Til NHD; ga du si meg din mening?

[Gjest Håp for meg?]

Jeg har gjennom livet gjort mange dumheter både i edru og i påvirket (av alkohol) tilstand. Jeg ser at jeg i mange tilfeller har vært impulsiv og tankeløs og ikke tenkt på konsekvensene av mine handlinger. En av mine dumme ting har vært utroskap. Etter en gang for lenge siden tok det meg så lang tid før jeg klarte å fortelle min ektefelle om dette (slet med dårlig samvittighet). I tiden før jeg fikk gjort dette hadde jeg vonde dager og netter. Bekymringer og søvnløse netter. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få sagt det.

Nå er jeg der igjen...

(for å ha sagt det, jeg er ikke notorisk utro på noen måte. Siste episode skjedde skjedde på 90 tallet).

Jeg tenker, hvordan er det mulig?

Jeg ønsker ikke å skulle psykologisere bort min adferd og handlinger, men noe må kanskje allikevel kunne forklares som en psykologisk lidelse?

Hvordan kan et menneske gå i den samme fella flere ganger i livet? Jeg snakker ikke da bare om utroskap, men om valg av arbeidsforhold og dårlig økonomisk dispensasjon etc.

Jeg er fortvilet! Jeg klarer ikke ta dette opp med min kjære... Ja for jeg er virkelig glad i henne. Det som har skjedd kan helt klart føres på kontoen for impuls og tankeløshet kontoen...

Problemet er at jeg for tiden sliter med å få sove. Sovner sent, sover urolig og våkner tidlig. Tankene kverner i hodet på meg hele tiden.

Vi har barn, og jeg frykter vel at jeg må flytte ut da det vel er grenser for hva et menneske kan akseptere.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg har altså ikke lært av mine feil og dette er jo for ille. Er en skillsmisse det som må til for at jeg skal forstå alvoret?

Jeg kan bare ikke forstå at det går an å være så forbannet dum som jeg har vært.

Som sagt ønsker ikke å skjule mine handlinger bak en diagnose, men mener at det ikke går an av et menneske å påføre seg selv og andre slike problemer uten at noe av psykologisk art ligger bak.

[Gjest gammel_traver]

Hei.....

Jeg er ikke NHD, men har allikevel et råd til deg.

Du har vært utro, javel.... dumt og ubetenksomt. Nå angrer du og vil fortelle ektefellen dette.

IKKE GJØR DET....

Dette er din smerte.. deal with it..

Tror ikke det kommer noe godt ut av å bekjenne.

Nå har du det jævlig, forteller du det, har dere begge det jævlig.

Du risikerer skillsmisse og et opprevent hjem for barna.

Ta heller lærdom av dette, og vær trofast heretter.

[Gjest har tolerert en gang]

Jeg hadde aldri klart å tolerer noe slikt to ganger, så hvis du vil ha ekteskapet ditt og et felles hjem med familien, tror jeg jeg ville tidd om det, og TATT lærdom.

Håper vedkommende ikke får greie på det av andre, for det er enda verre.Alle andre vet bare ikke den det gjelder.

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan gjøre noe slik mot noen dere sier dere er glad i.

[Orio]

Jeg har bare lyst til å stille deg ett spørsmål: Hvorfor vil du fortelle det til henne?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Som sagt ønsker ikke å skjule mine handlinger bak en diagnose, men mener at det ikke går an av et menneske å påføre seg selv og andre slike problemer uten at noe av psykologisk art ligger bak."

Manglende impulskontroll er "noe av psykologisk art som ligger bak". Dette er kanske den psykologiske mangel som gir størst problemer i verden.

Når en har en slik impulskontrollsvikt, kan en gjøre en rekke tiltak for å motvirke at impulsene ødelsegger for en:

1. Avstå fra rusmidler totalt. Rusmidler svekker kontrollen.

2. Unngå så langt mulig å oppsøke arenaer der uheldige valg kan få negative konsekvenser.

3. Bring inn kontroller. Om du har problemer med økonomisk styring:

Sørg for at alle utgifter betales med automatisk trekk på lønningsdagen.

La partneren delta i den økonomiske planleggingen. Diskuter hva dere skal bruke og ikke bruke penger på.

Om problemet er svært ille, la pengene gå inn på den andres lønnskonto, og la ham/henne overføre lommepenger til deg.

...

I prinsippet er jeg sterk tilhenger av ærlighet. Om du virkelig har bestemt deg for å endre adferden din, kan jeg forstå om du lar være å fortelle det. En skillsmisse rammer jo også barna.

[Gjest Funksjon]

"Som sagt ønsker ikke å skjule mine handlinger bak en diagnose, men mener at det ikke går an av et menneske å påføre seg selv og andre slike problemer uten at noe av psykologisk art ligger bak."

Manglende impulskontroll er "noe av psykologisk art som ligger bak". Dette er kanske den psykologiske mangel som gir størst problemer i verden.

Når en har en slik impulskontrollsvikt, kan en gjøre en rekke tiltak for å motvirke at impulsene ødelsegger for en:

1. Avstå fra rusmidler totalt. Rusmidler svekker kontrollen.

2. Unngå så langt mulig å oppsøke arenaer der uheldige valg kan få negative konsekvenser.

3. Bring inn kontroller. Om du har problemer med økonomisk styring:

Sørg for at alle utgifter betales med automatisk trekk på lønningsdagen.

La partneren delta i den økonomiske planleggingen. Diskuter hva dere skal bruke og ikke bruke penger på.

Om problemet er svært ille, la pengene gå inn på den andres lønnskonto, og la ham/henne overføre lommepenger til deg.

...

I prinsippet er jeg sterk tilhenger av ærlighet. Om du virkelig har bestemt deg for å endre adferden din, kan jeg forstå om du lar være å fortelle det. En skillsmisse rammer jo også barna.

Tusen takk for svar!

Gode råd jeg skal ta med meg. Kan jeg forstå det slik at selv om dette er av "psykolgisk art" av deg ikke vil hektes mot noen bestemt diagnose?

Jeg har begynt å lure på om dette gjennom livet har vært en form for adhd eller en personlighets forstyrrelse?

Er det noe som tyder på at jeg burde bli utredet for dette?

På barne og ungdomsskolen var jeg en bråkmaker og lagde uro i timene. Jeg avsluttet uferdig på yrkesskolen og har hatt store problemer med å ta valg i livet mitt.

Jeg er ellers svært sårbar for kritikk i min voksne alder.

Mitt spørsmål nå er hvordan jeg skal kunne "leve med dette" om straffen er søvnløse netter i årevis og stor skyldfølelse overfor kona mi.

[Gjest Funksjon]

Jeg har bare lyst til å stille deg ett spørsmål: Hvorfor vil du fortelle det til henne?

Årsaken til at jeg ønsker å si det er definitivt ikke for å såre henne, men for å "skvære" opp. Jeg sliter med søvn og dårlig sammvittighet og jeg vet fra forrige gang, eller du vet kanskje selv om du har holdt noe hemmelig eller vært i en konflikt at det er godt å få snakket ut.

Samtidig ser jeg at om jeg ikke klarer å ta det opp eller velger å tie om dette så er dette en straff for min dumme handling.

[Gjest Funksjon]

Jeg hadde aldri klart å tolerer noe slikt to ganger, så hvis du vil ha ekteskapet ditt og et felles hjem med familien, tror jeg jeg ville tidd om det, og TATT lærdom.

Håper vedkommende ikke får greie på det av andre, for det er enda verre.Alle andre vet bare ikke den det gjelder.

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan gjøre noe slik mot noen dere sier dere er glad i.

Takk for ditt råd!

Jeg vet ikke om jeg kan tolke det dit hen at du selv har opplevd dette?

Du skriver at du ikke kan forstå hvordan man kan gjøre noe slikt mot noen man er glad i.

Jeg forstår at dette kan være vanskelig å forstå.

Som jeg har forsøkt å skrive er mitt problem at jeg har gjort mange dumme ting som jeg på forhånd ikke har sett konsekvensene av.

Når jeg i mitt tillfelle har gjort noe så forferderlig dumt så kan jeg si at jeg ikke har gjort det for å være slem!

Jeg grubler mye og spør meg om det er et behov som jeg ikke har fått dekket hjemme? Det er ikke det. Jeg klarer heller ikke å komme frem til et godt svar bortsett fra i dette tilfellet var det min ekskjæreste som var den som var den innblandede parten.

Kanskje lå det et slags "spenningsforhold" pga dette. Jeg er usikker.

Du skal også vite at jeg virkerlig hater meg selv for dette og har det kjempevondt om dagen.

Da det også er barn med i bildet gjør det saken ufattelig vanskelig.

[Gjest har tolerert en gang]

Takk for ditt råd!

Jeg vet ikke om jeg kan tolke det dit hen at du selv har opplevd dette?

Du skriver at du ikke kan forstå hvordan man kan gjøre noe slikt mot noen man er glad i.

Jeg forstår at dette kan være vanskelig å forstå.

Som jeg har forsøkt å skrive er mitt problem at jeg har gjort mange dumme ting som jeg på forhånd ikke har sett konsekvensene av.

Når jeg i mitt tillfelle har gjort noe så forferderlig dumt så kan jeg si at jeg ikke har gjort det for å være slem!

Jeg grubler mye og spør meg om det er et behov som jeg ikke har fått dekket hjemme? Det er ikke det. Jeg klarer heller ikke å komme frem til et godt svar bortsett fra i dette tilfellet var det min ekskjæreste som var den som var den innblandede parten.

Kanskje lå det et slags "spenningsforhold" pga dette. Jeg er usikker.

Du skal også vite at jeg virkerlig hater meg selv for dette og har det kjempevondt om dagen.

Da det også er barn med i bildet gjør det saken ufattelig vanskelig.

LÆR av det, og for all del ikke drikk alkohol, for da gjør en mye dumt en ikke ville gjort ellers. eller så er jeg enig i NHD*s ugsagt om ærlighet, men jeg tror det vil svi for hardt å få dette slengt i ansiktet en gang til. At det er ekskjæresten gjør det ikke bedre. Det hadde vært mye enklere å takle om det hadde vært en tilfeldig. Din partner har garantert jobbet hardt for å få tilbake tilliten til deg etter forrige sidesprang, så det skal holde hardt en gang til å bli tilgitt tror jeg. Jeg tenkter fortrinnsvis på barna dine, at de skal slippe å gå gjennom en skilsmisse. Ellers hadde jeg rådet deg til å ta konsekvensene ved å fortelle det.

Så ikke si noe, men ta lærdom. Og vær klar over at det er alltid noen som vet, så en er ikke trygg for rykter. Jeg fikk høre om min manns svik gjennom andre. Og jeg tilga på grunn av barna våre, men det har ødelagt utrolig mye mellom oss.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar!

Gode råd jeg skal ta med meg. Kan jeg forstå det slik at selv om dette er av "psykolgisk art" av deg ikke vil hektes mot noen bestemt diagnose?

Jeg har begynt å lure på om dette gjennom livet har vært en form for adhd eller en personlighets forstyrrelse?

Er det noe som tyder på at jeg burde bli utredet for dette?

På barne og ungdomsskolen var jeg en bråkmaker og lagde uro i timene. Jeg avsluttet uferdig på yrkesskolen og har hatt store problemer med å ta valg i livet mitt.

Jeg er ellers svært sårbar for kritikk i min voksne alder.

Mitt spørsmål nå er hvordan jeg skal kunne "leve med dette" om straffen er søvnløse netter i årevis og stor skyldfølelse overfor kona mi.

Du har et poeng. Det kan være ADHD. Likeledes kan det være en perosnlighetsforstyrrelse hvor impulskontrollsvikt er et vanlig symptom.

Kun en undersøkelse hos en spesialist kan bekrefte eller avkrefte dette.

Ja, du må nok lide for dette. Om du lider i stillhet, og du i tillegg avtår fra nye impulsgjennombrudd, kan du si til deg selv at din lidelse sparte dine barn for mye lidelse.

[duffen]

Hei.....

Jeg er ikke NHD, men har allikevel et råd til deg.

Du har vært utro, javel.... dumt og ubetenksomt. Nå angrer du og vil fortelle ektefellen dette.

IKKE GJØR DET....

Dette er din smerte.. deal with it..

Tror ikke det kommer noe godt ut av å bekjenne.

Nå har du det jævlig, forteller du det, har dere begge det jævlig.

Du risikerer skillsmisse og et opprevent hjem for barna.

Ta heller lærdom av dette, og vær trofast heretter.

Enig med gammel_traver;ikke fortell;hva vil du oppnå med det? Desverre har

ågså jeg gjort den ikfeilen;valgte straks å ikke si noe.Tror det er best slik....Også min husbond har vært gjennom noe liknende.Jeg avslørte ham,etter lang tids mistanke.Det ble et helvete;med tårer,sinne krangel,sterk følese av svik;ikke minst fordi det skjedde i en periode hvor jeg var veldig dårlig psyk. Jeg hadde ikke klart dette en gang til.Men det har en pris for oss begge;det tar lang tid å finne ut om du tørr stole på noen igjen....lille meg!!