Min mor igjen...

[Solsikkefrø]

For å begynne innlegget på en oversiktlig måte, forteller jeg først om hendelser som har oppstått mellom meg og min mor:

Da babyen var enda mer baby (2 mnd), pleide jeg å ligge å amme og kose med ham i sengen, mens jeg så på film på en liten hendig bærbar dvd spiller jeg hadde da. Babyen brukte lang tid på å spise, fordi han sovnet midt oppi det hele, så jeg kunne ofte ligge i opptil en time før han var fornøyd. Min mor kom på besøk en dag jeg gjorde dette, og hun likte absolutt ikke at jeg ammet ham på denne måten. Hun mente at det å gå rundt i pysjen til 10 på morgenen og ligge i sengen med en dvd spiller var direkte uetisk og sa "Hvis barnevernet hadde sett deg nå, så hadde det vært et meget dårlig inntrykk!"

En gang var vi å handlet på en butikk, og babyen min bruker ikke smokk, med unntak av en eneste. Den er formet som en rød munn med tenner på tørk, så han ser kjempe morsom ut når han har den i munnen. Moren min sa nok en gang "Du kan ikke la ham bruke denne smokken offentlig, tenk om barnevernet kom...!"

Ungen er som en racerbil over golvet, og han elsker å rive ned ting. Men han skjønner også hva han har lov til, og ikke har lov til. Så hvis han vil rive ned gardiner o.l, ser han på meg først for å se om jeg ser på ham. Jeg gir ham 3 sjangser til å slutte opp med å rive ned gardinene, gjør han ikke det, tar jeg ham bort og legger ham forsiktig på ryggen og sier vennlig og bestemt "nei". Moren min så dette og sa "Jasså, så du avstraffer et lite barn på denne måten altså?"... på en veldig sarkastisk og streng måte...

Jeg og ei venninne har barn på samme alder, og vi bader en gang i uka. For å komme til badehallen, må vi kjøre 10 min. Min mor sier _hver_ gang at "dere må kjøre forsiktig, nå er det rush, det er masse biler ute på veien, er du sikker på at dere bør gå å bade idag? Det er så glatt jo! Pass på at ikke ungen detter under vannet, du må følge godt med på ham"... jeg ble lei av dette og sa: "Du kan få lov å si at vi skal kjøre forsiktig, men jeg ønsker ikke at du utdyper dette noe mer enn det. Jeg føler meg som en dårlig mor som ikke klarer å ta vare på barnet mitt når du sier sånn til meg..." ... Hun ble fornærmet og gikk sin vei, og vi prata ikke sammen på en uke.

Og så siste hendelse:

Ungen sitter på rompa og leker på golvet. Han tipper fremover og dunker ansiktet i golvet. Ikke hardt, men nok til å få et lite sår på leppa siden tennene dunket litt borti. Han gråt litt, men bldningen stoppet opp rett etterpå, og alt så helt fint ut. Min mor kom på besøk og sier "Ser du ikke etter ham? Du må passe på ham så han ikke dunker seg. Jeg liker ikke det stuebordet dere har, han kan dunke seg i det. Jeg liker ikke tv-benken deres, han kan dunke seg i den også. Hvor gjør du av ungen når du skal på do? Du putter ham vel i lekegrinden? Ellers kan han jo skade seg selv!" osv..osv... Og ele tiden når hun er på besøk, kommer hun med sånne sydige kommentarer som om jeg aldri gjør NOE rett.."Nå må mamma ta deg med ut på trilletur!" sier hun også, selv om vi allerede har vært ute 3-4 timer... Hun bestemmer over meg i mitt eget hus!

Det nytter ikke snakke til henne, da blir hun steike forbanna og sier ting som: "Og jeg som ga deg 200 kroner... jeg som kjørte deg til legen den dagen... og jeg som gjorde ditt og datt for deg, og så er du bare utspekulert og slem mot meg uansett... Nå slutter jeg å gjøre mer ting for deg!"

Hvem kan jeg snakke med om dette? Jeg begynner snart å tro at jeg er en dårlig mor Jeg gjør nå så mye for ungen, så i det siste har det hendt at jeg har glemt å spise, med unntak av ett måltid... Jeg føler jeg aldri kan slippe litt taket på ham i tilfelle min mor kommer og ser det. Hun overvåker meg som en hauk. Jeg trenger råd fra dere der ute.. og jeg trenger tips til hvem jeg kan prate med om dette... helsestasjonen kanskje? har de taushetsplikt? Jeg trenger å lufte tankene for noen...

[Lillemus]

Bestemødre er programert til å være overbekymret for sine barnebarn. Min mor så nok temmelig mørkt på at jeg skulle få barn, jeg hadde knapt nok tatt i et nyfødt barn eller en litt større baby før jeg ble mor selv. ) Hun roet seg ned da hun så det gikk bra da.

Helsestasjonen har taushetsplikt ja, det er jeg temmelig sikker på. De kommer i alle fall ikke til å ringe til din mor og sladre!

[meg__123!]

hadde jeg vært deg hadde jeg bedt henne komme tilbake når hun har noe fint og si. Jeg hadde aldri orka og hørt på noe sånt.

[org]

Drit en lang marsj i hennes meninger, og la henne vite det! Det er DU og faren som bestemmer i deres hus, over deres barn, og sånn er det med den saken.

Spydige kommentarer hadde jeg flirt av - så hun så det.

[Dirflos79]

oisann, for eit dilemma. Høyres ut som svigermor til ei av søstrene mine...

Bur du nær mora di?

[Dirflos79]

Bestemødre er programert til å være overbekymret for sine barnebarn. Min mor så nok temmelig mørkt på at jeg skulle få barn, jeg hadde knapt nok tatt i et nyfødt barn eller en litt større baby før jeg ble mor selv. ) Hun roet seg ned da hun så det gikk bra da.

Helsestasjonen har taushetsplikt ja, det er jeg temmelig sikker på. De kommer i alle fall ikke til å ringe til din mor og sladre!

Mi mor er heldigvis ikkje sånn :-)

[Lillemus]

Mi mor er heldigvis ikkje sånn :-)

Min mor maste heller aldri på den måten, heldigvis. ) Men jeg merket jo på henne at hun var litt bekymret for dette. Det hadde jeg sikkert vært selv også hadde jeg vært henne og med min erfaringe med spedbarn! )

[Gjest HappyGangsta]

Herregud, hun er jo helt forferdelig! Sånt skal du ikke finne deg i. Du kan bli nervevrak av mindre. Du skylder både deg selv og ungen din å sette grenser for en slik tyrann.

Først og fremst skal du rose deg selv for å være en god nok mor for ungen din - det er jeg sikker på at du er, ut i fra hva du beskriver.

Og ja, jeg tror helsestasjonen er rette sted å starte. Kanskje de kan ha noen samtaler med deg hvor du kan få luftet ut litt og få noen gode råd, eller kanskje de kan henvise deg videre. Alle innen helsevesen har taushetsplikt.

Søk støtte der du føler du kan ha tillit til noen, for det kan være tøft å sette grenser for sin egen mor. Men det er helt nødvendig at du gjør det, om du så må bli uvenner med henne. Du har alt å tape dersom du lar henne ture fram ukritisk!

[Solsikkefrø]

oisann, for eit dilemma. Høyres ut som svigermor til ei av søstrene mine...

Bur du nær mora di?

Hun bor 10 min fra meg ca, så det er veldig lett for henne å komme på besøk dessverre

[Sofline]

Jeg hadde nok bare sagt i en spøkefull: "Ja-ja, du har rett til å mene hva du vil, men i mitt hjem er det meg som bestemmer."

Men jeg utelukker ikke at jeg ikke kunne blitt ordentlig sint heller og sagt "hvis du ikke synes jeg er god nok til å oppdra mitt eget barn, så kan du holde deg unna." Hvis ikke hun skjerper seg da, er det noe galt med henne. Jeg tipper hun vil ha kontakt med barnebarnet sitt.

[pekkaline]

Det var voldsomt.. Driver hun å ringer deg også for å høre om alt går greit? Kjenner litt til det ja (svigermor). Jeg ble så lei at jeg nevnte det for min mann, som sa det rett til henne at vi klarer å passe ungen vår, at hun måtte roe seg ned, det ble for mye. Etter det har hun vært bare godheten sjøl

Snakk med din mor, gjerne med din far/kjæreste/venninne tilstede. Da ser de litt mer alvoret i det de gjør. Blir flaut for ho. Kanskje stygt gjort, men bedre det enn at du skal slite med negative tanker om deg som mor!

[Solsikkefrø]

Jeg hadde nok bare sagt i en spøkefull: "Ja-ja, du har rett til å mene hva du vil, men i mitt hjem er det meg som bestemmer."

Men jeg utelukker ikke at jeg ikke kunne blitt ordentlig sint heller og sagt "hvis du ikke synes jeg er god nok til å oppdra mitt eget barn, så kan du holde deg unna." Hvis ikke hun skjerper seg da, er det noe galt med henne. Jeg tipper hun vil ha kontakt med barnebarnet sitt.

"Jeg hadde nok bare sagt i en spøkefull: "Ja-ja, du har rett til å mene hva du vil, men i mitt hjem er det meg som bestemmer."

Jeg tok den en gang... Hun har siden dette kallt meg "sta"...

[org]

"Jeg hadde nok bare sagt i en spøkefull: "Ja-ja, du har rett til å mene hva du vil, men i mitt hjem er det meg som bestemmer."

Jeg tok den en gang... Hun har siden dette kallt meg "sta"...

La henne bare kalle deg sta, da. Det gjør jo ingenting, så lenge hun lar deg være i fred!

[Sofline]

"Jeg hadde nok bare sagt i en spøkefull: "Ja-ja, du har rett til å mene hva du vil, men i mitt hjem er det meg som bestemmer."

Jeg tok den en gang... Hun har siden dette kallt meg "sta"...

Huff, jeg skjønner du ikke har det lett... Enkelte mennesker kan bare ikke innse at det finnes flere måter å gjøre ting på.

[Solsikkefrø]

Det var voldsomt.. Driver hun å ringer deg også for å høre om alt går greit? Kjenner litt til det ja (svigermor). Jeg ble så lei at jeg nevnte det for min mann, som sa det rett til henne at vi klarer å passe ungen vår, at hun måtte roe seg ned, det ble for mye. Etter det har hun vært bare godheten sjøl

Snakk med din mor, gjerne med din far/kjæreste/venninne tilstede. Da ser de litt mer alvoret i det de gjør. Blir flaut for ho. Kanskje stygt gjort, men bedre det enn at du skal slite med negative tanker om deg som mor!

Hun insisterte på å være med på helsestasjonen på rutine hørsels-sjekk. Og mens både min mor hørte på, sa jeg til helsesøster "Jeg og min samboer ønsker å holde ungen borte fra sukker så lenge som mulig, men senest på julaften satt min mor og samboers mor og prøvde å dytte i ham en skje med sitronfromasj!"

Helsesøster bare lo litt, for jeg sa det jo litt spøkefullt. Min mor ble flau og brånektet det hele. Problemet er bare det at hverken min mor eller svigermor respekterer dette med vår anti-sukker holdning. Så enten prøver de å lure i ham noe en gang i mellom, eller så prøver de seg ved å spør oss om de kan få lov. Vi har sagt det til dem 1000 ganger, men likevel spør de gang på gang, eller gjør noe de ikke har lov til...

[Dirflos79]

Hun bor 10 min fra meg ca, så det er veldig lett for henne å komme på besøk dessverre

Du har dessverre samme problem med di mor som søstera mi har med si svigermor :-((

[Solsikkefrø]

Huff, jeg skjønner du ikke har det lett... Enkelte mennesker kan bare ikke innse at det finnes flere måter å gjøre ting på.

Hun har alltid vært slik dessverre, men blitt værre med årene. Hvis vi konfronterer henne med noe, så brånekter hun alt og vrir og vender på det, eller så blir hun sur og bare går fra oss.

En gang da jeg var liten, gjemmte jeg en mini-opptaker under genseren mens jeg pratet med henne. Jeg gjorde det mange ganger, og hun sa slemme ting til meg. Så spillte jeg det av for henne som bevis på at hun hadde sagt det hun sa.. da brånektet hun, og kom med unnskyldninger for å vri alt på en annen måte... det var alltid jeg som var slem eller hadde feil... mine stakkars søsken og min stakkars far har fått gjennomgå fra hennes temperamang i over 20 år... Men hun kan aldri innse at hun har feil, og vi må allti føye oss etter henne.

[tula]

Trenger ikke lese mange linjene for si hvem som er en dårlig mor!

Og det er _ikke_ deg!

Stålsett deg og si din hjertens mening til henne! Gi henne klar beskjed om at hun ikke er velkommen med kritikk i ditt hjem! Når du er ferdig går du! Så kan hun stå igjen og tenke seg litt om!

Er du redd for at hun blir sur på deg resten av livet? Vel, det tror jeg ikke hun blir. Litt hårsår en stund kanskje, men det går over! Hun er tross alt din mor.

[Sofline]

Hun har alltid vært slik dessverre, men blitt værre med årene. Hvis vi konfronterer henne med noe, så brånekter hun alt og vrir og vender på det, eller så blir hun sur og bare går fra oss.

En gang da jeg var liten, gjemmte jeg en mini-opptaker under genseren mens jeg pratet med henne. Jeg gjorde det mange ganger, og hun sa slemme ting til meg. Så spillte jeg det av for henne som bevis på at hun hadde sagt det hun sa.. da brånektet hun, og kom med unnskyldninger for å vri alt på en annen måte... det var alltid jeg som var slem eller hadde feil... mine stakkars søsken og min stakkars far har fått gjennomgå fra hennes temperamang i over 20 år... Men hun kan aldri innse at hun har feil, og vi må allti føye oss etter henne.

*føler med deg*

[Solsikkefrø]

Du har dessverre samme problem med di mor som søstera mi har med si svigermor :-((

Huff.. jeg unner ikke søsteren din det... så da forstår jeg hvor kjipt hun må ha det... Min mor kommer aldri til å ta til vett.. hun har alltid vært sånn. Alle mine venner har reagert på hennes oppførsel, så det er tydligvis ikke meg det er noe galt med. Jeg har i tillegg prøvd å beskytte henne hvis noen har regart på hennes oppførsel.. det kommer jeg aldri til å gjøre med... hun sier så mye stygt. Hun elsker å baksnakke folk! Og hun elsker å lage pinlige scenarier på kjøpesentre og i butikker alik at folk glor etter oss...