Finne behandling selv,vanlig??

[Musli]

Hva er det med helsevesenet i dag??Går til lege og alt. Fikk ikke plass på VOP og måtte finne psykolog på egenhånd. Hva er det med legene i dag?Sliter enormt med tankekjør og holder på å blir sprø. Ingenting som hjelper. Selv tatt kontakt med en som har kunnskap om OCD.

Håper virkelig jeg får skikkelig hjelp snart.

Er dette vanlig eller?Å finne behandling selv...

[Gjest annalima]

tror det er vanlig i Oslo...ikke resten av landet..

[Gjest môvenpink]

Ja, det er veldig vanlig. Forstå det den som kan. I somatikken blir du geleidet inn av legen til spesialister i det ene og det andre som igjen sender deg til videre med. undersøkelser på sykehus, røntgeninstitutter og hva det skal være.

Men i en ekstra sårbar situasjon som mennesker med psykiske lidelser kan være i, så hva med hjelpebehovet og dekningen av disse da? Neida, her er det ingen som briefer deg trygt frem videre. Alt står og avhenger faktisk på dine egne skuldre. Med henvisningen til psykolog/psykiater i hånda, må du bare sette deg ned med gule sider i telefonkatalogen, ringe, skrive og gud vet hva.

Er du heldig får du kanskje respons fra 1 eller 2 terapeuter. Mens mange tar seg ikke bryet med å svare deg en gang. Det er faktisk noe som kan trekke ned personen som har en psykisk lidelse, ennå lenger ned og også være angstskapende.

Forstå det den som kan! Dette er virkelig noe det burde bli tatt mer tak i! I Norge i dag er det kun de med akuttinnleggelser på sykehus som kommer direkte inn i psykiatrien. I de andre tilfellene - dersom du ikke mot formodning har en fastlege som er over gjennomsnittet behjelpelig - må du fikse alt selv. Ansvaret ligger fullt og helt på deg - og om du da ikke klarer å få napp, så får du i tilegg trygdekontoret på nakken dersom du er sykemeldt... De tror jo bare at dersom den psykisk syke ikke har klart å skaffe seg behandling, så har man enten ikke løfta en finger eller så har man ikke prøvd nok. Men i mange tilfeller stemmer ikke dette, tror jeg.

Flere terapeuter har jo sine interessefelt og tar inn flest pasienter med denne problematikken. Andre er fullbooket langt ut i 2008 og har rett og slett ikke kapasitet selv om han/hun gjerne skulle hjulpet deg (dette er den empatiske typen, som gjerne skriver et hyggelig brev og ønsker deg lykke til videre, eller ringer deg og gir deg tips om noen kollegaer du kanskje kan høre om har plass til deg).

Det jeg personlig synes er mest hårreisende med dette systemet, er at man har designet et opplegg som passer for veldig ressurssterke personer som er 100% oppegående. Da kan man nok fint klare ¨å skaffe seg time ganske greit. Men nå er det jo personer med psykiske lidelser det er snakk om.... Og de er gjerne i en såpass sårbar og vanskelig situasjon at dette systemet de må forholde seg til, blir en ekstra unødvendig tyngende bør. Klarer man ikke skaffe hjelp, føler man seg udugelig, mislykket og problemene kan faktisk trappes opp.

Nei, vi skulle virkelig drevet lobbyvirksomhet ovenfor politikerne for å få en endring i denne store defekten i systemet. Prosessen for psykisk og fysisk helsehjelp burde være likestilt!

Hilsen en spesialpedagog med arbeidsfelt innen psykisk helse (psyososiale vansker)

[Musli]

Ja, det er veldig vanlig. Forstå det den som kan. I somatikken blir du geleidet inn av legen til spesialister i det ene og det andre som igjen sender deg til videre med. undersøkelser på sykehus, røntgeninstitutter og hva det skal være.

Men i en ekstra sårbar situasjon som mennesker med psykiske lidelser kan være i, så hva med hjelpebehovet og dekningen av disse da? Neida, her er det ingen som briefer deg trygt frem videre. Alt står og avhenger faktisk på dine egne skuldre. Med henvisningen til psykolog/psykiater i hånda, må du bare sette deg ned med gule sider i telefonkatalogen, ringe, skrive og gud vet hva.

Er du heldig får du kanskje respons fra 1 eller 2 terapeuter. Mens mange tar seg ikke bryet med å svare deg en gang. Det er faktisk noe som kan trekke ned personen som har en psykisk lidelse, ennå lenger ned og også være angstskapende.

Forstå det den som kan! Dette er virkelig noe det burde bli tatt mer tak i! I Norge i dag er det kun de med akuttinnleggelser på sykehus som kommer direkte inn i psykiatrien. I de andre tilfellene - dersom du ikke mot formodning har en fastlege som er over gjennomsnittet behjelpelig - må du fikse alt selv. Ansvaret ligger fullt og helt på deg - og om du da ikke klarer å få napp, så får du i tilegg trygdekontoret på nakken dersom du er sykemeldt... De tror jo bare at dersom den psykisk syke ikke har klart å skaffe seg behandling, så har man enten ikke løfta en finger eller så har man ikke prøvd nok. Men i mange tilfeller stemmer ikke dette, tror jeg.

Flere terapeuter har jo sine interessefelt og tar inn flest pasienter med denne problematikken. Andre er fullbooket langt ut i 2008 og har rett og slett ikke kapasitet selv om han/hun gjerne skulle hjulpet deg (dette er den empatiske typen, som gjerne skriver et hyggelig brev og ønsker deg lykke til videre, eller ringer deg og gir deg tips om noen kollegaer du kanskje kan høre om har plass til deg).

Det jeg personlig synes er mest hårreisende med dette systemet, er at man har designet et opplegg som passer for veldig ressurssterke personer som er 100% oppegående. Da kan man nok fint klare ¨å skaffe seg time ganske greit. Men nå er det jo personer med psykiske lidelser det er snakk om.... Og de er gjerne i en såpass sårbar og vanskelig situasjon at dette systemet de må forholde seg til, blir en ekstra unødvendig tyngende bør. Klarer man ikke skaffe hjelp, føler man seg udugelig, mislykket og problemene kan faktisk trappes opp.

Nei, vi skulle virkelig drevet lobbyvirksomhet ovenfor politikerne for å få en endring i denne store defekten i systemet. Prosessen for psykisk og fysisk helsehjelp burde være likestilt!

Hilsen en spesialpedagog med arbeidsfelt innen psykisk helse (psyososiale vansker)

Ja er helt enig med deg!Blir jo mer psykisk dårlig av å drive å finne behandling selv.

Er kjempe sliten og lei nå*Tungt*

Trenger noen som virkelig har erfaring med tvangstanker og behandlingsmetoder.

Har kontakten en i Bergen som har erfaring med sånt og skal ringe han ikveld. Håper han kan hjelpe!

[Gjest Liv Heidi, ocdforum.no]

tror det er vanlig i Oslo...ikke resten av landet..

Ikke bare i Oslo det er vanlig. Slikt hører jeg mer og mer om rundt om i hele landet.

Hadde det ikke vært for min og hans far ståpåvilje så hadde ikke samboeren min fått den behandlingen i Tyskland som han nå har vært så heldig å få.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre svært vanlig.

Det er uverdig.

Det er faglig uforsvarlig.

Riktig sted å henvende seg til er til politikerne.

[Musli]

Det er dessverre svært vanlig.

Det er uverdig.

Det er faglig uforsvarlig.

Riktig sted å henvende seg til er til politikerne.

Ja det er synd at det er sånn:(Blir bare verre og verre når man i tilegg må finne behandling selv.Er temmelig sliten!

[Gjest annalima]

Ikke bare i Oslo det er vanlig. Slikt hører jeg mer og mer om rundt om i hele landet.

Hadde det ikke vært for min og hans far ståpåvilje så hadde ikke samboeren min fått den behandlingen i Tyskland som han nå har vært så heldig å få.

sykt, hadde aldri klart å finne behandler selv da jeg var bare 19 år alene i verden og dypt deprimet og selvdesktruktiv som f...