Hvilket liv er dette

[Gjest alt er grått]

Jeg går her og savner oppturene mine så fælt. Har liksom vent meg til at livet har bestått av nedturer og det som sikkert er hypomanier. Jeg har også lært meg og planlegge livet mitt etter dette. Når jeg var deprimert og hadde lite energi så fikk jeg ikke gjort stort, men jeg visste alltid at når oppturene kom, så fikk jeg gjort alt. Dette er et mønster som jeg har lært meg.

Nå har jeg fått lamictal og den hjelper så jeg ikke faller så langt ned, men jeg er fortsatt energiløs og alt er sort og grått i perioder.

Men hvor er det blitt av mine kjære oppturer? Jeg går og venter og venter, men de kommer ikke. Og ikke har jeg fått så mye energi at jeg får gjort noe særlig heller. Jeg har fortsatt ingen motor.

Så hva er vitsen med å bruke lamictal? Jeg synes ikke livskvaliten min er blitt noe bedre av denne. Før hadde jeg ihvertfall noen lysglimt i tilværelsen. Nå er det jevnt over ganske grått og jeg har liksom ingenting og glede meg til....

[Gjest prøv det!]

Jeg kan anbefale jevnlig trening. Dette gir energi, bedre humør og overskudd.

[Gjest alt er grått]

Jeg kan anbefale jevnlig trening. Dette gir energi, bedre humør og overskudd.

Du har sikkert et poeng der! Alt har tidligere vært enten eller for meg. Når jeg ble "hyper" så satte jeg igang alt på en gang. Kunne gå i timevis hver dag, trente på treningssenter, syklet lange turer osv. Alt dette på en og samme dag.

Når jeg så ble deppa igjen så sluttet jeg med alt og ble liggende i senga ganske mye.

Så det er vel en ide og forsøke og "bryte" seg ut selv om alt gjør motstand. Tankene mine sier jo at dette er riktig, men det er fryktelig tungt når motoren er på null. Men skal forsøke og ta med meg denne tunge kroppen på tur .