Gjest skal Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Skal kanskje ikke begynne å klage enda, men er litt fortvilet. Hadde en tannoperasjon i går som ble komplisert. Er redd hos tannlegen i utgangspunktet.De som var rundt meg var engler, hadde en hånd å holde i hele tiden. Satt i 1 1/2 time mens de plukket de fra hverandre bit for bit. Satt fast. Ble masse krøll. Var redd jeg skulle bli sittende der, for den satt fast og tannlegen ble fortvilet. Alle sier at jeg var så tøff, flink, satt stille hele tiden osv. At nå er det over. Spør om jeg ikke er lettet. Skulle jo være det! Prøver å si det til meg selv, at det er over, at jeg aldri behøver gjøre noe sånt igjen. Men klarer det ikke. Er liksom der enda, kjenner det, hører lydene. Kroppen er enten superstresset eller så klapper jeg sammen. Nå bare griner jeg. Er det noe jeg kan gjøre? Vil ikke at dette skal feste seg som visse andre ting. Er dette en vanlig reaksjon, noe som bare vil gå over av seg selv? 0 Siter
cathlin Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Hopp og sprett og rist litt på kroppen. Hør på musikk. Det går over:-) 0 Siter
Gjest skal Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Hopp og sprett og rist litt på kroppen. Hør på musikk. Det går over:-) Takk! Håper det!! Hører på musikk og ser på tv for å avlede. Får ikke lov å hoppe og sprette på noen dager enda. 0 Siter
liljensverden Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Åhh.. jeg kjenner meg sånn igjen. Det er skikkelig guffent å kjenne det slik. Jeg brukte tid på å komme meg over det. Heldigvis kjenner jeg personlig tannlegen, så vi snakket en del rundt dette og det gav meg trygghet. Nå har kanskje ikke du samme mulighet til det, så jeg vet liksom ikke hvilket råd jeg skal gi deg. Prøv å fyll tiden din med noe konstruktivt og godt. Kanskje det kan overskygge det vonde? Uff... føler ordene mine er tomme. Men jeg vil i alle fall gi deg en klem og ønske deg det beste! Klem fra Liljen 0 Siter
Aramir Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Å være hos tannlegen kan være ganske intenst, ja. Jeg tror at alt som manipulerer kroppen vår, vekker følelser på godt og vondt. Jeg gjorde en veldig enkel ryggøvelse på treningstudio og var helt på gråten. Dansing høres ut som en kjempegod ide. Har du salsamusikk? Det er musikk som forplanter seg i hele kroppen. På en god måte. Kanskje det til og med kan fordrive tankene? 0 Siter
Gjest skal Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Å være hos tannlegen kan være ganske intenst, ja. Jeg tror at alt som manipulerer kroppen vår, vekker følelser på godt og vondt. Jeg gjorde en veldig enkel ryggøvelse på treningstudio og var helt på gråten. Dansing høres ut som en kjempegod ide. Har du salsamusikk? Det er musikk som forplanter seg i hele kroppen. På en god måte. Kanskje det til og med kan fordrive tankene? Har vært hos tannlegen mange ganger. Hater det, får angst, men det går jo bra. Dette var bare et mareritt. Vil egentlig ut å gå og gå til jeg ikke orker mer. Men det får jeg ikke. Ingen fysisk aktivitet på 3 dager, ikke engang rask gåing. Vet ikke hvirfor, men har vel med inngrepet, kanskje blødninger og sånn. Vet ikke. Var ikke kkurat i stand til å spørre om noe. 0 Siter
Gjest skal Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Åhh.. jeg kjenner meg sånn igjen. Det er skikkelig guffent å kjenne det slik. Jeg brukte tid på å komme meg over det. Heldigvis kjenner jeg personlig tannlegen, så vi snakket en del rundt dette og det gav meg trygghet. Nå har kanskje ikke du samme mulighet til det, så jeg vet liksom ikke hvilket råd jeg skal gi deg. Prøv å fyll tiden din med noe konstruktivt og godt. Kanskje det kan overskygge det vonde? Uff... føler ordene mine er tomme. Men jeg vil i alle fall gi deg en klem og ønske deg det beste! Klem fra Liljen Takk for det Liljen! Det går vel over etterhvert. Var bare overhodet ikke forberdet. Hverken på operasjonen eller nå etterpå. Skal møte en venninne i morgen, tenkle på noe annet. Håper på jobb på torsdag. Så får jeg sutre til psyk på fredag. Har liksom behov for å fortelle, 100 ganger, men ingen vil jo høre skrekkhistorier fra tannlegen akkurat. 0 Siter
vanilje Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Takk for det Liljen! Det går vel over etterhvert. Var bare overhodet ikke forberdet. Hverken på operasjonen eller nå etterpå. Skal møte en venninne i morgen, tenkle på noe annet. Håper på jobb på torsdag. Så får jeg sutre til psyk på fredag. Har liksom behov for å fortelle, 100 ganger, men ingen vil jo høre skrekkhistorier fra tannlegen akkurat. Jeg takler tannleger, så jeg kan høre på deg, 100 ganger om du vil 0 Siter
mariex Skrevet 30. januar 2007 Skrevet 30. januar 2007 Kanskje du har brukt opp alle kreftene på å være " tøff og flink,og klare å sitte i ro?" Og at du fortrengte hele marerittet når du satt der, Slik at reakjonen både på kropp og sinn kommer nå? Håper i alle fall at du føler deg bedre etter hvert,og at du får en god natt. mvh 0 Siter
Gjest skal Skrevet 31. januar 2007 Skrevet 31. januar 2007 Kanskje du har brukt opp alle kreftene på å være " tøff og flink,og klare å sitte i ro?" Og at du fortrengte hele marerittet når du satt der, Slik at reakjonen både på kropp og sinn kommer nå? Håper i alle fall at du føler deg bedre etter hvert,og at du får en god natt. mvh Takk, håper og! Har nok brukt litt krefter ja. Men var dessverre tilstede. Klarer å koble ut resten av kroppen, men det som skjer i munnen klarer jeg ikke å rømme fra, har aldri klart. Er visst min forbannelse i livet. Men det SKAL gå over dette!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.