Krisetilstand

[Gjest MarerittDrømmer]

I dag: Bremsene svikta på bilen. Fikk stoppa til slutt. Ble slept til nærmeste rasteplass. Møte på sosialkontoret (første gang i hele mitt liv). Måtte søke nødhjelp fordi jeg ikke har penger. Visakortet mitt har forsvunnet så måtte sperre konto. Men det førte til at jeg ikke kan fylle opp telekortet, som jeg MÅ fylle på nettet. Måtte låne bil med mor pga måtte levere inn bostøttesøknad. Sto i godt over en time og venta på mor, utenfor jobben hennes. Får så kjeft av mor pga økonomien, selv om jeg prøver å fortelle henne at jeg holder på å ordne opp i det. Sier hun skal stoppe. Hun er stille en liten stund før hun sier at jeg "ikke må ta det som en selvfølge av min far vil hente bilen". Det har jeg vel aldri gitt uttrykk for. Går fra henne i sinne.

En liten stund etterpå ringer far. Han og en som han jobber med har henta bilen. Da blir jeg glad. Helt til han sier at han som henta bilen min "holdt på å spy", for det så så jævlig ut i den. Og at jeg bør vaske den forere enn svint, fordi han har hjulpet meg å betale forsikringen.

Jeg blir visst aldri vant med å bli trakassert av foreldrene mine. Forrige uke var far veldig aggressiv mot meg, kalte meg egoistisk, fordi jeg sa jeg måtte gå, fordi jeg ventet besøk om fem minutter. Og de visste hele tiden når jeg ventet besøk og måtte gå. Men de ville at jeg skulle kjørte bort til bestefaren min med noe fisk. Og da jeg sa jeg måtte flyge for å rekke avtalen, skjelte faren min meg ut, kalte meg egoistisk, fordi jeg nettopp hadde fått middag med dem.

Han sluttet ikke med det, han ringte meg 3-4 ganger etterpå for å skjelle meg ut, brøle til meg. Da hadde jeg fått sånn angst at jeg innbilte meg at de skulle komme på verandaen min (som ligger på bakkenivå) og kikke inn og dundre på verandadøra.

Så nå er jeg blakk, har ikke telefon, har ikke bil, og (kanksje) foreldreløs, for jeg har sagt fra til dem i det siste hva jeg mener. I morgen skal jeg på jobb, men kan ikke dra, fordi jeg ikke har a)bil b)penger.

Føler de planter i meg så utrolig massse skyldfølelse, og de forstår ikke, SER ikke hvor mye krefter jeg bruker på å stable livet mitt sammen, etter å ha slitt hele livet og gått gjennom en kjempestor krise i tillegg.

Får klaus her jeg sitter..mener..hva er vitsen med å leve, fortsette? orker bare ikke mer...

[meira]

Hei, dette høres ikke lett ut.Jeg tenker at du ikke kan gjøre så mye med deres oppførsel. Tror ikke du har noen sjangs mht til å endre deres måte å være på.

Jeg tror det eneste du kan endre på, er din egen reakjson, . Du har ingen grunn å skulle føle skyld. Du blir behandlet som en hakkekylling. Får til og med kanskje skyldfølelse fordi du ikke er takknamlig nok.

Det virker som om denne kjærligheten fra dine foreldre, er ganske betinget.

Det kan være at du kan vise tydelig at du ikke aksepterer visse typer reaksjoner mot deg. Du kan vise følelser, og si stopp, og skjerme deg selv.

Hvis dette skader deg, får deg til å føle deg dårlig, har du nok en jobb i fht det å sette sunne grenser, selv ovenfor de nærmeste.

Vet ikke hvordan du har hatt det tidligere. men får en følelse av at dette ikke er nytt? Kunne ACA møter vært noe for deg. Et forum som jobber med mye av den problematikken du nå beskriver.

Du kan bare endre din egen reaksjon på dine foreldre, ikke deres væremåte.

Føler med deg, fordi jeg vet noe om hvordan du kanskje har det.

Pakk deg selv inn i et nydelig rosa ullpledd neste gang dere har kontakt. Fokuser på deg selv, og hvordan du best kan ivareta deg selv, kun.

Mvh og klem

[rose23]

Uff, forstår godt du er deppa. Å være blakk er grusomt, og det er også ydmykendes å måtte gå ut i systemet eller til andre å be om hjelp. Du er nok ikke foreldreløs. Jeg unskylder dem ikke, men foreldrene dine er bare mennesker og mennesker sier ofte mye dumt uten å tenke over hva det gjør med andre. De er nok frustrert, og reagerer desverre med å skjelle deg ut. Prøv å snakk med dem, fortell dem hva du føler når de serverer deg slike kjefteregler og gjør det tydlig at dette absolutt ikke er det livet du ønsker deg. Du har hatt en knalltøff dag, men bedre dager vil nok komme. Prøv å tenk det når du legger deg i kveld, at det "går nok likar i morga". Klem

[Gjest MarerittDrømmer]

Uff, forstår godt du er deppa. Å være blakk er grusomt, og det er også ydmykendes å måtte gå ut i systemet eller til andre å be om hjelp. Du er nok ikke foreldreløs. Jeg unskylder dem ikke, men foreldrene dine er bare mennesker og mennesker sier ofte mye dumt uten å tenke over hva det gjør med andre. De er nok frustrert, og reagerer desverre med å skjelle deg ut. Prøv å snakk med dem, fortell dem hva du føler når de serverer deg slike kjefteregler og gjør det tydlig at dette absolutt ikke er det livet du ønsker deg. Du har hatt en knalltøff dag, men bedre dager vil nok komme. Prøv å tenk det når du legger deg i kveld, at det "går nok likar i morga". Klem

Tusen takk! Var godt å få noen trøstende ord!

klem

[Gjest MarerittDrømmer]

Hei, dette høres ikke lett ut.Jeg tenker at du ikke kan gjøre så mye med deres oppførsel. Tror ikke du har noen sjangs mht til å endre deres måte å være på.

Jeg tror det eneste du kan endre på, er din egen reakjson, . Du har ingen grunn å skulle føle skyld. Du blir behandlet som en hakkekylling. Får til og med kanskje skyldfølelse fordi du ikke er takknamlig nok.

Det virker som om denne kjærligheten fra dine foreldre, er ganske betinget.

Det kan være at du kan vise tydelig at du ikke aksepterer visse typer reaksjoner mot deg. Du kan vise følelser, og si stopp, og skjerme deg selv.

Hvis dette skader deg, får deg til å føle deg dårlig, har du nok en jobb i fht det å sette sunne grenser, selv ovenfor de nærmeste.

Vet ikke hvordan du har hatt det tidligere. men får en følelse av at dette ikke er nytt? Kunne ACA møter vært noe for deg. Et forum som jobber med mye av den problematikken du nå beskriver.

Du kan bare endre din egen reaksjon på dine foreldre, ikke deres væremåte.

Føler med deg, fordi jeg vet noe om hvordan du kanskje har det.

Pakk deg selv inn i et nydelig rosa ullpledd neste gang dere har kontakt. Fokuser på deg selv, og hvordan du best kan ivareta deg selv, kun.

Mvh og klem

Skal prøve å verne om meg selv..og må begynne med å være mest mulig uavhengig på alle plan..har bare skjønt at jeg ikke kan ha så mye kontakt med dem..burde ikke hatt noe særlig kontakt i det hele tatt..skal ta frem igjen dette svaret og lese det om igjen..tusen takk.

nattaklem