Gleder meg til å få et bedre og stabilt liv. Eller er dette et urealistisk mål??

[Gjest Jente31]

(Evt kommentarer mottas med stor takknemlighet:)

Skal snart til utredning. Jeg både gleder og gruer meg. Jeg vil være ærlig, selv om jeg må si ting som føles farlig, vondt, dumt ut osv. (men jeg er sikker på at terapeuten får det litt morsomt også)

Jeg har lært mye her på hos dere/nhd. Følt meg fram: psykiatrien er ikke så "skummel" likevel..

Jeg har ett ønske/mål: Og det er å få et stabilt og bra/bedre liv. Er det realistisk??

Faktisk så har jeg trodd at det er normalt å slite sånn som jeg har gjort. For dette har vært min hverdag så lenge jeg kan huske. Lurer på hvordan en frisk person har det:) Men dette skal det altså bli en forandring på. Håper jeg..

Jeg har så lenge jeg kan huske slitt no jævli inni meg, gått gjennom mye vondt, men det har bare aldri syntes utenpå, jeg har heller ikke sagt no, og dermed har jeg heller ikke fått noen tilbake melding på at noe er galt.

Jeg er forberedt på at jeg kansje må bruke lang tid og jobbe hardt for å bli bedre.

At jeg kommer til å møte noen tøffe utfordringer underveis og. Ikke minst blir det en utfordring å ta imot en hjelpende hånd..

Men! Det er verdt "strevet", bare jeg får et bedre og mere stabilt liv. Jeg kommer til å gå 100% inn for denne jobben, selv om den skulle bli aldri så ubehagelig.

Men alt dette vil tiden vise. Jeg er utrolig spent på alt det nye som møter meg. Men jeg er sikker på at det skal gå bra.

Den aller største utfordringen blir kansje å ikke bli for knyttet til behandleren: avhengig (på den faderlige/moderlige måten).

Jeg knyttet meg slik til læreren min på ungd.skolen, han ble som en far for meg, og jeg er redd det samme skal skje nå. For det var vanskelig/vondt å bryte disse båndene. Tok lang tid. Kunne tenkt meg noen råd ang denne biten!

Men kansje jeg en dag blir såpass sterk og rustet til å stå på egne bein,takle livets utfordringer og dermed kklarer å slippe taket i terapeuten? Vet ikke..bare noen tanker.

Jeg er uansett rede til å starte en prosess som for meg trolig vil bety begynnelsen på selve livet.. Og jeg gleder meg faktisk, selv om det kan høres aldri så dumt ut :-)

[Gjest Støttende tanker og klem]

Gled deg du, over å ha bestemt deg for å få et bedre liv. Jeg gleder meg med deg. Vær stolt av deg selv. Lykke til!