Stagnert

[Maritt]

Jeg er 26 år og så forbannet "vellykket", har alle de ytre forutsetningene i orden; mange evner, venner,utseende, god jobb.. og en god porsjon forventningspress som kommer fra meg selv så vel som alle andre. Mine egne krav gjør at jeg hele tiden opplever nederlag. Selv om min fornuft sier at jeg er mer enn bra nok, har jeg hele tiden den klumpen i magen om ikke å lykkes. Dette går like mye på sosiale ting som rent tekniske. I et forsøk på å tilfredsstille alt og alle, distanserer jeg meg fra mine egne behov, og jeg har på et tidspunkt mistet meg selv. Den energien og pågangslysten jeg hadde er borte. Jeg er blitt kald, likegyldig og kan sitte i dager uten å gjøre noenting. Fremtiden min har liksom forsvunnet litt under meg, men jeg har ikke mot til å komme meg videre.

Det værste er at jeg føler det er litt godt, at jeg ikke gjør så mye for å forhindre dette -kan det være noe jeg trenger? Det er mange motstridende følelser.. eller kanskje værst; denne likegyldigheten. Jeg vet ikke.

[Gjest pausemusikk]

Det kan være noe du trenger ja. Rett og slett ta en pause. Kanskje det er nå du innser at du må ta hensyn til deg selv og DINE følelser. Ikke tilfredsstille alle andres "krav" og ikke minst dine egne krav. Det er vel kroppen som sier ifra:).

Det samme har skjedd med meg, og jeg har vært sykemeldt i 2 uker og ikke gjort annet enn å sove, trene, kose meg og tenke over livet og hva jeg vil videre. Kun tatt hensyn til meg selv. Det er deilig!!

Ikke se det som negativt, så lenge du ikke blir værende for lenge i en passiv tilværelse:=)

[lof]

Hei

Den største kilden til såkalt 'utbrentehet' er at forkjellen mellom forventning (fra deg selv og andre) og prestasjon er for stor. Det enkleste er å minske forventningene til seg selv. Klarer du det er du langt på vei. Ellers kan du søke på nettet om 'flinke jenter' som blir utbrent. Vet at det finnes to svenske jenter som har skrevet en del om dette.