xanor - sosialangst

[Gjest anobody]

er det noen som vet om xanor kan hjelpe på sosial angst?

Blir man trett av xanor?

[Farmer]

Ja, Xanor kan hjelpe på sosial angst. Det kan hjelpe på alle typer angst. Det kan forøvrig alle de andre benzodiazepin-preparatene også (Valium, Rivotril, Sobril etc.), ikke bare Xanor.

Hvorfor er det akkurat Xanor du spør om?

Om man blir trett av dem avhenger av dosen. Det er mest vanlig første gangene man tar dem.

Vil tilføye at det ikke alltid er så lurt å bare bruke benzodiazepiner som hjelp til sosial angst, da det fort kan bli en uheldig trygghetsstrategi man blir dønn avhengig av.

At sånne piller er vanedannende regner jeg med at du vet.

Du kan jo tenke på kognitiv terapi mot sosial angst også. Helst individuell kognitiv terapi tror jeg.

[Gjest anobody]

Ja, Xanor kan hjelpe på sosial angst. Det kan hjelpe på alle typer angst. Det kan forøvrig alle de andre benzodiazepin-preparatene også (Valium, Rivotril, Sobril etc.), ikke bare Xanor.

Hvorfor er det akkurat Xanor du spør om?

Om man blir trett av dem avhenger av dosen. Det er mest vanlig første gangene man tar dem.

Vil tilføye at det ikke alltid er så lurt å bare bruke benzodiazepiner som hjelp til sosial angst, da det fort kan bli en uheldig trygghetsstrategi man blir dønn avhengig av.

At sånne piller er vanedannende regner jeg med at du vet.

Du kan jo tenke på kognitiv terapi mot sosial angst også. Helst individuell kognitiv terapi tror jeg.

bruker litt valium,og har gjort det i veldig mange år(over 20),og er selvsagt avhengig. Bruker ca 10 mg daglig, så jeg er avhengig av benzo og kommer til å være det resten av livet. De har hjulpet meg mellom så mye at jeg legger dem ikke frivillig fra meg. Hadde det ikke vært for dem hadde livet stoppet opp for mange, mange år siden. Etter at jeg brukte cipralex (som jeg fikk panikkanfall av) har jeg brukt 3/4 ( 0,5 mg) xanor i tillegg til 10 mg valium. Sliter veldig etter den ciopralex seponeringen, Fikk en alvorlig depresjon også, som har satt meg veldig tilbake i angstmestring. Så jeg må begynne på et annet AD enn ssri, og det tar jo ikke angst. Derfor jeg vurderer å bruke xanor mot sosialangst og panikkangst i tilegg til et annet AD. Panikkangst vet jeg jo at de hjelper mot,men ville høre om noen hadde erfaring med dem ang. sosial angst.

[Farmer]

bruker litt valium,og har gjort det i veldig mange år(over 20),og er selvsagt avhengig. Bruker ca 10 mg daglig, så jeg er avhengig av benzo og kommer til å være det resten av livet. De har hjulpet meg mellom så mye at jeg legger dem ikke frivillig fra meg. Hadde det ikke vært for dem hadde livet stoppet opp for mange, mange år siden. Etter at jeg brukte cipralex (som jeg fikk panikkanfall av) har jeg brukt 3/4 ( 0,5 mg) xanor i tillegg til 10 mg valium. Sliter veldig etter den ciopralex seponeringen, Fikk en alvorlig depresjon også, som har satt meg veldig tilbake i angstmestring. Så jeg må begynne på et annet AD enn ssri, og det tar jo ikke angst. Derfor jeg vurderer å bruke xanor mot sosialangst og panikkangst i tilegg til et annet AD. Panikkangst vet jeg jo at de hjelper mot,men ville høre om noen hadde erfaring med dem ang. sosial angst.

Ok. Hadde du tenkt å bytte ut Valium med Xanor, eller bruke begge deler.

Har brukt benzodiazepiner i mange år nå jeg også (12 år).

Fra 1995 til 2001 brukte jeg Stesolid, og så bodde jeg et par år i Svergie 2001-2003, og da brukte jeg Temesta (et annet benzo som ikke finnes i Norge) som jeg syns virka kjempebra.

Når jeg flytta tilbake til Norge igjen i 2003 gikk jeg over til Xanor, som legen mente var det beste.

Gjennom mange år med en angstlidelse (GAD + en del sosialangst også)har jeg brukt ganske mange forskjellige AD medisiner også. Sist brukt Aurorix og Tolvon.

[Gjest 8877]

Ok. Hadde du tenkt å bytte ut Valium med Xanor, eller bruke begge deler.

Har brukt benzodiazepiner i mange år nå jeg også (12 år).

Fra 1995 til 2001 brukte jeg Stesolid, og så bodde jeg et par år i Svergie 2001-2003, og da brukte jeg Temesta (et annet benzo som ikke finnes i Norge) som jeg syns virka kjempebra.

Når jeg flytta tilbake til Norge igjen i 2003 gikk jeg over til Xanor, som legen mente var det beste.

Gjennom mange år med en angstlidelse (GAD + en del sosialangst også)har jeg brukt ganske mange forskjellige AD medisiner også. Sist brukt Aurorix og Tolvon.

hjalp aurorix og tolvon da.? Jeg har og vurdert å prøve det.

Jeg har og slitt med somatisert GAD (svimmlehet, energiløshet, generell uvelhet og kvalme) og sosial angst siden 1994. Legen mente sosial angsten var et utslag av gad, men jeg blir svimlere og eklere sammen med andre mennesker når jeg må mobilisere. ellers så har jeg alltid vært glad i andre mennesker rundt meg, men aner ikke helt hva som skjer. Det er helst face to face. Klarer meg bra i folkemengder.

Har tenkt på å prøve aurorix igjen jeg og. Fikk panikklidelse og depresjon som tilleggs plager på grunn av cipralex. Iallefall var det utslagsgivende. Panikkanfallene fikk jeg når jeg gikk på dem, depresjonen fikk jeg da jeg seponerte. Og den deprejonen har aldri gitt seg. Sluttet på cipralex i mai/juni. Fikk panikkanfall da jeg kjørte bil, noe som har gitt meg helt skrekk for bilkjøring,og også som passajsjer?? angsten styrer meg helt på det planet.

Derfor jeg har tenkt på aurorix som har minst bivirkninger.Men for å holde den sosialangsten og panikkangsten i sjakk må jeg bruke benzo. Derfor jeg spurte om din erfaring med xanor.

Tåler dårlig ad. Og tør ikke mer ssri, men jeg orker ikke ha det slik som nå. Jeg går til grunne. er ikke så erfaren i depresjonens verden, men det tar all kraft fra meg. Og så er jeg så innmari redd jeg sjal bli som dette resten av livet. Førvar jeg er fighter mot angsten men det er liksom tatt fra meg med denne deprejonen.

Bruker du ikke benzo daglig? synes du xanor er bedre og er det ok og bare ta den av og til.? Jeg bruker desverre daglig, men den har hjulpet meg masse. Så jeg aksepterer min avhengighet. Men er redd for å øke. Vil holde meg på terapautisk dose.

[Farmer]

hjalp aurorix og tolvon da.? Jeg har og vurdert å prøve det.

Jeg har og slitt med somatisert GAD (svimmlehet, energiløshet, generell uvelhet og kvalme) og sosial angst siden 1994. Legen mente sosial angsten var et utslag av gad, men jeg blir svimlere og eklere sammen med andre mennesker når jeg må mobilisere. ellers så har jeg alltid vært glad i andre mennesker rundt meg, men aner ikke helt hva som skjer. Det er helst face to face. Klarer meg bra i folkemengder.

Har tenkt på å prøve aurorix igjen jeg og. Fikk panikklidelse og depresjon som tilleggs plager på grunn av cipralex. Iallefall var det utslagsgivende. Panikkanfallene fikk jeg når jeg gikk på dem, depresjonen fikk jeg da jeg seponerte. Og den deprejonen har aldri gitt seg. Sluttet på cipralex i mai/juni. Fikk panikkanfall da jeg kjørte bil, noe som har gitt meg helt skrekk for bilkjøring,og også som passajsjer?? angsten styrer meg helt på det planet.

Derfor jeg har tenkt på aurorix som har minst bivirkninger.Men for å holde den sosialangsten og panikkangsten i sjakk må jeg bruke benzo. Derfor jeg spurte om din erfaring med xanor.

Tåler dårlig ad. Og tør ikke mer ssri, men jeg orker ikke ha det slik som nå. Jeg går til grunne. er ikke så erfaren i depresjonens verden, men det tar all kraft fra meg. Og så er jeg så innmari redd jeg sjal bli som dette resten av livet. Førvar jeg er fighter mot angsten men det er liksom tatt fra meg med denne deprejonen.

Bruker du ikke benzo daglig? synes du xanor er bedre og er det ok og bare ta den av og til.? Jeg bruker desverre daglig, men den har hjulpet meg masse. Så jeg aksepterer min avhengighet. Men er redd for å øke. Vil holde meg på terapautisk dose.

Nei, det er helt forferdelig å være rådløs når man har det sånn som du beskriver.

Har det sånn jevnlig jeg også desverre.

Jeg syns Aurorix hjalp veldig bra i begynnelsen. Ingen bivirknigner, og jeg fikk sånn energi og vilje, og humøret mitt ble virkelig løftet opp.

(Jeg lurte faktisk på hva disse pillene egentlig inneholdt!)

Jeg fikk gjort en hel masse.

Og et års tid syns jeg de virket veldig bra også (denne "overenergien" stabiliserte seg naturligvis), men så plutselig var det som om de virket dårligere, og tilslutt ikke i det hele tatt. Jeg følte meg stadig mer deprimert igjen, fikk mer angst oftere, mer sosial angst osv. Tok dette opp med legen, som ba meg trappe de ned og slutte med dem. Men han tilbød ikke noe annet medikament istedet.

Antageligvis fordi jeg har prøvd så mye annet før (Seroxat, Buspar, Sarotex, Cipralex, Efexor, Remeron, etc.).

Men Aurorix var enkelt å trappe ned syns jeg, ingen seponeringsvansker. Og jeg brukte 900 mg/døgn.

Av de AD jeg har prøvd syns jeg Efexor har vært det desidert værste, tett etterfulgt av Cipralex og Seroxat.

Men de andre har jeg ikke hatt noen nevneverdige plager av.

Men jeg har aldri hatt noen effekt av de medisinene heller (bortsett fra Aurorix ett års tid).

Tolvon begynte jeg å bruke sent i fjor pga søvnvanskene mine. Og skulle de virke godt på angsten også ville jeg tatt det som en kjærkommen bonus.

Men den søvndyssende (bi)virkningen forsvant fort, etterhvert som jeg økte og økte dosen. Ikke fikk jeg mindre angst heller (enda det sto i pakningsvedlegget at de virka angstdempende!). Og når jeg tok 120 mg, og hverken var trøtt eller hadde mindre angst, så gav jeg opp dem etter en tid også. Var ferdig med dem i forrige uke. Jeg hadde dog ingen bivirkninger eller seponeringsproblemer av Tolvon. Bare mangel på effekt.

Grunnen til at jeg ville prøve Tolvon var fordi jeg ikke lenger ønsket å bruke Stilnoct (en sovemedisin) fast lenger.

Så nå er det bare Xanor igjen.

Jeg bruker dem så og si daglig jeg også. Tar 1 tablett à 1 mg ved behov 1-2 ganger daglig. Noen ganger deler jeg pillene og bare tar en halv også. Men det kan være perioder jeg ikke tar dem daglig også. Plutselig kan det skje at jeg bare har brukt 3 tabletter i uka en stund, så kommer en dårligere periode igjen og jeg tar dem så og si daglig igjen. Det går litt opp og ned m.a.o. Har en pakke med 100 tabletter i 3 måneder.

Jeg syns ikke Xanor virker hverken dårligere eller bedre enn Valium (som jeg har brukt før), så for meg har de igrunn den samme virkningen.

Men som jeg sa i forrige innlegg syns jeg Temesta 1 mg fungerte aller best. Men de finnes ikke i Norge, det var i Svergie jeg brukte dem.

Min sosiale angst er også en konsekvens av min generelle angst. Og det sier seg jo selv litt også; har man mye angst og spenninger i kroppen er det jo ubehagelig å være blandt folk (og _spesiellt_ face to face!!), for jeg blir jo redd for at de skal se det på meg og jeg ønsker ikke akkurat å få all fokus på meg selv da.

Så sosial angst er ikke min grunnlidelse, men en konsekvens av den generaliserte angsten (GAD), som er grunnlidelsen hos meg.

Fikk dette forklart av psykiater etter at jeg hadde gått i kognitiv gruppeterapi for mennesker med sosial angst (som ikke var særlig vellykket).

Og akkurat nå har jeg ikke særlig mange idéer om hva jeg bør gjøre, og ikke aner jeg hva jeg skal gjøre, og ofte lurer jeg på hva pokker det er som feiler meg egentlig.

Blir så frustrert!

Nå ble det veldig mye om meg her, men det tar jo ofte tid og ord og fortelle om sine egne erfaringer...

Har du forsøkt TCA antidepressiva noen gang?

Kanskje de hadde hjulpet bedre på deg?

Eller så kan du jo først forsøke med Aurorix og Tolvon for å se åssen det fungerer.

Du burde ta en prat med fastlegen din og høre om TCA og det andre hvertfall.

Nei, jeg får vel gi meg er, begynner å bli langt nå.

Håper du orka å lese helt hit.

Gode ønsker fra

[Gjest farmertoo]

Nei, det er helt forferdelig å være rådløs når man har det sånn som du beskriver.

Har det sånn jevnlig jeg også desverre.

Jeg syns Aurorix hjalp veldig bra i begynnelsen. Ingen bivirknigner, og jeg fikk sånn energi og vilje, og humøret mitt ble virkelig løftet opp.

(Jeg lurte faktisk på hva disse pillene egentlig inneholdt!)

Jeg fikk gjort en hel masse.

Og et års tid syns jeg de virket veldig bra også (denne "overenergien" stabiliserte seg naturligvis), men så plutselig var det som om de virket dårligere, og tilslutt ikke i det hele tatt. Jeg følte meg stadig mer deprimert igjen, fikk mer angst oftere, mer sosial angst osv. Tok dette opp med legen, som ba meg trappe de ned og slutte med dem. Men han tilbød ikke noe annet medikament istedet.

Antageligvis fordi jeg har prøvd så mye annet før (Seroxat, Buspar, Sarotex, Cipralex, Efexor, Remeron, etc.).

Men Aurorix var enkelt å trappe ned syns jeg, ingen seponeringsvansker. Og jeg brukte 900 mg/døgn.

Av de AD jeg har prøvd syns jeg Efexor har vært det desidert værste, tett etterfulgt av Cipralex og Seroxat.

Men de andre har jeg ikke hatt noen nevneverdige plager av.

Men jeg har aldri hatt noen effekt av de medisinene heller (bortsett fra Aurorix ett års tid).

Tolvon begynte jeg å bruke sent i fjor pga søvnvanskene mine. Og skulle de virke godt på angsten også ville jeg tatt det som en kjærkommen bonus.

Men den søvndyssende (bi)virkningen forsvant fort, etterhvert som jeg økte og økte dosen. Ikke fikk jeg mindre angst heller (enda det sto i pakningsvedlegget at de virka angstdempende!). Og når jeg tok 120 mg, og hverken var trøtt eller hadde mindre angst, så gav jeg opp dem etter en tid også. Var ferdig med dem i forrige uke. Jeg hadde dog ingen bivirkninger eller seponeringsproblemer av Tolvon. Bare mangel på effekt.

Grunnen til at jeg ville prøve Tolvon var fordi jeg ikke lenger ønsket å bruke Stilnoct (en sovemedisin) fast lenger.

Så nå er det bare Xanor igjen.

Jeg bruker dem så og si daglig jeg også. Tar 1 tablett à 1 mg ved behov 1-2 ganger daglig. Noen ganger deler jeg pillene og bare tar en halv også. Men det kan være perioder jeg ikke tar dem daglig også. Plutselig kan det skje at jeg bare har brukt 3 tabletter i uka en stund, så kommer en dårligere periode igjen og jeg tar dem så og si daglig igjen. Det går litt opp og ned m.a.o. Har en pakke med 100 tabletter i 3 måneder.

Jeg syns ikke Xanor virker hverken dårligere eller bedre enn Valium (som jeg har brukt før), så for meg har de igrunn den samme virkningen.

Men som jeg sa i forrige innlegg syns jeg Temesta 1 mg fungerte aller best. Men de finnes ikke i Norge, det var i Svergie jeg brukte dem.

Min sosiale angst er også en konsekvens av min generelle angst. Og det sier seg jo selv litt også; har man mye angst og spenninger i kroppen er det jo ubehagelig å være blandt folk (og _spesiellt_ face to face!!), for jeg blir jo redd for at de skal se det på meg og jeg ønsker ikke akkurat å få all fokus på meg selv da.

Så sosial angst er ikke min grunnlidelse, men en konsekvens av den generaliserte angsten (GAD), som er grunnlidelsen hos meg.

Fikk dette forklart av psykiater etter at jeg hadde gått i kognitiv gruppeterapi for mennesker med sosial angst (som ikke var særlig vellykket).

Og akkurat nå har jeg ikke særlig mange idéer om hva jeg bør gjøre, og ikke aner jeg hva jeg skal gjøre, og ofte lurer jeg på hva pokker det er som feiler meg egentlig.

Blir så frustrert!

Nå ble det veldig mye om meg her, men det tar jo ofte tid og ord og fortelle om sine egne erfaringer...

Har du forsøkt TCA antidepressiva noen gang?

Kanskje de hadde hjulpet bedre på deg?

Eller så kan du jo først forsøke med Aurorix og Tolvon for å se åssen det fungerer.

Du burde ta en prat med fastlegen din og høre om TCA og det andre hvertfall.

Nei, jeg får vel gi meg er, begynner å bli langt nå.

Håper du orka å lese helt hit.

Gode ønsker fra

Takk for svar Farmer, ser ut til at vi har mye samme problem.

Har den generelle angsten vært verst fysisk for deg også??

Har vært slik i 12 år for meg, og hver gang jeg prøver et AD får jeg forverret angst(mer innvendig vondt), og etter seponering får jeg depresjon. Derfor har jeg i denne 12 års perioden "bare" prøvd noen få. Og de fleste var i de første årene. Prøvde seroxat, anafranil, tolvon 3 uker med avsindig hangover, sinequan (fikk angst) , aurorix med for lav dose 2 ganger, en gang med 450 mg og da fikk jeg veldig energi, men også innvendig angst og påfølgende deprejon da jeg sluttet. Men det verste for meg var cipralex, den trigget angsten veldig, gav meg panikkanfall som sagt,og så et h. å komme av. Sliter med den deprejonen ennå etter 8 mnd.Men jeg var også skrudd opp mentalt og hadde det sånn sett veldig bra før jeg trappet ned. Det var disse anfallen som skremte vettet av meg, og som gjorde at jeg ville slutte. Og så seponeringen da, men den visste jeg ikke noe om da jeg gikk på dem.

Så den beste medisinen for meg har vært valium. Kom meg gjennom jobbdager og småunger med valium og vilje som jeg bruker å si.

Siden jeg har så mye seponerings problemer (ender opp med en depresjon hver gang) har jeg tenkt at jeg ikke kommer til å seponere et ad igjen, derfor har jeg bestemt meg for å bruke dem resten av livet dersom noe hjelper. Derfor litt skremmende at effekten ikke varer. Flere som forteller det her.

Og hva gjør en da når seponering for meg alltid ender i en forferdelig depersjon.

Tror vi med somatisert GAD er veldig vare i sentralnervesystemet slik at vi tåler medisiner veldig dårlig. Bivirkninger for oss blir liksom mangedoblet. Så også seponeringen.

Men jeg kan ikke gå å slite lenger med denne depr.og sosialangsten. Det går jo ut over hele familien. Orker ikke være med på noe. Er også veldig plaget med svimmlehet og slapphet for tiden.

Har du og denne svimmelheten og slappheten. og har du hatt noen skikkelig deprejon? Jeg var som sagt en fighter ang. angsten inntil deprejonen tok all energi.

Håper å høre fra deg igen..

[Gjest farmer too]

Takk for svar Farmer, ser ut til at vi har mye samme problem.

Har den generelle angsten vært verst fysisk for deg også??

Har vært slik i 12 år for meg, og hver gang jeg prøver et AD får jeg forverret angst(mer innvendig vondt), og etter seponering får jeg depresjon. Derfor har jeg i denne 12 års perioden "bare" prøvd noen få. Og de fleste var i de første årene. Prøvde seroxat, anafranil, tolvon 3 uker med avsindig hangover, sinequan (fikk angst) , aurorix med for lav dose 2 ganger, en gang med 450 mg og da fikk jeg veldig energi, men også innvendig angst og påfølgende deprejon da jeg sluttet. Men det verste for meg var cipralex, den trigget angsten veldig, gav meg panikkanfall som sagt,og så et h. å komme av. Sliter med den deprejonen ennå etter 8 mnd.Men jeg var også skrudd opp mentalt og hadde det sånn sett veldig bra før jeg trappet ned. Det var disse anfallen som skremte vettet av meg, og som gjorde at jeg ville slutte. Og så seponeringen da, men den visste jeg ikke noe om da jeg gikk på dem.

Så den beste medisinen for meg har vært valium. Kom meg gjennom jobbdager og småunger med valium og vilje som jeg bruker å si.

Siden jeg har så mye seponerings problemer (ender opp med en depresjon hver gang) har jeg tenkt at jeg ikke kommer til å seponere et ad igjen, derfor har jeg bestemt meg for å bruke dem resten av livet dersom noe hjelper. Derfor litt skremmende at effekten ikke varer. Flere som forteller det her.

Og hva gjør en da når seponering for meg alltid ender i en forferdelig depersjon.

Tror vi med somatisert GAD er veldig vare i sentralnervesystemet slik at vi tåler medisiner veldig dårlig. Bivirkninger for oss blir liksom mangedoblet. Så også seponeringen.

Men jeg kan ikke gå å slite lenger med denne depr.og sosialangsten. Det går jo ut over hele familien. Orker ikke være med på noe. Er også veldig plaget med svimmlehet og slapphet for tiden.

Har du og denne svimmelheten og slappheten. og har du hatt noen skikkelig deprejon? Jeg var som sagt en fighter ang. angsten inntil deprejonen tok all energi.

Håper å høre fra deg igen..

glemte å spørre hvordan sarotex var? Har tenkt på den og, men er redd vektøkning og sånn. Har gått opp 10 kilo på de to årene på AD nå, så nå må det være stopp. Slik er jo Aurorix bra.--- og så en ting til : brukte ssri'ene over tid?

Var seponeringen ille for deg og.

[Farmer]

glemte å spørre hvordan sarotex var? Har tenkt på den og, men er redd vektøkning og sånn. Har gått opp 10 kilo på de to årene på AD nå, så nå må det være stopp. Slik er jo Aurorix bra.--- og så en ting til : brukte ssri'ene over tid?

Var seponeringen ille for deg og.

Det er så lenge siden jeg brukte Sarotex, så skal jeg være helt ærlig husker jeg ikke åssen den var. Sarotex var den aller første medisinen jeg prøvde. Rundt 1993 ca.

Jeg merker at angsten også gir meg fysiske symptomer som vond nakke, vonde skuldre og vond rygg. Og ofte en spenningshodepine. Men jeg har aldri vært plaget av svimmelhet. Men føler meg svært ofte energiløs og utslitt. Mest utslitt egentlig.

Og jeg føler meg ganske ofte deprimert også. Hva slags depresjon vet jeg egentlig ikke. Men man blir jo deprimert av å leve et liv fullt med angstplager, det sier seg jo litt selv også.

Jeg føler meg ganske ustabil følelsesmessig sett.

Jeg har som sagt gått på flere SSRI-preparater, og oftest har jeg brukt dem lenge av gangen, over ett år.

Med unntak av Efexor. DEN klarte jeg bare ikke for den var helt forferdelig.

Det samme var Seroxat og Cipralex også, men de holdt jeg ut en stund på hvertfall. Det var forferdelige bivirkninger med både oppstart og seponering med disse tre preparatene, men når jeg vel hadde sluttet med dem følte jeg meg bedre igjen.

Jeg har gått på andre SSRIer også, men husker ikke lenger navnet på alle. Det var noen som bare ga milde bivirkninger også. Men de gav meg heller ikke bedring av tilstanden min, så poenget med å bruke dem ble jo da borte.

[Gjest farmer too]

Det er så lenge siden jeg brukte Sarotex, så skal jeg være helt ærlig husker jeg ikke åssen den var. Sarotex var den aller første medisinen jeg prøvde. Rundt 1993 ca.

Jeg merker at angsten også gir meg fysiske symptomer som vond nakke, vonde skuldre og vond rygg. Og ofte en spenningshodepine. Men jeg har aldri vært plaget av svimmelhet. Men føler meg svært ofte energiløs og utslitt. Mest utslitt egentlig.

Og jeg føler meg ganske ofte deprimert også. Hva slags depresjon vet jeg egentlig ikke. Men man blir jo deprimert av å leve et liv fullt med angstplager, det sier seg jo litt selv også.

Jeg føler meg ganske ustabil følelsesmessig sett.

Jeg har som sagt gått på flere SSRI-preparater, og oftest har jeg brukt dem lenge av gangen, over ett år.

Med unntak av Efexor. DEN klarte jeg bare ikke for den var helt forferdelig.

Det samme var Seroxat og Cipralex også, men de holdt jeg ut en stund på hvertfall. Det var forferdelige bivirkninger med både oppstart og seponering med disse tre preparatene, men når jeg vel hadde sluttet med dem følte jeg meg bedre igjen.

Jeg har gått på andre SSRIer også, men husker ikke lenger navnet på alle. Det var noen som bare ga milde bivirkninger også. Men de gav meg heller ikke bedring av tilstanden min, så poenget med å bruke dem ble jo da borte.

takk for svar! har du prøvd cipramil? Har lurt litt på den og? Har hørt at den er mildere?

Jeg så at du gikk på stor dose aurorix og tolvon. Måtte du opp i stor dose på ssri også??

Jeg er likosm motsatt,kan klare meg med halvparten av det andre bruker??

Aurorix 450 var mer enn nok for meg, og cipralex hadde jeg det best på 4-5 mg. Det var da jeg skulle prøve å øke og også minske jeg fikk disse forferdelige anfallene.Hadde småanfall innimellom,men de var til leve med.

Noen må jo ha 20 mg?? jeg hadde ikke overlevd en sånn dose cipralex tror jeg.

Hvilken doser måtte du bruke?,siden du gikk på så store doser av tolvon og aurorix.

Jeg graver og spør her, for jeg er som sagt på leit etter et ad jeg kan bruke på livstid.

og det skremte meg at litt at aurorix plutselig sluttet å virke.

og så du- Synes du xanor hjelper på depresjon også?? Jeg synes valium har en liten antidepressiv effekt,men varer så altfor kort. De svenske, har du peiling på hvorfor den svenske benzo'en ikke er å få i Norge?? Virker den for bra kanskje. Sannsynligvis:0(

Og så en ting til, når du har brukt benzo så lenge og mest daglig, merker du ikke noen ubehag ved å ikke ta dem noen dager. Jeg tør ikke det jeg, tar fast dose for er redd for abstinenser.

takk for at du svarer meg forresten, er du han eller hun.

jeg er hun, midt i 40.

[Gjest policy]

takk for svar! har du prøvd cipramil? Har lurt litt på den og? Har hørt at den er mildere?

Jeg så at du gikk på stor dose aurorix og tolvon. Måtte du opp i stor dose på ssri også??

Jeg er likosm motsatt,kan klare meg med halvparten av det andre bruker??

Aurorix 450 var mer enn nok for meg, og cipralex hadde jeg det best på 4-5 mg. Det var da jeg skulle prøve å øke og også minske jeg fikk disse forferdelige anfallene.Hadde småanfall innimellom,men de var til leve med.

Noen må jo ha 20 mg?? jeg hadde ikke overlevd en sånn dose cipralex tror jeg.

Hvilken doser måtte du bruke?,siden du gikk på så store doser av tolvon og aurorix.

Jeg graver og spør her, for jeg er som sagt på leit etter et ad jeg kan bruke på livstid.

og det skremte meg at litt at aurorix plutselig sluttet å virke.

og så du- Synes du xanor hjelper på depresjon også?? Jeg synes valium har en liten antidepressiv effekt,men varer så altfor kort. De svenske, har du peiling på hvorfor den svenske benzo'en ikke er å få i Norge?? Virker den for bra kanskje. Sannsynligvis:0(

Og så en ting til, når du har brukt benzo så lenge og mest daglig, merker du ikke noen ubehag ved å ikke ta dem noen dager. Jeg tør ikke det jeg, tar fast dose for er redd for abstinenser.

takk for at du svarer meg forresten, er du han eller hun.

jeg er hun, midt i 40.

Mener ikke å bryte inn i tråden deres, men cipramil er på en måte bare en eldre utgave cipralex. Derfor har cipramil som oftest flere bivirkninger enn cipralex + at med cipramil så må man ta store dose for og få samme virkning.

Tullete sagt kan man si at man blir fortere full av vin enn av øl, fordi vin inneholder mere alkohol. (Viss det er alkoholen og fylla man ønsker da selvsagt :-)

[Farmer]

takk for svar! har du prøvd cipramil? Har lurt litt på den og? Har hørt at den er mildere?

Jeg så at du gikk på stor dose aurorix og tolvon. Måtte du opp i stor dose på ssri også??

Jeg er likosm motsatt,kan klare meg med halvparten av det andre bruker??

Aurorix 450 var mer enn nok for meg, og cipralex hadde jeg det best på 4-5 mg. Det var da jeg skulle prøve å øke og også minske jeg fikk disse forferdelige anfallene.Hadde småanfall innimellom,men de var til leve med.

Noen må jo ha 20 mg?? jeg hadde ikke overlevd en sånn dose cipralex tror jeg.

Hvilken doser måtte du bruke?,siden du gikk på så store doser av tolvon og aurorix.

Jeg graver og spør her, for jeg er som sagt på leit etter et ad jeg kan bruke på livstid.

og det skremte meg at litt at aurorix plutselig sluttet å virke.

og så du- Synes du xanor hjelper på depresjon også?? Jeg synes valium har en liten antidepressiv effekt,men varer så altfor kort. De svenske, har du peiling på hvorfor den svenske benzo'en ikke er å få i Norge?? Virker den for bra kanskje. Sannsynligvis:0(

Og så en ting til, når du har brukt benzo så lenge og mest daglig, merker du ikke noen ubehag ved å ikke ta dem noen dager. Jeg tør ikke det jeg, tar fast dose for er redd for abstinenser.

takk for at du svarer meg forresten, er du han eller hun.

jeg er hun, midt i 40.

Og jeg er en han på 33.

Ja, jeg har gått på Cipramil også. For veldig lenge siden.

Kan ikke huske noe spes. med dem.

Jeg har brukt både høye og lave doser SSRI. For å se hva som fungerte best.

Cipralex brukte jeg 10 mg/døgn.

Men den gav meg også mange bivirkninger (à la Efexor).

Jeg aner ikke hvorfor Temesta ikke finnes i Norge. Har spurt om det på dette forumet, uten å få svar. Det er ikke bare i Svergie den finnes, men hele verden. Bortsett fra Norge omtrent.

De dagene jeg ikke tar Xanor er det som regel fordi jeg ikke føler jeg trenger det, så jeg vil ikke si jeg føler noe videre ubehag akkurat da. Men det hender jeg må stålsette meg for å ikke ta dem for lett også. Prøver å holde ut angsten litt og sånn. Ikke alltid så lett.

Kanskje SSRI ikke er rett medisin for deg?

Har man prøvd mange typer SSRI og nesten bare har hatt trøbbel, så tror jeg nesten det betyr at det er feil type medisin, og at et annet SSRI ikke vil gjøre det noe bedre.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men det finnes jo TCA også.

De har sine bivirkninger de også, men det kan jo hende de hadde virket bra for deg?

[Gjest farmertoo]

Og jeg er en han på 33.

Ja, jeg har gått på Cipramil også. For veldig lenge siden.

Kan ikke huske noe spes. med dem.

Jeg har brukt både høye og lave doser SSRI. For å se hva som fungerte best.

Cipralex brukte jeg 10 mg/døgn.

Men den gav meg også mange bivirkninger (à la Efexor).

Jeg aner ikke hvorfor Temesta ikke finnes i Norge. Har spurt om det på dette forumet, uten å få svar. Det er ikke bare i Svergie den finnes, men hele verden. Bortsett fra Norge omtrent.

De dagene jeg ikke tar Xanor er det som regel fordi jeg ikke føler jeg trenger det, så jeg vil ikke si jeg føler noe videre ubehag akkurat da. Men det hender jeg må stålsette meg for å ikke ta dem for lett også. Prøver å holde ut angsten litt og sånn. Ikke alltid så lett.

Kanskje SSRI ikke er rett medisin for deg?

Har man prøvd mange typer SSRI og nesten bare har hatt trøbbel, så tror jeg nesten det betyr at det er feil type medisin, og at et annet SSRI ikke vil gjøre det noe bedre.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men det finnes jo TCA også.

De har sine bivirkninger de også, men det kan jo hende de hadde virket bra for deg?

Ja, har som sagt tenkt på sarotex. på sytti og åttitallet ble den mye brukt,sikkert ikke uten grunn.

Men du ett spørsmål til angående aurorix. Hadde du søvntrøbbel?? Jeg ble også veldig urolig og rastløs, og var våken halve nettene. En av grunnen til at jeg sluttet etter 3-4mnd. og når du ble så bra av dem, brukte du benzo da??

Takker for alle svar;

[Farmer]

Ja, har som sagt tenkt på sarotex. på sytti og åttitallet ble den mye brukt,sikkert ikke uten grunn.

Men du ett spørsmål til angående aurorix. Hadde du søvntrøbbel?? Jeg ble også veldig urolig og rastløs, og var våken halve nettene. En av grunnen til at jeg sluttet etter 3-4mnd. og når du ble så bra av dem, brukte du benzo da??

Takker for alle svar;

Ingen årsak.

Søvnproblemer er noe jeg har hatt hele mitt voksne liv, både før, under og etter Aurorix. Så derfor har jeg brukt mye sovemedisiner opp gjennom åra også.

Var derfor jeg forsøkte med Tolvon også, for å se om det kunne være et alternativ til vanlige sovepiller.

Men Aurorix hjalp vel ikke akkurat mot søvnløshet for å si det sånn.

Det var mot depresjon jeg brukte Aurorix, og det hjalp mot det. Ikke så mye på angst, så jeg brukte benzo ved siden av.

[Gjest farmertoo]

Ingen årsak.

Søvnproblemer er noe jeg har hatt hele mitt voksne liv, både før, under og etter Aurorix. Så derfor har jeg brukt mye sovemedisiner opp gjennom åra også.

Var derfor jeg forsøkte med Tolvon også, for å se om det kunne være et alternativ til vanlige sovepiller.

Men Aurorix hjalp vel ikke akkurat mot søvnløshet for å si det sånn.

Det var mot depresjon jeg brukte Aurorix, og det hjalp mot det. Ikke så mye på angst, så jeg brukte benzo ved siden av.

Du farmer, jeg har ett spørsmål til jeg ang. aurorix

Du skrev at du etter ett års tid ikke fikk noen virkning mer og at depresjonen og mer angst kom tilbake... Var dette en overgang?? gikk det over av seg selv, eller fikk du da annen behandling mot depresjonen?

Og hvor lange er dine deprejons perioder. Jeg har nå min andre ordentlige nå.. det har liksom angst som har vært mitt problem. Så vet lite om deprejson egentlig. Var mye verre forrige uke enn nå, så kan de gå over av seg selv??

Og enda en ting visst--- du skrev at du ble velgig energisk av aurorix, og det ble jeg og sist jeg brukte dem.

Nesten litt for gira opp. Iallefall ble det rart for meg som hadde gått i ti år uten noe særlig energi. Husker jeg satte meg ned i en stol,for så å plutselig reise meg igjen, var merkelig rastløs. 7-8 uker etter at jeg hadde seponert fikk jeg nemlig en skikkelig nedtur, med veldig svimmelhet,og ja..skikkelig ekkel. Så jeg lurer litt på om jeg rett og slett ble litt manisk av auroriksen og at man da må regne med en nedtur?? Eller om det var noen slags abstinenser jeg fikk?? Det var en psykiatrisk sykepelier som hadde denne teorien. men nå skrev jo du og om denne veldige energien, uten å oppleve det samme??

dette ble rotete håper du finner tråden. Men var energien din sånn litt for mye..liksom?

[Farmer]

Du farmer, jeg har ett spørsmål til jeg ang. aurorix

Du skrev at du etter ett års tid ikke fikk noen virkning mer og at depresjonen og mer angst kom tilbake... Var dette en overgang?? gikk det over av seg selv, eller fikk du da annen behandling mot depresjonen?

Og hvor lange er dine deprejons perioder. Jeg har nå min andre ordentlige nå.. det har liksom angst som har vært mitt problem. Så vet lite om deprejson egentlig. Var mye verre forrige uke enn nå, så kan de gå over av seg selv??

Og enda en ting visst--- du skrev at du ble velgig energisk av aurorix, og det ble jeg og sist jeg brukte dem.

Nesten litt for gira opp. Iallefall ble det rart for meg som hadde gått i ti år uten noe særlig energi. Husker jeg satte meg ned i en stol,for så å plutselig reise meg igjen, var merkelig rastløs. 7-8 uker etter at jeg hadde seponert fikk jeg nemlig en skikkelig nedtur, med veldig svimmelhet,og ja..skikkelig ekkel. Så jeg lurer litt på om jeg rett og slett ble litt manisk av auroriksen og at man da må regne med en nedtur?? Eller om det var noen slags abstinenser jeg fikk?? Det var en psykiatrisk sykepelier som hadde denne teorien. men nå skrev jo du og om denne veldige energien, uten å oppleve det samme??

dette ble rotete håper du finner tråden. Men var energien din sånn litt for mye..liksom?

Ja jeg ble veldig energisk av Aurorix i begynnelsen. Kanskje det er meninga den skal virke sånn?? Men det ga seg etterhvert.

Nå har jeg nettopp slutta med Aurorix, så jeg har ikke fått noe tilbud om annen behandling ennå.

Aner egentlig ikke åssen jeg skal beskrive min depresjon.

Vet ikke om det er en ordentlig depresjon engang.

Eller om jeg bare er deppa og lei innimellom fordi jeg har vært plaga med angst i så mange år.

Men det som er sikkert, er at jeg er ganske ustabil og skiftende. Kan føle meg deprimert og langt nede, en time senere kan jeg føle det motsatte. Noen ganger skifter det flere ganger om dagen. Jeg går fra det ene til det andre liksom.

Så mine depressive perioder kan vare alt fra noen timer til noen uker.