Fremtid

[Gjest Deppa og usikker fremtid]

Hei.

Er så oppgitt over meg selv. De siste årene har jeg ikke "utrettet" noe som helst... har ikke kommet noen steds, om man kan si det sånn...

Har ikke blitt til noe.

Er redd jeg har blitt for svak for livet... at jeg ikke klarer motstand, liksom... tenker spesielt på dette med studier... har ikke kommet meg gjennom noe studie, enda det burde være på tide nå...

Lurer så på om jeg ikke har interesse for utdannelse og arbeid, eller hva det er... klarer liksom ikke...

Klarer ikke leve et normalt liv... har ingen venner, eneste jeg gjør er å sitte i leiligheten å spise og se på tv.

Er fryktelig.

Så klart jeg ensgster meg for fremtiden... jeg er NØDT for å gjøre noe for å endre meg, ellers vil det ende opp i en tragedie.

Men jeg klarer ikke... vet ikke hva jeg skal gjøre... de gangene jeg har prøvd å endre meg, legge om kosthold, trene, etc, så har det bare ført til tilbakefall etter kort tids forbedring.

Merker mer og mer at livet ikke er noe man bare lever, det er noe man må kjempe for, enten det er som inngygger i et krigsherjet land eller i "verdens beste land å bo i"...

Men jeg tror ikke alle er levedyktige.

Har ofte følt meg så lykkelig for at jeg er så heldig som har fått vokse opp i norge. Men jeg tror ikke alle er levedyktige her heller.

Tror ikke jeg bokstavelig talt kommer til å dø, men å leve uten å oppleve noe, uten å ha oppnådd noe, uten å ha følt virkelig glede...

Det er ikke å glede seg, det å være lykkelig for at man har mat i hus og varme og ting på tv.

Det er slik man er når man ikke vet hva glede er...

Hater tanken på at alle ser ned på meg for hva jeg er blitt, og hva de med rette tror jeg kommer til å bli... alene, uten jobb, uten utdannelse, uten kunnskaper, uten identitet...

Bare et meningsløst liv i skam.

[aaa123]

Hei. Du es ikke alene i den situasjon. Du må skafe deg hjelp hus lege.