983, dette har jeg visst vokst av meg. Har MBD og Asbergers mange likhetstrekk?

Jeg har en forestilling om at "folk" med Asbergers er sånne som ikke tar hensyn til andre og knuser ting og ikke snakker ordentlig og slikt. Er jeg helt på jordet? Jeg har nemlig ingen slike symtomer. Knuste vel et kjøkkenglass ved et uhell engang, men tror aldri jeg har ødelagt noe annet. Jeg har heller ikke manglende evne til empati eller overdreven empati som jeg også har hørt at de med Asbergers kan ha.

Jeg syns det er fryktelig ressursmisbruk å skulle bruke tid på å utrede dette da jeg er ganske sikker i min sak på at jeg lider av en eller annen form for angst.

Dette ble litt rotete, men håper du skjønner hva jeg mener likevel. Prøvde å flytte noe av teksten, men da kom det på helt feil sted fordi rullefeltet flyttet seg så fort. Håper det likevel er forståelig, ellers så skal jeg prøve å utrykke meg klarere senere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er meget sannsynlig at du har panikklidelse. Dette kan behandles med SSRI og kognitiv terapi.

Jeg kan ikke se at det er noe i det du skriver som peker mot Asperger. Det betyr ikke at jeg utelukker diagnosen, men du gir ingen opplysninger som får meg til å tenke på Asperger.