Hvorfor?

[Gjest Destiny]

Hvorfor klarer jeg ikke å ta livet mitt? Jeg hater det jo

[javelda1365380927]

...langt inni deg finnes et bitte lite håp om at livet skal bli bedre en dag...og DET skal det! Det er mest sannsynlig masse positivt foran deg, som du enda ikke vet noe om!

Og dessuten så bryr du deg om folkene rundt deg, familien din..du ønsker nok ikke å påføre dem noe smerte. Derfor skal du fortsette å holde ut, fortsette å leve! Derfor!

*Styrketanker* fra en annen som er langt nede...

[Gjest Destiny]

...langt inni deg finnes et bitte lite håp om at livet skal bli bedre en dag...og DET skal det! Det er mest sannsynlig masse positivt foran deg, som du enda ikke vet noe om!

Og dessuten så bryr du deg om folkene rundt deg, familien din..du ønsker nok ikke å påføre dem noe smerte. Derfor skal du fortsette å holde ut, fortsette å leve! Derfor!

*Styrketanker* fra en annen som er langt nede...

Jeg vet ikke :S Forsøker å tenke positivt, men klarer ikke. Isolerer meg. Og de jeg virkelig vil ha kontakt med har trukket seg unna. De orket vel ikke mer.

Prøver å krype ut av skallet mitt, men jeg sitter fast her. Kommer ikke videre. Når jeg ikke trodde jeg kunne komme lenger ned gikk en av mine beste venner bort.

Familien bryr seg ikke. De bryr seg ikke nå. Derfor er jeg alene. Med unntak av besteforeldre da. Er så glad i de, men jeg klarer ikke likevel.

Klem tilbake... Vi kommer oss nok gjennom det ja. På et vis. :S

[javelda1365380927]

Jeg vet ikke :S Forsøker å tenke positivt, men klarer ikke. Isolerer meg. Og de jeg virkelig vil ha kontakt med har trukket seg unna. De orket vel ikke mer.

Prøver å krype ut av skallet mitt, men jeg sitter fast her. Kommer ikke videre. Når jeg ikke trodde jeg kunne komme lenger ned gikk en av mine beste venner bort.

Familien bryr seg ikke. De bryr seg ikke nå. Derfor er jeg alene. Med unntak av besteforeldre da. Er så glad i de, men jeg klarer ikke likevel.

Klem tilbake... Vi kommer oss nok gjennom det ja. På et vis. :S

Veldig trist at du har mistet vennen din.

Men du er ikke helt alene, selv om det kan føles sånn!

Det er vondt å føle seg ensom. Vondt å isolere seg, vondt å føle at man ikke kan gjøre noe med det/ komme ut av det. Og kjempe trist når man føler at familien ikke er der mer, bryr seg.

Men kanskje du har noen nettvenner? Hvis ikke, så har du nå i allefall meg!

Litt "avstandsomsorg" over internett, kan være bedre enn ingenting..

Forsøk å tenk at dette er en periode av livet ditt, det vil komme bedre dager! Vi må jo forsøke å tro på det!

Sender deg en *klem* tilbake, hvis du vil ha! Selv er jeg redd jeg blir innlagt i dag, nettopp fordi jeg sliter hardt med å leve etter min egen fornuft, tro det eller ei! Men jeg prøver...