Sliten og frustrert

[Ronja81]

Jeg er en jente i 20- årene, med en flott familie, fast jobb og venner jeg kan stole på. Jeg har ikke kjæreste, og heller ikke barn. Så lenge jeg kan huske, har jeg vært plaget med tunge tanker, og nå vet jeg ikke hvor lenge jeg kan orke å kjempe slik mot meg selv som jeg føler at jeg gjør nå. En av mine beste venner, er ekskjæresten min, som det ble slutt med for mange år siden, og som jeg fremdeles sørger over å ha mistet som kjæreste. Det gjør vondt å ha han så nær, men jeg greier likevel ikke å gi slipp... Jeg har en familie, som pga ytre omstendigheter har vært mer eller mindre i krise i lang tid nå... Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke greier å stille opp for dem, og for at jeg mesteparten av tiden er irritabel og sint. Jeg er fryktelig gla i dem alle, men jeg greier ikke å vise dem det slik jeg skulle ønske. Jeg sover mye av tiden, og føler meg egoistisk og lat, og jeg kan ikke fortelle dette til noen, for hva om det bare er jeg som burde ta meg sammen? Det føles som jeg burde greie å gjøre det, men så ligger irritasjonen og ubehaget og murrer i magen, og jeg gir etter for det... Jeg vil helst være alene mye av tiden, og jeg er redd for at vennene mine snart tenker at jeg ikke er verdt det lenger... I tillegg er jeg sjenert, og kvier meg for å komme i kontakt med nye mennesker. Alt er liksom så mørkt og tungt.. Og mitt høyeste ønske nå, er å finne noen å elske, og stifte familie med, men jeg har mistet troen på at det også skal skje, og ser framover på uendelig mange mørke dager... Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver, men kanskje jeg bare trengte å få det ut, og kanskje noen kan hjelpe meg med å se en vei videre? Jeg vil så gjerne tro at livet kan være bedre enn dette...

[Gjest Jente31]

Hei, For meg høres det ut som du er sliten og/eller deprimert. Og da er det ikke bare å ta seg sammen. Jeg har vært/er gjennom noe lignende selv, og kjenner meg i gjen i mye av det du skriver.

Du sørger over eks kjæresten din, som du i tillegg har i din nærmeste omgangskrets, familien din går igjennom en krise, du er sliten, sover mye, vil være mye alene, har negative/håpløse tanker om fremtiden osv.

Jeg vil anbefale deg å ta en tur til fast legen. Dette synes jeg ikke du må slite med alene. Det finnes god hjelp.