Innflytelse på behandlingen

[Orio]

I hvilken grad kan/skal/bør pasienten selv ha innflytelse på behandlingen?

Jeg har et problem i forhold til min behandler ved at h*n ikke tror på det jeg sier. Jeg blir ikke trodd når jeg forteller om ting som er vanskelig for meg. Hvordan få han til å tro på meg?

Og hvem skal prioritere hva som er viktig å ta tak i først? Er mine vurderinger helt uten betydning i denne sammenheng? (Dette har for så vidt sammenheng med første spørsmål, oppdiktede og innbilte problemer trenger jo selvfølgelig ikke prioriteres).

Og hva med behandlingen? Jeg har vært nødt til å klare meg uten min behandler en god stund, og har fått noen flere erfaringer. Meldingen jeg får fra behandler har alltid vært "ta deg sammen", men det har jeg ikke klart nå. I stedet har jeg tatt det med ro en stund (ikke full passivitet, men mindre aktivitet enn jeg pleier), og har faktisk opplevd at depresjonen slipper taket og kreftene er på vei tilbake. Er det urimelig å vente at denne erfaringen skal få betydning for hva jeg bør gjøre/hvilke råd jeg får neste gang?

[vanilje]

Det er _du_ som er viktigst, ikke hva behandleren har lest seg frem til kan være det riktige.

Jeg hadde ikke klart å gå til en behandler som ikke har fokuset der jeg er, men som vil "tvinge" meg inn i en modell som h*n personlig har tro på, for å gi et eksempel.

Og si til pasienten rett ut at det du sier er feil / evnt løgn, det skaper ikke akkurat tillitt...

[PieLill]

Det du beskriver minner meg om leger innen somatikken som blankt avviser de symptomer man beskriver. De kan alt så forbasket godt at de ikke en gang trenger å spørre pasienten hvor det gjør vondt. Og hvis kartet ikke stemmer med terrenget, er det terrenget det er noe galt med og som må forandres.

Konklusjonen på det du skriver er at enten er du særdeles blind på en del områder eller så er behandleren særdeles fagblind.

En behandling der pasienten føler seg overkjørt og mistrodd, har sjelden noen gunstig effekt.

mvh