forhold og schizofreni

[funny farm]

hei...

jeg er ei jente på 25 år som i de siste 2 årene har vært sammen med en kjempe ok fyr som nylig har fått diagnosen schizofreni.

I mai i fjord hadde han en psykotisk episode,og han skadet seg selv og endte opp som ufrivillig pasient på sykehusets mental avdeling for ca 4 uker.

Rett etter han ble utskrevet fridde han til meg,gikk tilbake til på jobb og levde mer eller mindre normalt og gikk på medisiner.

Rett før jul gjorde han det slutt med meg,og forsvant slik at familien hans meldte han savnet til politiet. etter 2 uker dukket han opp på en helt annen kant av landet,hos en kammerat.2 dager etter jul satte han fyr på seg selv, så for tiden er han på sykehus,halveis i koma som legene puttet han i for å lindre smerter ved operasjonene han måtte ha.jeg har fått beskjed av legene at jeg ikke er velkommen til å besøke han siden han vistnok var veldig paranoid ovenfor meg de siste dagene før "ulykken",noe som er veldig vanskelig og vondt for meg og akseptere, men jeg vil jo ikke gjøre vondt værre heller.

Så det jeg lurer på er vel om det er mulig å leve ett normalt liv med denne sykdommen?Som sagt, dette er han jeg vil dele livet mitt med,syk eller ikke.

Er det realistisk å tro at ett forhold kan overleve?

Hvordan kan jeg vite om han var seg selv da han bestemte seg for å avslutte vårt forhold,eller om han bare var i en paranoid "state of mind"

Og hvis det er tilfelle, hvordan kan jeg bare gå videre fra dette, da han er min hele verden???

familien hans har vært veldig flinke til å støtte meg, men deres hoved prioritet er jo han.

[Gjest policy]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare deg, dette er vanskelig og prognosen er vel individuell fra person til person.

Men dette er jo en av de alvorligste sinnslidelser som finnes, så problemfritt må du ikke regne med at det blir. Når det er sakt synes jeg du viser en utrolig forståelse, mange hadde nok blitt så redde at de hadde gjort det slutt med det samme.

Jeg vil oppfordre NHD sterkt til og komme med innspill

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et slikt forhold vil by på ekstremt mange utfordringer. Særlig når sykdommen gir seg slike utslag som hos din kjære.

I praksis tror jeg ikke på slike forhold.

Dog heter det om den ekte kjærligheten: "Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt."

Jeg kjenner eksempler på at det er slik :-)

[funny farm]

takk for svar....

man får vel bare gjøre det beste ut av enhver situasjon.

hva med alle de som får kreft,blir avhengi av rullestol,eller andre sykdommer som forandrer livene deres og de som står dem nære?Man kan da ikke bare gi opp selv om livet biter imot???

i går hadde legene tatt vekk luftrøret han hadde i munnen og han hadde sagt hallo til legene!!!

og fysoterapauten hadde t.o.m fått han ut av senga for en liten stund!!

alt er bedre enn ingenting.

[frosken]

takk for svar....

man får vel bare gjøre det beste ut av enhver situasjon.

hva med alle de som får kreft,blir avhengi av rullestol,eller andre sykdommer som forandrer livene deres og de som står dem nære?Man kan da ikke bare gi opp selv om livet biter imot???

i går hadde legene tatt vekk luftrøret han hadde i munnen og han hadde sagt hallo til legene!!!

og fysoterapauten hadde t.o.m fått han ut av senga for en liten stund!!

alt er bedre enn ingenting.

Hei!

Det er trist å lese om hva som har skjedd, og hvor alvorlig kjæresten din har skadet seg.

Skjønner godt at du lurer på om han var frisk da han slo opp med deg, og håper at du etterhvert får snakket ordentlig med ham.

Du stiller et spørsmål hvor du sammenligner det å ha en ektefelle med schizofreni med en som rammes av andre sykdommer eller ulykker som også medfører radikale omveltninger. Jeg tror noe av forskjellen ligger nettopp i at psykoselidelser kan gjøre at mennesker tolker og oppfatter omgivelsene så annerledes enn hva man kan forvente, og at det dermed kan være vanskelig å få til åpen og likeverdig kommunikasjon. Dersom kommunikasjonen bryter sammen så er det vanskelig å få et forhold til å fungere.

Uansett, så håper jeg det går bra med kjæresten din (jeg kaller ham det selv om han har slått opp fordi du er så glad i ham) og at du etterhvert både får besøke ham og snakke ordentlig med ham. Forhåpentligvis vil medisinene hjelpe mot psykosen, men han har noen store utfordringer foran seg både mht det psykiske og somatiske i tiden som kommer.

Lykke til videre for dere begge:-)