Livs gnist

[sacco11365381061]

Håper jeg ikke forstyrrer. Skrev egentlig et lang innlegg, men turte ikke sende det inn alikevel. Jeg har ingen livsgnist lengre, og leter daglig etter grunner til å fortsette. Har noen av dere følt dere totalt misslykket? Hvordan burde jeg gå frem for og få hjelp når jeg ikke tør å be om det? Sliter med masse depresjon og angst, men tør ikke spørre etter hjelp, sitter bare og griner i timevis alene. Noen som gidder og svare meg/komme med råd? Unnskyld hvis dette ble for dumt.

[vanilje]

hei

Du forstyrrer absolutt ikke :-)

På en eller annen måte må du klare å bryte det destruktive mønsteret du er inne i nå. Kan du skrive ut det du skrev her og ta det med til fastlegen din? Kanskje du kan få med deg noen dit som du stoler på?

Det er ingen som vil le av deg og eller synes du kommer med bagateller. Du har krav på å bli tatt på alvor.

Og ja, jeg har hatt det sånn mange ganger, null livsgnist, bare ligget i senga og grått.Men det er en vei ut, og den starter ofte hos fastlegen.