ANGST!

[Gjest sm29]

Jeg har så mye angst at det nesten blir komisk.

Jeg gjemmer meg når jeg ser postmannen...kryper langs gulvet når biler paserer huset mitt.

Telefonen har jeg skrudd av for flere dager siden.

Har heller ikke turt å møte opp til timene hos psykologen på en stund.

Åpner ikke opp når psykepleier kommer..

Kanskje på tide å øke dosen med cipralex og tolvon?

jeg må jo bare le av meg selv,jeg som hadde bestemt meg for å bli bra....

kanskje senere?

[liljensverden]

jeg gjemte meg også for postmannen i dag. Og samtalen med den psykiatriske sykepleieren møtte jeg aldri opp på...

HATER ANGST!!

[Gjest sm29]

jeg gjemte meg også for postmannen i dag. Og samtalen med den psykiatriske sykepleieren møtte jeg aldri opp på...

HATER ANGST!!

Det er jo litt vittig også

Jeg kryper nå rundt på gulvet mitt,holdt pusten når psykepleier

ringte på.

På dager med angst er postbudet livsfarlige:(

Hvor er tilfluktskjellern når man trenger den?(kan jo sperre angsten inne)

[liljensverden]

Det er jo litt vittig også

Jeg kryper nå rundt på gulvet mitt,holdt pusten når psykepleier

ringte på.

På dager med angst er postbudet livsfarlige:(

Hvor er tilfluktskjellern når man trenger den?(kan jo sperre angsten inne)

Det lurer jeg på også...

Jeg sniker meg inn på kjøkken, som om det hadde gjort noe om jeg gikk normalt, lissom...? Tragikomisk, men fy fader så vondt det er når det stårt på!

[Gjest sm29]

Det lurer jeg på også...

Jeg sniker meg inn på kjøkken, som om det hadde gjort noe om jeg gikk normalt, lissom...? Tragikomisk, men fy fader så vondt det er når det stårt på!

Det er helt forferdelig.

Aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme over dette.

Når angsten herjer som værst vil jeg ikke fortelle det til behandler...(litt merkelig det der)

kanskje flaut?

[optimisten1365380986]

Høres meget morsomt ut ja .

Men tror det kan bli litt kjedelig i lengden?

Du minner meg om slik min mor var. Jeg måtte gjemme meg under kjøkkenbenken sammen med henne i perioder når hun var syk. Egentlig litt komisk ja, når du sier det. Har heldigvis aldri blitt så ille selv, men så er nå jeg så godt medisinert at jeg ville ikke ha reagert om selveste kongen kom på besøk.....

Håper du kommer deg ut av huset og at det blir ok å møte folk igjen. Medisiner er noen "forferdelige greier", men må man, så må man!

[Gjest sm29]

Høres meget morsomt ut ja .

Men tror det kan bli litt kjedelig i lengden?

Du minner meg om slik min mor var. Jeg måtte gjemme meg under kjøkkenbenken sammen med henne i perioder når hun var syk. Egentlig litt komisk ja, når du sier det. Har heldigvis aldri blitt så ille selv, men så er nå jeg så godt medisinert at jeg ville ikke ha reagert om selveste kongen kom på besøk.....

Håper du kommer deg ut av huset og at det blir ok å møte folk igjen. Medisiner er noen "forferdelige greier", men må man, så må man!

Herregud så rare vi er;)

Kongen ville nok følt seg lite betydningsfull hos oss begge.

Den ene sløv og den andre besvimt av skrekk.

men det må ha vært hardt for deg å ha en mor med så sterk angst.

[optimisten1365380986]

Herregud så rare vi er;)

Kongen ville nok følt seg lite betydningsfull hos oss begge.

Den ene sløv og den andre besvimt av skrekk.

men det må ha vært hardt for deg å ha en mor med så sterk angst.

Ja, vi er rare alle sammen .

Min mor var som dette i perioder, men innimellom var hun over-sosial og var med på alt. Husker solen skinte når hun var normal og vi kunne leve et mere vanlig liv. Tror ikke dette har satt noen spor hos meg, annet enn, at jeg forstår at mennesker kan ha problemer også på det psykiske området, og at dette må taes på alvor.

Heldigvis får vi medisiner også nå da, det gjorde ikke min mor, hun har enda ikke greid å søke hjelp og sitter der bak gardinen. All verdens overtalelseskunnskaper greier å overtale henne til å gå til legen. Men det er jo hennes valg. Et liv under kjøkkenbenken er jo også et slags liv