Blir bare syk av psykiatrien!

[Gjest Annonym jah!]

Har funnet ut at det er psykiatrien som gjør meg syk.

Jeg har faktisk innsett at det å bli "tvinget" til å hele tiden fokusere (man må jo snakke om "det") gjær meg bare dårligere...

Tror ikke jeg er helt normal, men hvorfor jeg trenger psykiatrien og pillene har jeg ikke forståelse for lenger.

Klarer meg bra nok på egenhånd.

[Gjest bare en]

Vet du, akkurat det samme har jeg oppdaget selv. Jeg blir dårligere ved å gå til samtaler på VOP. Så derfor har jeg ikke hatt samtaler der på over 1 år.

Føler det går mye bedre nå, men har psykologen i bakhånden hvis det plutselig skulle skjære seg helt. Men det gjør det ikke så lenge jeg ikke har kontakt med psykiatrien :-D

[Musli]

Vet du, akkurat det samme har jeg oppdaget selv. Jeg blir dårligere ved å gå til samtaler på VOP. Så derfor har jeg ikke hatt samtaler der på over 1 år.

Føler det går mye bedre nå, men har psykologen i bakhånden hvis det plutselig skulle skjære seg helt. Men det gjør det ikke så lenge jeg ikke har kontakt med psykiatrien :-D

Dette er litt merkelig for sånn er jeg av og til.. Når jeg har helt jævlige dager så er dte godt å ha en psykolog.. mens når jeg har helt flotte dager som jeg har innimellom og da kommer til psykologen som avtalt og ripper opp i disse problemene mine.. da blir jeg dårlig igjen...??!!

[Gjest glad og fornøyd]

Vet du, akkurat det samme har jeg oppdaget selv. Jeg blir dårligere ved å gå til samtaler på VOP. Så derfor har jeg ikke hatt samtaler der på over 1 år.

Føler det går mye bedre nå, men har psykologen i bakhånden hvis det plutselig skulle skjære seg helt. Men det gjør det ikke så lenge jeg ikke har kontakt med psykiatrien :-D

Akkurat slik er det med meg også!

Har vært i psykiatrien i mange år og ble ikke bedre, tvertimot dårligere. Ble satt på den ene pillen etter den andre og følte meg bare verre og verre. Følte meg aldri mer missforstått, forvirret, sint, frustrert, engstelig og deppa som etter en time med psykologen.

Så bestemte jeg meg for å komme ut av alt dette, og det eneste som hjalp var å kutte all kontakt med behandlerne og seponere medisinen.

Og så bra som jeg har det i dag tror jeg ikke jeg har hatt det før. Og det ikke takket være teraputene, men jeg selv som måtte jobbe litt ekstra med meg selv. Istedet for å legge hele mitt liv i andres hender.