Hvilken behandlingsform er dette?

[Gjest Pontiac]

En bekjent av meg fortalte meg noe her om dagen.

Vedkommende har hatt noe depresjoner og har fått tilbud om antideprisiva som vedkommende aldri har villet tatt.

Vedkommende får dog beroligende til bruk etter behov.

H*n fortalte at h*n var tilbudt en behandling for noen år tilbake, legen hadde ringt og sakt at h*n kunne komme på sykehuset men h*n var opptatt med noe og dro ikke.

Der skulle de dope ned vedkommende totalt og etter å ha vært neddopet i en stund skulle de begynne å jobbe opp hjernen igjen. Psyken.

H*n fortalte om to, tre personer h*n kjente som hadde gjort dette og et par av dem hadde vært "helt utafore" i åresvis etterpå.

Hva slags behandling snakker vi om her?

Hvilke sykdommer "krever" denne behandlingsmetoden?

Så vidt jeg vet er vedkommende "kun" vært deprimert og pr tiden så er det uro det er snakk om som holdes i sjakk ved å "leve etter dagsformen".

[Gjest Saigon]

Kan det være elektrosjokk. ECT tror jeg det kalles på fagspråket.

[Gjest Pontiac]

Kan det være elektrosjokk. ECT tror jeg det kalles på fagspråket.

Det kan det være. H*n sa nemmelig også "sånn elektrogreier de drev med i gamle dager".

Skal lese litt om det.

Takk.

[citygirl]

Det kan det være. H*n sa nemmelig også "sånn elektrogreier de drev med i gamle dager".

Skal lese litt om det.

Takk.

ECT er ikke gammeldags. Brukes den dag i dag:-)

[Gjest Pontiac]

ECT er ikke gammeldags. Brukes den dag i dag:-)

Jada, vet da det

Bare skrev hva h*n sa jeg. H*n er ikke den som holder seg orientert eller oppdattert om ting og tang. Var ikke en gang helt sikker på hva det var for noe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok noe som er klekket ut i mannens hode.

[Gjest Pontiac]

Dette er nok noe som er klekket ut i mannens hode.

Hva mener du?

[Gjest Er det]

Er det noen misforståelser her? Enten er misforståelder, eller så er legen veldig syk eller så har mannen mistet litt grepet om virkeligheten.

Han har ikke litt paranoia i tillegg til depresjon kanskje?

[Gjest er det]

Det kan det være. H*n sa nemmelig også "sånn elektrogreier de drev med i gamle dager".

Skal lese litt om det.

Takk.

Det var sikkert det da. ECT. Da legges man jo i narkose, i dag. I "gamle dager" ble det imidlertid gjort uten narkose. I "gamle dager" hendte det også at man behandlet depresjoner med insulinsjokk, da mistet man vel også bevisstheten for en stund så vidt jeg vet, men denne behandlingen nyttes ikke i dag.

[Gjest Pontiac]

Er det noen misforståelser her? Enten er misforståelder, eller så er legen veldig syk eller så har mannen mistet litt grepet om virkeligheten.

Han har ikke litt paranoia i tillegg til depresjon kanskje?

Misforståelse mellom legen og vedkommende jeg prater om mener du?

Det er jo kort fortalt det jeg kom frem med her, bare en kjapp bakgrunnsinformasjon.

Jeg er interessert i å vite hva det kan være for noe da vedkommende selv ikke er så inni ting og tang og derfor ikke kan forklare ordentlig.

H*n sier bare "nerver".

Det er ikke alltid like lett å forstå situasjoner og oppførsel for meg som omgås vedkommende og jeg tror kanskje det kunne hjulpet litt for forståelsen for meg å vite litt mer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva mener du?

Det finnes ingen behandling som er slik.

Jeg tror det er noe vedkommende dikter opp som en unnskyldning for seg selv for å ikke ta imot effektiv behandling.

[Gjest Pontiac]

Det finnes ingen behandling som er slik.

Jeg tror det er noe vedkommende dikter opp som en unnskyldning for seg selv for å ikke ta imot effektiv behandling.

Neivel, men kanskje ECT som en nevnte her?

Vedkommende jeg snakker om er ikke flink til å huske og sette seg inn i ting men virker alikavel svært troverdig.

Jeg kunne trenge å vite litt mer siden h*n ikke klarer å fortelle stort om ting og jeg omgås vedkommende mye og kommer opp i situasjoner jeg finner vanskelig å skjønne.

Det størte problemet er å være passiv, h*n skjønner og vil men får ikke til å gjøre noe med noe.

Vil være med, vil liksom, men så er det mye "syting" etterpå at det tok så lang tid at det ikke er noe igjen av dagen osv.

Vedkommende må ha ting "helt på sin måte", dvs. fred og ro i et par timer etter h*n har stått opp pga. nerver.

Ikke slik, ikke sånn. Men jeg har også fått vedkommende med på sosiale situasjoner og ting som h*n aldri har gjort før og de fleste ganger har h*n det veldig koselig.

Vedkommende legger også litt dårlige sider på meg. Jeg prøver å forklare ting og tang og h*n vet veldig så godt at jeg er et "snillt" menneske og ikke mener noe vondt, tvert i mot, alikavel så hører jeg innimellom at jeg er ute etter å "straffe", "ta igjen" ol. sider som jo er svært lite sjarmerende.

Utover de "utbruddene" der er h*n veldig, veldig snill, alltid blid og rolig.

Som oftest sier h*n at jeg er så vidsynt og klok og at jeg er flink til å forklare meg og at vedkommende selv ikke er i nærheten så klok og derfor ikke klarer ting like bra som meg.

Vedkommende kan glatt sitte hele dagen etter jobb på soffan og drikke kaffe og røyke.

Kanskje en liten tur ut på lørdag og handle mat men da bør det være med et kaffebesøk. Resten av lørdagen kan h*n glatt sitte på samme sted i soffan. Søndagen likeså.

Jeg prøver å få vedkommende til å vurdere å kutte tobakken, men det kan jo hende at h*n kommer til dårlige dager og da er h*n redd for å sprekke så derfor prøver vedkommende heller ikke.

Jeg spør om vedkommende kunne tenke seg å begynne å trene, bare for å komme litt i form, men det har vedkommende gjort når h*n var yngre så det er h*n ferdig med.

Vedkommende tar aldri iniativ til noe, men kan gjerne klage på mangelen av de tingene.

Jeg prøver å få vedkommende til å skjønne at h*n må ta i litt selv også, at det ikke er så lett å alltid skulle si hva vi skal gjøre og spesiellt ikke siden det gjerne blir syting etterpå at dagen er borte, en skulle hatt ryddet hjemme i steden ol.

Jeg begynner å bli svært sliten av dette og ser snart ingen energi igjen hos meg selv til å holde saker i gang hos vedkommende.

Å vite akkurat hva h*n slet med hadde kanskje hjulpet å forstå hvorfor ting er slik og hvordan jeg kan forholde meg aller best til det for å få tidene vi er sammen til å bli best og kosligst mulig.

Slik ting er nå så prøver jeg å få vedkommende til å skjønne at det går ann å bruke litt ord for å forklare dagsformen sin, at jeg ikke klarer å lese bobla over hodet.

Jeg prøver også å få vedkommende til å forstå at det er greit å ha dårlige dager og ikke orke noe men at når man har gode dager så bør man være voksen nok til å prøve å ta i et tak, både for å få litt input utenfra, litt mer positiv energi ol. både for seg selv og de h*n har valgt å omgås den dagen.