ADHD

[Gjest Multippel]

Jeg har en sønn som nå skal utredes for ADHD. Han har mange av de klassiske symtomene. Jeg har etter å ha lest mye om denne diagnosen på nettet, begynt å lure på om jeg kan ha det selv. Symptomer som: Søvnforstyrrelser, dissosiering eller konsentrasjonsproblemer, sterk indre uro og tankekjør, dagdrømming, problemer med å få ting gjort, problemer med å få gjort ting i rett rekkefølge, blir overveldet av oppgaver, og blir vanvittig stresset av det. Jeg er vel også til tider litt lettere deprimert, og har endel lettere angstproblemer. Gruer meg til å ta teleoner, og andre gjøremål. Derfor utsetter jeg, og blir inneffektiv.Jeg tenkte da på en ADHD hovedsakelig uoppmerksom type:-). Samtidig så er jeg jo også oppmerksom på svært mange ting, og jeg er slettes ingen dårlig lytter. Men det hender jeg forsvinner litt mens jeg hører på, og jeg klarer ikke hjelpe for det. Jeg må legge til at jeg som barn var svært aktiv, og ble betraktet som umulig å oppdra...samtidig som jeg var lydig og stille på skolen. Alle disse tingene kan såvidt jeg forstår være tegne på en ADD. Det er viktig å legge til at jeg har opplevelser i mitt voksne liv som også kan være en forklaring på mine problemer. Jeg gruer meg vanvittig til å konfrontere en fastlege med denne mistanken, er det noen annen måte å kunne få sjekket ut dette på? Og hva er din umiddelbare respons når du leser beskrivelsene over. MVH Multippel

- Multippel

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

ADHD er sannsynligvis den mest arvelige av alle psykiske lidelser. Slik sett er det meget naturlig å stille seg spørsmålet.

ADHD-symptomene skal være til stede før 7-års alder.

Derfor er det svært nyttig å snakke med mor/far, ansatte i barnehage osv. Om de støtter en slik mistanke, er det naturlig å gå videre med en utredning. I så fall må fastlegen henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk.

[Gjest Multippel]

ADHD er sannsynligvis den mest arvelige av alle psykiske lidelser. Slik sett er det meget naturlig å stille seg spørsmålet.

ADHD-symptomene skal være til stede før 7-års alder.

Derfor er det svært nyttig å snakke med mor/far, ansatte i barnehage osv. Om de støtter en slik mistanke, er det naturlig å gå videre med en utredning. I så fall må fastlegen henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk.

Tusen takk for svar!

Jeg forstår at jeg ikke kommer unna fastlegen.-) Jeg liker best å komme med influensa og slike ting til han.

Mine foreldre har jeg snakket med! Pappa er endog lege. Men han har ikke noe klart å si om det. Mamma derimot har sagt at de lurte på dette da jeg var barn.

Det er vel bare å kvinne seg opp da!

Vennlig hilsen Multippel