sosial angst

[Gjest cema]

Så en venninne gå på den andre siden av veien i dag. Jeg gikk ikke bort til henne...er kjempetrist akkurat nå...sånne episoder føles som et nederlag. Av og til har jeg lyst til å bryte kontakten, fordi det er så vanskelig å forholde seg til å møte den andre.. Hvis jeg skal fortsette å ha kontakt må jeg fortelle mer om hva som er problemet, og det vet jeg ikke om jeg er motivert for. Når jeg tenker på det kjenner jeg en stor motvilje. Er det noen som har noen gode råd, når man er i en sånn situasjon?

[Gjest Ellipse]

Huff, jeg skjønner at dette er et stort problem for deg. Sliter selv en del med sosial angst. Det jeg har erfart er at det bare blir verre og verre hvis du isolerer deg. Viktig å kjempe i mot angsten i stedet. Men ikke vær så hard mot deg selv. Sett deg små mål i begynnelsen, som å hilse på naboen eller ekspeditøren på en butikk for eksempel. Etter endt dag, skriv ned alt det positive du kommer på. Har du en ekstremt dårlig dag, kan det positive være at du likevel holdt ut;) Og husk, selv om alt føles tungt: du ska få en dag i mårå...

PS: Kognitiv terapi(eventuel kombinert med medisin)har vist seg å kunne hjelpe en del med sosial angst.

*Klem*

[Gjest sm29]

Mitt råd til deg er å forsøke å holde kontakten med dine venner.

Jeg orket ikke å holde kontakten med mine,det er virkelig ikke å anbefale.

Hver gang jeg skal uy av huset er jeg redd for å treffe på noen av de...skammer meg over å ha brutt med de.