Om selvoppfyllende profetier

[Gjest ikke akkurat nå]

Noen ganger blir jeg skremt av hvordan diagnoser og prognoser presenteres på en måte som gjør dem godt egnet til å bli selvoppfyllende profetier.

Møtte i dag en som nettopp hadde besøkt sin søster som for tiden er innlagt på en anerkjent psykiatrisk klinikk. Søsteren hadde fått beskjed om at hun hadde bipolar lidelse type 2. Som følge av dette ble det sagt at hun i fremtiden burde skjermes fra alle konflikter, (deriblant bryte med sine foreldre), hun skulle ha lite utfordringer (neppe ut i jobb igjen), hun var blitt fritatt fra fysisk trening siden hun var så anspent i kroppen , og den betydelige overvekten skulle man ikke gjøre noe forsøk på å redusere. Det hele ble fremstilt som at hun nå hadde fått en svært alvorlig diagnose, og at dette ville få avgjørende betydning for hele hennes fremtid i begrensende retning.

(Det hører med til historien at vedkommende aldri har vært hypoman eller hatt noen form for hektiske perioder, men derimot har hatt en tendens til depresjon og regresjon i forbindelse med dette,)

Jeg får fnatt av slike fremstillinger, og tenker tilbake på da jeg for snart 20 år siden ble vurdert av professor Kernberg (som var kommet helt fra USA for å undervise og imponere norske psykiatere), og han fant at jeg hadde alvorlig psykopatologi grensenende mot schizofreni, at jeg hadde lav IQ og lite utviklingsmuligheter slik at han anbefalte behandlende psykiater å innse at det var lite håp for at jeg kunne få et normalt liv.

Noen måneder senere sluttet jeg i behandling, reiste deretter noen måneder til London og studerte språk (snill pappa som gjerne betalte for at datteren ikke oppholdt seg på psykiatrisk sykehus), deretter begynte jeg å jobbe i byggebransjen og i løpet av et par år var jeg byggeleder for store byggeprosjekter og hadde ansvar for økonomistyring av flere hundre millioner.

Det var bra at ikke ledere i byggebransjen hadde like liten tiltro til mine ressurser som den store professoren fra USA...

Poenget med dette innlegget er at det er grenser for hvor mye man kan slutte fra nåtid og inn i fremtiden, og at pasienters symptomer må forstås innenfor den rammen de presenteres.

[Melba1365380968]

Hear, hear! Bra du skrev dette innlegget, dette gir oss alle håp! Tusen takk!

(påminnelse til meg selv: uansett hvor svart det ser ut, og hvor lite det går rundt i mitt svært høyt utdannete hode med ptsd akkurat idag, så trenger det ikke være sånn til evig tid.... heldigvis)

[Gjest milliee]

Vet ikke helt om jeg tror på at innlegget ditt er sant, fordi jeg har selv diagnosen bipolar lidelse, min mor hadde den, har venner med den, og jeg har gått i gruppe sammen med andre bipolare (psykoedukasjonskurs), og det er overhodet IKKE sånn vi blir behandlet eller rådet til å føre våre liv...

Bipolare er ikke rådet til å leve sine liv som skjøre dukker, noe som det virker til at du tror.

Litt god fantasti på deg?

[Gjest ikke akkurat nå]

Vet ikke helt om jeg tror på at innlegget ditt er sant, fordi jeg har selv diagnosen bipolar lidelse, min mor hadde den, har venner med den, og jeg har gått i gruppe sammen med andre bipolare (psykoedukasjonskurs), og det er overhodet IKKE sånn vi blir behandlet eller rådet til å føre våre liv...

Bipolare er ikke rådet til å leve sine liv som skjøre dukker, noe som det virker til at du tror.

Litt god fantasti på deg?

Dette er ikke fantasi. Hele poenget mitt var jo at jeg reagerte på hvordan dette var blitt fremstilt i en helt konkret situasjon denne uken.

Synes forøvrig det er grovt å beskylde andre for å lyve.

[Gjest milliee]

Dette er ikke fantasi. Hele poenget mitt var jo at jeg reagerte på hvordan dette var blitt fremstilt i en helt konkret situasjon denne uken.

Synes forøvrig det er grovt å beskylde andre for å lyve.

Du får bare synes det er så grovt du vil, jeg har store problemer med å ta dette seriøst:

"Søsteren hadde fått beskjed om at hun hadde bipolar lidelse type 2. Som følge av dette ble det sagt at hun i fremtiden burde skjermes fra alle konflikter, (deriblant bryte med sine foreldre), hun skulle ha lite utfordringer (neppe ut i jobb igjen), hun var blitt fritatt fra fysisk trening siden hun var så anspent i kroppen , og den betydelige overvekten skulle man ikke gjøre noe forsøk på å redusere. Det hele ble fremstilt som at hun nå hadde fått en svært alvorlig diagnose, og at dette ville få avgjørende betydning for hele hennes fremtid i begrensende retning."

Bipolar lidelse er en alvorlig lidelse, men en får høre at en kan ha et helt normalt liv.

Så at en skal bryte med foreldrene, ikke jobbe, ikke trene, være overvektig blabla pga den diangnosen høres sprøtt ut.

Hvilken anerkjent klinikk er det snakk om?

Dessuten har behandlere taushetsplikt.

Kanskje hun er sliten og derfor fremlegger det slik for å få fred (?) bare tanke. For dette hørtes litt rart ut.

[Gjest ikke akkurat nå]

Du får bare synes det er så grovt du vil, jeg har store problemer med å ta dette seriøst:

"Søsteren hadde fått beskjed om at hun hadde bipolar lidelse type 2. Som følge av dette ble det sagt at hun i fremtiden burde skjermes fra alle konflikter, (deriblant bryte med sine foreldre), hun skulle ha lite utfordringer (neppe ut i jobb igjen), hun var blitt fritatt fra fysisk trening siden hun var så anspent i kroppen , og den betydelige overvekten skulle man ikke gjøre noe forsøk på å redusere. Det hele ble fremstilt som at hun nå hadde fått en svært alvorlig diagnose, og at dette ville få avgjørende betydning for hele hennes fremtid i begrensende retning."

Bipolar lidelse er en alvorlig lidelse, men en får høre at en kan ha et helt normalt liv.

Så at en skal bryte med foreldrene, ikke jobbe, ikke trene, være overvektig blabla pga den diangnosen høres sprøtt ut.

Hvilken anerkjent klinikk er det snakk om?

Dessuten har behandlere taushetsplikt.

Kanskje hun er sliten og derfor fremlegger det slik for å få fred (?) bare tanke. For dette hørtes litt rart ut.

Poenget er at det har blitt fremstilt til både pasienten og hennes søster (delvis av behandlende lege) på denne måten. Det er jo dette jeg kritiserer, nettopp fordi jeg mener det ikke er grunnlag for det som har blitt sagt.

Jeg håper og tror ikke dette er representativt for hvordan dette vanligvis gjøres, men er helt satt ut av hvilke mulige virkninger en slik form for psykiatrisk behandling vil kunne medføre. .

Jeg vil ikke oppgi hvor hun er innlagt, da det vil kunne gjøre situasjonen identifiserbar, noe som selvfølgelig ikke er ønskelig.