Sånn det skal være resten av livet?

[cathlin]

Klemme barna mine, drikke god vin, høre på musikk. På lang sikt? Ingenting. Redde verden, kanskje? Ville i hvert fall gitt meg en følelse av å ha utrettet noe Problemet er vel nettopp at det ikke *finnes* ting jeg har lyst til utover øyeblikksopplevelser her og nå.

Mye sutring her nå, sorry.

Oppfatter på ingen måte at du sutrer. Fint med øyeblikksopplevelser:-)

[Gjest skamfull anonym]

Jeg bruker også Cipralex, 20 mg, men jeg føler at virkningen har avtatt. Rart at psykologen din er mer positiv til medisiner enn legen, pleier jo å være motsatt.

Om jeg klarer å se fremover: tja, på gode dager så føler jeg at jeg klarer det og så kommer det dager da jeg "innser" at jeg bare lurer meg selv. Og dette er nok en god dag, for i dag tror jeg at håpløsheten (for det er vel det det er?)er en del av depresjonen og ikke en del av meg eller av livet.

Jeg har lest på dol lenge,(skriver sjelden) og har opplevd mange som har vært veldig langt nede, som etter måneder og år uten håp har funnet tilbake livsgnisten, så jeg tror at det er mulig!

Jeg går bare på 10 mg og opplever nok at medisinen har gitt meg mer ork og ryggrad, men føler ikke at den har hjulpet mot tristheten, tankekjøret eller gledesløsheten. Men det kan kanskje skyldes at jeg på en eller annen måte har internalisert de destruktive tankemønstrene like mye som manglende effekt av Cipralex. Jeg tenker nemlig at håpløsheten er meg.

Legen min er nok primært opptatt av at folk skal ta seg sammen og fungere i hverdagen - det ville vært lettere å gå til ham med et brukket ben. Psykologen er heldigvis av det pragmatiske slaget

Jeg har også lest her en stund, men skriver sjelden, og da under annet nick.

Håper på mange gode dager for deg fremover!

[Iliana78]

En agnostiker er en som mener at det ikke er mulig å vite om det eksisterer en Gud/guder eller ikke - at det finnes en grense for det mennesket er i stand til å erkjenne.

Det er interessant det med den "indre viten" du nevner - jeg tror aldri jeg kommer til å få oppleve den følelsen, enda jeg faktisk *prøvde* i mange år. Men jeg er glad for at det er til støtte for deg!

Skulle gjerne svart deg på spørsmålet ditt ("Noen som vil..."), forresten, men jeg har ikke kunnskap til å komme med noen gjetning. Håper uansett du vil få den hjelpen du ønsker

Takk for det:) Jeg tror jeg er på rett vei selv om problemene føles større nå som jeg setter lys på dem,men jeg tror det vil slippe mer etterhvert. Jeg har forresten tenkt på å prøve ut noe som heter EFT- Emotional Freedom Tecniques- som er noe a là tankefeltterapi. Det synes jeg virker veldig interessant. Også har jeg tatt noe som heter auraendring som var veldig bra for meg:) Håper du finner noe i livet som gir deg mening. Jeg leste flere gode tips fra andre over her,som dette med gode,nære vennskap og tid til seg selv med noe man liker å gjøre. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til tror jeg,ikke nødvendigvis de store,drastiske forandringene- men heller å kjenne litt på seg selv,det du har inni deg,som er deg. Å prøve å være tilstede i det du gjør fra øyeblikk til øyeblikk:)

[Motiva]

Er ikke lett å finne folk som virkelig betyr noe for en, er det vel? Av forskjellige grunner bedriver jeg en del tvangssosialisering, men jeg liker ikke smalltalk, og jeg tror jeg er såpass sær at det nødvendigvis må gå lang tid mellom hver gang jeg møter noen som kan bli noe mer enn perifere bekjente. Heldigvis har jeg et par nære venner jeg har kjent i mange år.

Nei, det er vanskelig å finne gode venner som får fram det beste i en selv. Særlig når man trekker seg litt unna i dårlige perioder. Det gjør jeg også, for jeg vil jo ikke være til bry for noen eller belaste andre med tunge tanker. Det med å flykte inn i en ironisk distanse kjenner jeg meg også godt igjen i. Jeg skulle ønske jeg kunne sende deg litt håp og livsglede. Jeg synes iallefall at du skriver veldig godt og det kan jo være god terapi i det også.

*Klem* hvis du vil ha

[Gjest skamfull anonym]

Nei, det er vanskelig å finne gode venner som får fram det beste i en selv. Særlig når man trekker seg litt unna i dårlige perioder. Det gjør jeg også, for jeg vil jo ikke være til bry for noen eller belaste andre med tunge tanker. Det med å flykte inn i en ironisk distanse kjenner jeg meg også godt igjen i. Jeg skulle ønske jeg kunne sende deg litt håp og livsglede. Jeg synes iallefall at du skriver veldig godt og det kan jo være god terapi i det også.

*Klem* hvis du vil ha

Ble selvfølgelig litt flau etter å ha startet denne tråden, så jeg har holdt meg unna et par dager.

Uansett - *klem* til deg også, og tusen takk for svar. Jeg trengte det virkelig