Litt dårlig behandlet ???

[Gjest Pleier ikke klage jeg men ...]

Har nå gått til psykolog i nøyaktig ett år pga depresjoner og angst (sosial, panikk).

Har ikke jobbet på tre år.

Nå føles det veldig som psykologen vil ha meg ut av systemet selv om jeg ikke føler meg noe særlig bedre.

Får "ordre" om å henvende meg på trygdekontoret for at de skal finne en jobb til meg.

Og samtidig sier psykologen at de har psykologer hos trygdekontoret (nye systemet) som er veldig flinke. Hint hint liksom.

Får jo helt hetta jeg, kommer aldri i verden til å takle å bli kastet ut i noe nå, noe jeg sa klart og tydelig ifra.

Er det ikke rundt ett år man kan gå på DPS før de må sende meg videre til privat ?

Jeg skal nok klare å snakke med noen på trygdekontoret men syns det er litt merkelig å nærmest helt plutselig begynne å presse meg til slike ting.

Det føltes som en ordre...

"Fort deg.." var det siste psykologen sa før jeg gikk.

Takk det hjalp mye din dust fristet det å si da... :/

[Hellbillie]

Det er ikke noe bestemt tid man får gå på dps. Vet om mange som må slutte etter bare noen timer. Men synes psykologen din presser deg fælt.

[Gjest Saigon]

På DPS'en jeg hører til har behandlerne fått beskjed om å ikke ha pasienter lenger enn 1 år i behandling. Dermed blir mange pasinter her overflyttet til en ny behandler. Dette fører til at man ikke får stabilitet nok i behandlingen til at man blir frisk og dermed blir værende i psykiatrien over veldig mange år.

[Helmi]

Jeg har gått til samme terapeut på DPS i over 4 år...

[frosken]

Psykologen din behandler deg vel ikke dårlig selv om han vil at du skal snakke med nav om mulighetene til å komme ut i jobb igjen?

Dersom man blir gående i mange år uten å ha tilknytning til arbeidslivet, blir mulighetene til å komme i gang igjen noen sinne svært redusert.

Kanskje du kan snakke med nav - og samtidig ta opp med psykologen at det blir vanskelig å både skulle få større utfordringer og evt. miste behandleren samtidig. Hvis du gradvis kan begynne å jobbe litt, så får du og psykologen mer å jobbe med også, og det vil være et argument for at behandlingen fortsettes.

[Gjest frisk nok]

Det verste du kan gjøre når du er deprimert er å være sykmeldt i lang tid. Da er det bedre å jobbe litt, trenger jo ikke jobbe heltid. Du må ha noe å henge fingrene i så du slipper å gå å tenke hele tiden, det tror jeg gir "næring" til depresjonen.

Er enig med psykologen din jeg i at du må kanskje ha et spark bak for å komme igang, det tror jeg er nødvendig og sunt for mange med depresjon og angst. Det sosiale livet blir jo også meget amputert når man ikke er i jobb.

Kan hende du føler deg litt provosert over dette, men det er skrevet i beste mening og jeg har erfart litt av dette selv, men i motsatt retning. Har aldri fått det sparket bak som jeg skulle hatt for mange år siden. Jeg har hatt behandlere som har "dikket" med meg og heller dratt meg lengre ned (stakkars deg-metoden). Det er ihvertfall ikke sunt.