Helsevesenet forundrer meg litt i blant.

[Mihra]

Jeg var i løpet av en toårsperiode innlagt 10 ganger på grunn av depresjon og selvmordsfare. I løpet av denne perioden gav de meg Remeron, Efexor, Cipramil og Zoloft.

Hadde det ikke vært for at jeg nektet å prøve flere hadde de sikkert holdt på enda.

Hver gang gikk det noen dager (nesten 2 uker på det meste) før jeg ble veldig mye verre. Fra å ha vært deprimert, stille og trist gikk jeg over til å bli deprimert, irritert og destruktiv.

Dette skjedde gang på gang. Hver gang det slo om slik syntes de at jeg blitt så frisk at jeg ikke trengte bli der lengre. Forstår godt at de ikke ville ha meg der, for jeg var ikke til å være i hus med. Så da ble jeg utskrevet,noe som endte med at jeg gjorde ett eller annet dumt og ble lagt inn igjen. Gjerne med politieskorte. Midt oppi dette fikk jeg også et barn. Heldigvis har barnet en far som fint klarer å passe på det alene.

Etter ett og et halvt år kom den 11. behandlingsansvarlige jeg hadde hatt på at jeg kanskje burde prøve Lamictal. Siden den dagen har jeg vært frisk.

Jeg prøver å ikke være bitter, men kjenner at det stikker litt iblant likevel. Det er da ikke såååååå uvanlig å være bipolar, er det det da? Tenk om noen hadde skjønt det første gangen jeg ble dårlig av SSRI. Det hadde spart meg, ekteskapet mitt og barna mine for mye...

Men nå er jeg frisk, så man skal vel ikke klage...:-)

[soleil]

Syns du har lov til å være både bitter og irritert, men håper for din del at det ikke er en følelse som sitter i for hardt. Viktig å se framover! Godt du har funnet en medisin som fungerer for deg og at du endelig har fått riktig diagnose!

[Gjest anonymm for anledng.]

har samme erfaring som deg med lamictalogLitium.(bruker begge samtidig)

Etter at jeg fikk det ble jeg rett og slett bare frisk...

sprøtt!

og folk som trodde jeg måtte jobbe hardt og langvarig i terapi osv...hehe...

Behøvde bare noen piller!

[Gjest .xo.xi.dhl.ixe]

Syns du har lov til å være både bitter og irritert, men håper for din del at det ikke er en følelse som sitter i for hardt. Viktig å se framover! Godt du har funnet en medisin som fungerer for deg og at du endelig har fått riktig diagnose!

ja, man kan ofte tro at feiling er en meget utbredt metode innen det meste av medisinen. Ikke bare psykiatrien.

[Gjest følungen]

Har samme erfaring som deg, tåler ikke AD og det gikk mange år med feilmedisinering og innleggelser før jeg endelig fikk lamictal. Nå er jeg mye bedre og vil sikkert bli bra når dosen blir justert litt.

[Mihra]

Nå er jeg heldigvis ikke så bitter, men man må jo undres på hvordan det er mulig.

Trist å høre at så mange har opplevd det samme, men så er det jo litt fint å ikke være alene også;-)

Vi får være glade for at vi lever i en tid hvor det finnes medisiner som kan hjelpe oss. Det er jo ingen selvfølge det!

[Caloni Makaroni]

Trist å høre historien din, men alle reagerer ulikt på medikamenter, og man må prøve og feile.

Jeg prøvde Zoloft, Efexor (to ganger), Cipramil og Surmontil før jeg endte opp med Fontex + Lamictal, og siden det har jeg vært frisk (i alle fall symptomfri, jeg vet jo ikke hvordan jeg er uten medisinene).

Lamictal har forholdsvis nylig blitt godkjent på blå resept (tidligere kunne man kaaanskje få godkjent det på blå resept om man var bipolar, altså ikke "bare deprimert", og søkte spesielt om det). Medisinene er veldig dyre, og om man ikke fikk dem på blå resept måtte man legge ut for medisinene (firesifret tall i mnd), og så få igjen 90 % i ettertid. Det gjorde vel at leger vegret seg litt for å skrive ut Lamictal. Nå har det blitt mye enklere, og jeg går ut i fra at Lamictal brukes mer og mer.

Får håpe at du forblir symptomfri på Lamictal, og kan "starte på nytt" med mye!

[Iliana78]

ja, man kan ofte tro at feiling er en meget utbredt metode innen det meste av medisinen. Ikke bare psykiatrien.

Ja,mne deter vel ikke alltid de i helsevesenet klarer å "se" alle pasientens symptomer før de blir kjent med dem kanskje? Har du hatt flere ulike behandlere kanskje? De er jo bare mennesker de som jobber i psykiatrien også,og kanskje det er mange symptomer som kan oppstå ved flere ulike diagnoser? Jeg forstår at du er skuffet altså,og at det må være fryktelig frustrerende for deg. Men jeg jobber selv på sykehus (ikke psykiatrisk altså),men også der må jo legene see på de symptomene som er fremtredende og foreta noen undersøkelser,og siden gi behandling og evt medisiner utifra hva de tror eller vet at det er. Og ofte kommer det inn pasienter med masse tilleggsdiagnoser,som også står p endel medisiner fra før. da kan det bli vanskelig å finne ut hva som er hva. Ting kan forsterke hverandre,og noen ganger blir også noe oversett!