Alene eller sammen med noen når noe er vanskelig??

[Idéfix]

Jeg har en venninne som fortalte at hun syntes det var vanskelig å besøke graven til en hun var glad i. Derfor fikk hun med seg en annen venninne. Det fikk meg til å tenke på at jeg ville aldri fått med meg noen, jeg liker å takle/gjennomføre vanskelige ting alene. Ikke at jeg ikke trenger noen å prate med, men vil ikke dra med andre på ting jeg syns er vanskelig.

Vil du være alene eller ha med støtte?

[Mrs. Wallace]

Det kommer helt an på hva det er og hvem jeg evt kunne hatt med meg.

[Gjest GA]

Å besøke "en vanskelig grav" hadde jeg nok gjort alene.

Om jeg skulle snakket med noen, eller møtt noen, eller til en undersøkelse jeg grudde meg for ville jeg kanskje hatt med meg f.eks mannen min eller søstra mi?

[Dorthe]

Jeg vil gjerne ha støtte men dattera mi vil være alene så vi passer virkelig ikke sammen i tunge stunder som vi egentlig burde dele.

[tula]

I slike situasjoner vil jeg helst være alene!

[Sofline]

Jeg innbiller meg midt i det hele at jeg klarer meg best selv når jeg er lei meg. Men hvor er det bare deilig å åpne seg for noen. Enten det er mamma, samboeren eller en venninne. Alt føles bedre etter at jeg har fått fortalt om sorgen eller det jeg sliter med til noen. Så kan man snakke om noe annet etterpå. Det er godt å gråte sammen med andre, synes

[Sofline]

Men akkurat med "en vanskelig grav" tror jeg jeg ville gått alene første gang.

[mariaflyfly]

Sånne ting vil jeg gjøre aleine.

[EllaJo]

Vil helst gjøre slikt alene, men har hatt med meg samboeren noen ganger også, som en støtte.

[org]

Jeg foretrekker å ha min beste venn, mannen min, med meg når jeg skal gjøre noe jeg finner psykisk tøft. Og det sier vel mye om forholdet mellom oss.

Stedatra sa i helga at vi ser så lykkelige ut. Og det har hun rett i. Hun har øye for sånt, for hun er en av de mest empatiske menneskene jeg kjenner.

[Gjest Ulvinnen]

Det kommer nok litt an på hva den vanskelige saken er.

Jeg har lett for å ville bære triste og tunge sorger selv, men har ofte erfart at de blir lettere når jeg har åpnet meg for noen og fått grått ut.

Når det gjelder å besøke graven til en god venn, så er det noe jeg vil gjøre alene.