Gjest Jente31 Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Dette har jeg tenkt mye på: Jeg er redd for at barna skal ta "skade" av måten faren er på, mot de. Jeg har betrodd meg til ei ang dette, og hun sier jeg må gå, tvert. Men det er ikke så enkelt. Derfor snakker jeg heller ikke om det til noen. Men tør jeg snakke med psykiateren min om dette?? Jeg er så redd det vil få konsekvenser jeg ikke liker. At jeg må gjøre noe med situasjonen hjemme er jeg klar over, men enkelte ting er så skremmende å prate om, og jeg er litt usikker når det gjelder taushetsplikt o.l.. Jeg synes måten du taklet den barneporno saken her på dol var så fin, jeg trodde faktisk du ville si at vedkommede måtte melde mannen tvert osv. Men du gjorde ikke det. Men tenker alle psykiatere sånn da?? Eller går noen "etter boka"? Veldig fint om du vil svare på dette.. 0 Siter
Gjest voksne for barn Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Selvfølgelig kan du fortelle psykiateren din dette. Han/hun kommer ikke melde noe videre. Trenger ikke være psykiater for å svare på dette. :-) 0 Siter
Gjest voksne for barn Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Selvfølgelig kan du fortelle psykiateren din dette. Han/hun kommer ikke melde noe videre. Trenger ikke være psykiater for å svare på dette. :-) Det skal ihverfall VELDIG mye til for en psykiater å bryte taushetsplikten.. Men hvis du selv mener at mannen din er skadelig for barna så må du vel ta ansvar for det? 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Det skal ihverfall VELDIG mye til for en psykiater å bryte taushetsplikten.. Men hvis du selv mener at mannen din er skadelig for barna så må du vel ta ansvar for det? Jo, jeg må ta ansvar. Jeg vet jo ikke om de tar noen skade osv, og derfor skulle jeg absolutt pratet med en objektiv person om det, for i en sak er det alltid to sider. Men som sagt, enkelte ting er veldig vanskelig å prate om, og jeg lurer derfor litt på det med tillit og taushetsplikt..Derfor er det greit å forhøre seg litt her..:-) Er blitt "sveket" en gang før, men i en helt annen type sak.. 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Jo, jeg må ta ansvar. Jeg vet jo ikke om de tar noen skade osv, og derfor skulle jeg absolutt pratet med en objektiv person om det, for i en sak er det alltid to sider. Men som sagt, enkelte ting er veldig vanskelig å prate om, og jeg lurer derfor litt på det med tillit og taushetsplikt..Derfor er det greit å forhøre seg litt her..:-) Er blitt "sveket" en gang før, men i en helt annen type sak.. ps. Jeg mener ikke å si at barna blir mishandlet, jeg reagerer bare på måten han behandler dem. Det kan også hende jeg unødig bekymrer meg.. Men siden dette preger min hverdag såpass mye, blir jeg jo nødt til å si det.. Derfor lurer jeg litt på det med taushetsplikt og tillit:) 0 Siter
Adriana Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Dersom NHD svarer deg på dette så kommer han nok til å referere til den gamle veilederen hans som sa: "Du kan ikke hjelpe en pasient som skjuler noe for deg." Så jeg er rimelig sikker på hva NHD mener om den saken! ;-) 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 22. januar 2007 Skrevet 22. januar 2007 Dersom NHD svarer deg på dette så kommer han nok til å referere til den gamle veilederen hans som sa: "Du kan ikke hjelpe en pasient som skjuler noe for deg." Så jeg er rimelig sikker på hva NHD mener om den saken! ;-) Du har et godt poeng.. Det føles bare så vanskelig å skulle prate om "alvorlige" ting, og det er lett å bekymre seg for taushetsplikt, tillit og sånt..er lett å bli "ensporet" :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Dette kan du trygt fortelle. Slikt hører vi om flere ganger i uken. Det er ingen fare for at det blir meldt til barnevernet. 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Dette kan du trygt fortelle. Slikt hører vi om flere ganger i uken. Det er ingen fare for at det blir meldt til barnevernet. Tusen takk for et betryggende svar! 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 ps. Jeg mener ikke å si at barna blir mishandlet, jeg reagerer bare på måten han behandler dem. Det kan også hende jeg unødig bekymrer meg.. Men siden dette preger min hverdag såpass mye, blir jeg jo nødt til å si det.. Derfor lurer jeg litt på det med taushetsplikt og tillit:) Vet ikke helt om dette stemmer. Jeg har ihvertfall fått beskjed fra min behandler om at hun melder fra til barnevernet om h*n mener det er nødvendig. Noe som heldigvis ikke har vært nødvendig. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Vet ikke helt om dette stemmer. Jeg har ihvertfall fått beskjed fra min behandler om at hun melder fra til barnevernet om h*n mener det er nødvendig. Noe som heldigvis ikke har vært nødvendig. Hehe! Skulle selvsagt stått h*n begge steder! 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 24. januar 2007 Skrevet 24. januar 2007 Vet ikke helt om dette stemmer. Jeg har ihvertfall fått beskjed fra min behandler om at hun melder fra til barnevernet om h*n mener det er nødvendig. Noe som heldigvis ikke har vært nødvendig. Takk for svar! Det er helt klart betryggende at b.v får beskjed om det skulle være nødvendig.. De er jo der for å hjelpe, og noen ganger er det ikke sikkert vi som foreldre innser at vi trenger denne hjelpen.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.