vrangforestilling eller bare stahet?

[Gjest megomdet]

jeg sliter veldig med at jeg er så sikker på at jeg har rett at jeg ikke greier å ta innover meg andres meninger. det kan dog gå opp et lys for meg senere, at kansje tok jeg feil likevel..dette skaper problemer for meg, og jeg vil ikke ha det slik. men jeg gjør det ubevisst der og da. er det noe jeg kan gjøre med dette?

[PieLill]

Noen forslag:

Tell til ti og hold tilbake din egen mening. Si at dette må du tenke på. Eller ikke si noe i det hele tatt. Det vil gi deg tid til å reflektre og evt. forandre mening før du har tirra på deg halve byen.

;-)

Øv deg på å skille mellom de gangene dine meninger er vesentlige og når de er uvesentlige. Klarer du å holde munn når det ikke spiller så stor rolle, har du mer igjen av tabbekvoten til når det virkelig gjelder. Det er også lettere å bli hørt når man ikke buser ut med mer eller mindre vettuge synspunkter i tide og utide.

Spør deg selv før du snakker: "Hvordan vet jeg egentlig dette? Hva vet jeg egentlig om dette." Vi blir fort forsiktigere i våre påstander om vi har et litt kritisk blikk på vår egen kompetanse.

Spør også deg selv om hvilken bakgrunn andre kan ha for sine utsagn. Noen ganger vil du da finne ut at dette kan de mye bedre enn deg. ;-) Kanskje du også vil finne ut at det kan være interessant å lytte.

Hvilke følelser tror du det er som driver fram din stae påståelighet?

Usikkerhet, vinnerinstink, stolthet, maktkamp, at du virkelig tror du har rett og at det er viktig at andre tror det, redsel for å miste ansikt, forvirring og frustrasjon når det kjente rokkes ved, gammel uvane? Hvilke følelser rir dine handlinger?

Om man lærer seg å gjenkjenne føleleser som driver en til lite hensiktsmessige handlinger, er det langt lettere å gjenvinne kontroll over seg selv og unngå de verste blemmene.

Dette er ingen hokus-pokus-løsning, men et langsiktig prosjekt. Om man ufortrødent fortsetter å oppdra seg selv og påminne seg selv om hva som er riktig og fornuftig både i forkant og retrospektiv, vil etter hvert fornuften innta vaner og handlingsmønster.

Det er ikke snakk om at du skal forandre personlighet og slutte å være sta. Det handler om at du skal få et mer bevisst forhold til når staheten din er konstruktiv og når den er destruktiv. Dernest kan du slippe den løs eller bure den inne, alt etter behov.

Stahet er en flott egenskap som kan drive deg langt - og drive dine venner til vanvidd.

;-)

mvh

[Gjest megomdet]

Noen forslag:

Tell til ti og hold tilbake din egen mening. Si at dette må du tenke på. Eller ikke si noe i det hele tatt. Det vil gi deg tid til å reflektre og evt. forandre mening før du har tirra på deg halve byen.

;-)

Øv deg på å skille mellom de gangene dine meninger er vesentlige og når de er uvesentlige. Klarer du å holde munn når det ikke spiller så stor rolle, har du mer igjen av tabbekvoten til når det virkelig gjelder. Det er også lettere å bli hørt når man ikke buser ut med mer eller mindre vettuge synspunkter i tide og utide.

Spør deg selv før du snakker: "Hvordan vet jeg egentlig dette? Hva vet jeg egentlig om dette." Vi blir fort forsiktigere i våre påstander om vi har et litt kritisk blikk på vår egen kompetanse.

Spør også deg selv om hvilken bakgrunn andre kan ha for sine utsagn. Noen ganger vil du da finne ut at dette kan de mye bedre enn deg. ;-) Kanskje du også vil finne ut at det kan være interessant å lytte.

Hvilke følelser tror du det er som driver fram din stae påståelighet?

Usikkerhet, vinnerinstink, stolthet, maktkamp, at du virkelig tror du har rett og at det er viktig at andre tror det, redsel for å miste ansikt, forvirring og frustrasjon når det kjente rokkes ved, gammel uvane? Hvilke følelser rir dine handlinger?

Om man lærer seg å gjenkjenne føleleser som driver en til lite hensiktsmessige handlinger, er det langt lettere å gjenvinne kontroll over seg selv og unngå de verste blemmene.

Dette er ingen hokus-pokus-løsning, men et langsiktig prosjekt. Om man ufortrødent fortsetter å oppdra seg selv og påminne seg selv om hva som er riktig og fornuftig både i forkant og retrospektiv, vil etter hvert fornuften innta vaner og handlingsmønster.

Det er ikke snakk om at du skal forandre personlighet og slutte å være sta. Det handler om at du skal få et mer bevisst forhold til når staheten din er konstruktiv og når den er destruktiv. Dernest kan du slippe den løs eller bure den inne, alt etter behov.

Stahet er en flott egenskap som kan drive deg langt - og drive dine venner til vanvidd.

;-)

mvh

det er mange årsaker til at jeg er sånn, jeg mister kontrollen, er usikker, stresset, lavt selvbilde, stiller høye krav til meg selv, tror absolutt jeg har rett der og da etc etc. men du har gitt meg et tankevekkende og nyttig svar som jeg skal printe ut og ta vare på. tusen takk!!

[Gjest policy]

det er mange årsaker til at jeg er sånn, jeg mister kontrollen, er usikker, stresset, lavt selvbilde, stiller høye krav til meg selv, tror absolutt jeg har rett der og da etc etc. men du har gitt meg et tankevekkende og nyttig svar som jeg skal printe ut og ta vare på. tusen takk!!

Det er et godt tegn at du innser problemet, hadde vært verre viss ikke.

Kan du klare og unnskylde / forklare deg overfor den personen du er påståelig overfor og innrømme i ettertid at du kanskje tok feil likevel. Det tror jeg kan være en god start.