Til deg som er stemor/stefar

[Gjest Er litt fortvila nå...]

Hvordan har du det egentlig i denne rollen?

Har du det forventet da du gikk inn i denne rollen?

Har du ønsket ting har vært anneledes?

Jeg bare lurer på hvordan andre har det...

Jeg selv har hatt gale forhåpninger til denne rollen...

Jeg hadde litt rosenrøde ønsker om denne rollen...som nå egentlig virker veldig svart..

[Gjest bikku]

Er barnas mor/far død? Siden du regner deg som stemor/stefar? Hvis ikke, så husk at det er ikke det du er. I mors eller fars sted, altså. Da er du rett og slett den nye kjæresten til mamma eller pappa. Og da er rollen en annen.

Barna har sin mor og far, og jeg er en ekstra ressursperson for dem. Om og når de ønsker det. Hvis de ikke har behov for et ekstra menneske i livet sitt, så respekterer jeg det. Forutsatt at det skjer på en skikkelig måte. Det vil si at både kjæresten min og ungene forholder seg til meg på en grei måte, selvom de har behov for å gjøre noe uten meg av og til. Ikke lett for unger å få en ny person inn i tilværelsen sin. De har ikke valgt det selv, og må bare finne seg i.

[Lillemus]

Er barnas mor/far død? Siden du regner deg som stemor/stefar? Hvis ikke, så husk at det er ikke det du er. I mors eller fars sted, altså. Da er du rett og slett den nye kjæresten til mamma eller pappa. Og da er rollen en annen.

Barna har sin mor og far, og jeg er en ekstra ressursperson for dem. Om og når de ønsker det. Hvis de ikke har behov for et ekstra menneske i livet sitt, så respekterer jeg det. Forutsatt at det skjer på en skikkelig måte. Det vil si at både kjæresten min og ungene forholder seg til meg på en grei måte, selvom de har behov for å gjøre noe uten meg av og til. Ikke lett for unger å få en ny person inn i tilværelsen sin. De har ikke valgt det selv, og må bare finne seg i.

Kjæresten min og kjæresten til faren omtales nå som stefar og stemor i forhold til mine da. Det begrepet har faktisk ikke noe å gjøre med om den biologiske foreldren er død eller ikke, vi har diskutert det her inne tidligere og noen viste til en eller annen ordbok der det sto også. )

Det har egentlig betydningen "en person som er der i mors eller fars sted" og hos pappan så er jo stemora der i "mitt sted" for å si det sånn.

[mariaflyfly]

Kjæresten min og kjæresten til faren omtales nå som stefar og stemor i forhold til mine da. Det begrepet har faktisk ikke noe å gjøre med om den biologiske foreldren er død eller ikke, vi har diskutert det her inne tidligere og noen viste til en eller annen ordbok der det sto også. )

Det har egentlig betydningen "en person som er der i mors eller fars sted" og hos pappan så er jo stemora der i "mitt sted" for å si det sånn.

Men hva sier ungene dine, da? Kaller de dem Mamma og "Petter", og Pappa og "Kari"?

[Lillemus]

Men hva sier ungene dine, da? Kaller de dem Mamma og "Petter", og Pappa og "Kari"?

De bruker navnene på dem, men kan også godt si:"XXX er stemora vår!" eller "YYY er stefaren vår!"

[MsSophie]

Kjæresten min og kjæresten til faren omtales nå som stefar og stemor i forhold til mine da. Det begrepet har faktisk ikke noe å gjøre med om den biologiske foreldren er død eller ikke, vi har diskutert det her inne tidligere og noen viste til en eller annen ordbok der det sto også. )

Det har egentlig betydningen "en person som er der i mors eller fars sted" og hos pappan så er jo stemora der i "mitt sted" for å si det sånn.

Det kan godt tenkes at det er den riktige definisjonen, men for min del så er det ingen som skal omtales som stemor før jeg eventuelt er død.

[morsan]

Kjæresten min og kjæresten til faren omtales nå som stefar og stemor i forhold til mine da. Det begrepet har faktisk ikke noe å gjøre med om den biologiske foreldren er død eller ikke, vi har diskutert det her inne tidligere og noen viste til en eller annen ordbok der det sto også. )

Det har egentlig betydningen "en person som er der i mors eller fars sted" og hos pappan så er jo stemora der i "mitt sted" for å si det sånn.

"Folk flest" bruker nok slike betegnelser i dag.

I riktig gamle dager kom jo en stemor/-far inn i bildet først når en av foreldrene var døde, ettersom skilsmisser var en ekstremt sjelden sak.

Men nå er det mye mer vanlig med høyst levende foreldre som ikke bor sammen, og da må jo nesten språket "bli med" på forandringen, og endre betydningsinnhold over tid.

[Gjest fin artikkel]

Hei

Se på denne siden:

http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=35483

[Lillemus]

Det kan godt tenkes at det er den riktige definisjonen, men for min del så er det ingen som skal omtales som stemor før jeg eventuelt er død.

Tydelig at jeg har et mye mer avslappet forhold til ungenes stemor enn en del andre skjønner jeg...

Jeg har blitt glad i henne og er overlykkelig over den innsatsen hun legger ned i mine barns hverdag og jeg forteller henne det også! Hun er ingen trussel på noen måte, kun en berikelse når det nå ble som det ble.

[April]

Kjæresten min og kjæresten til faren omtales nå som stefar og stemor i forhold til mine da. Det begrepet har faktisk ikke noe å gjøre med om den biologiske foreldren er død eller ikke, vi har diskutert det her inne tidligere og noen viste til en eller annen ordbok der det sto også. )

Det har egentlig betydningen "en person som er der i mors eller fars sted" og hos pappan så er jo stemora der i "mitt sted" for å si det sånn.

Jeg blir fortsatt omtalt som stemor av min eks-samboers datter, nå lenge etter at vi flyttet fra hverandre. Hun har alltid kalt meg det, selv om hun har en høyst oppegående mor. Broren hennes kalte meg aldri det.

Syns kanskje det er litt spesielt at hun presenterer meg som det (til andre) fortsatt ganske lang tid etter det ble slutt mellom faren og meg, men jeg lar henne gjøre som _hun_ vil. Hun er jo fortsatt, og vil alltid være, en kjær person for meg som jeg setter stor pris på.

[Babette]

"Folk flest" bruker nok slike betegnelser i dag.

I riktig gamle dager kom jo en stemor/-far inn i bildet først når en av foreldrene var døde, ettersom skilsmisser var en ekstremt sjelden sak.

Men nå er det mye mer vanlig med høyst levende foreldre som ikke bor sammen, og da må jo nesten språket "bli med" på forandringen, og endre betydningsinnhold over tid.

Men spiller det ikke en rolle hvor gamle barna er når den nye partneren kommer inn i bildet - og hvorvidt barna bor sammen med vedkommende?

La oss si at moren min - som er enke - gifter seg på nytt: Da blir vel ikke hennes nye mann min stefar? Tanken er komisk.

[Gjest Har gitt opp]

Tydelig at jeg har et mye mer avslappet forhold til ungenes stemor enn en del andre skjønner jeg...

Jeg har blitt glad i henne og er overlykkelig over den innsatsen hun legger ned i mine barns hverdag og jeg forteller henne det også! Hun er ingen trussel på noen måte, kun en berikelse når det nå ble som det ble.

Det er ikke alltid opp til en selv. Jeg hadde et kjempeforhold til den første 'stemoren'. Min eks likte det slett ikke! Sine neste damer holdt han langt unna meg, og den siste skuler stygt i min retning. Jo, han ER troendens til å ha gått inn for det selv.

[MsSophie]

Tydelig at jeg har et mye mer avslappet forhold til ungenes stemor enn en del andre skjønner jeg...

Jeg har blitt glad i henne og er overlykkelig over den innsatsen hun legger ned i mine barns hverdag og jeg forteller henne det også! Hun er ingen trussel på noen måte, kun en berikelse når det nå ble som det ble.

Jeg har et helt greit og avslappet forhold til min eksmanns nye kone.

At du implisitt antar at vi har et anstrengt forhold fordi hun ikke tittuleres som stemor, sier igrunn mest om deg.

[Lillemus]

Men spiller det ikke en rolle hvor gamle barna er når den nye partneren kommer inn i bildet - og hvorvidt barna bor sammen med vedkommende?

La oss si at moren min - som er enke - gifter seg på nytt: Da blir vel ikke hennes nye mann min stefar? Tanken er komisk.

Enig med deg der. Min far er i slutten av 60-årene og hans nye kjæreste er definitivt ikke min stemor! )

Men hun er ungenes ste-bestemor da.

[Lillemus]

Jeg har et helt greit og avslappet forhold til min eksmanns nye kone.

At du implisitt antar at vi har et anstrengt forhold fordi hun ikke tittuleres som stemor, sier igrunn mest om deg.

Mente det ikke sånn, men du hørtes så bastant ut at jeg nesten fikk bakoversveis. Som om ordet "stemor" er en kjempetrussel mot den biologiske moren.

[flisa]

Er barnas mor/far død? Siden du regner deg som stemor/stefar? Hvis ikke, så husk at det er ikke det du er. I mors eller fars sted, altså. Da er du rett og slett den nye kjæresten til mamma eller pappa. Og da er rollen en annen.

Barna har sin mor og far, og jeg er en ekstra ressursperson for dem. Om og når de ønsker det. Hvis de ikke har behov for et ekstra menneske i livet sitt, så respekterer jeg det. Forutsatt at det skjer på en skikkelig måte. Det vil si at både kjæresten min og ungene forholder seg til meg på en grei måte, selvom de har behov for å gjøre noe uten meg av og til. Ikke lett for unger å få en ny person inn i tilværelsen sin. De har ikke valgt det selv, og må bare finne seg i.

Tullprat -min mann er mine særkullsbarns stefar. De omtaler han som det også -og de føler seg da i slekt med han.

[flisa]

Men spiller det ikke en rolle hvor gamle barna er når den nye partneren kommer inn i bildet - og hvorvidt barna bor sammen med vedkommende?

La oss si at moren min - som er enke - gifter seg på nytt: Da blir vel ikke hennes nye mann min stefar? Tanken er komisk.

Det hadde vært helt naturlig for meg.

[flisa]

Det kan godt tenkes at det er den riktige definisjonen, men for min del så er det ingen som skal omtales som stemor før jeg eventuelt er død.

Jøss - mine unger har da en flott stemor de ;D

[flisa]

Det kan godt tenkes at det er den riktige definisjonen, men for min del så er det ingen som skal omtales som stemor før jeg eventuelt er død.

Jøss - mine unger har da en flott stemor de ;D

[flisa]

De bruker navnene på dem, men kan også godt si:"XXX er stemora vår!" eller "YYY er stefaren vår!"

Hos oss også - vi er mamma og "flisgubben" -og han omtales som stefaren.