Hvor går gensene?

[Gjest Hvor går grensene?]

Hvor går grensene for hva en tåler i et forhold?

Hvor lenge skal en gå å tro på at ting blir bedre?

Hvis et forhold tapper en for energi....er det best å bare gå sin vei?

Hvor lenge skal en prøve?

Av og til føler jeg meg helt utmattet pga uenigheter...

Har så lyst til bare å vri om en bryter... on/off...vips så er jeg ferdig...slette hele historien og starte på nytt...

[Speak]

Du må ikke tro at andre kan endre seg. Det skjer sjeldent. Så det eneste DU kan gjøre er å endre DEG.

Så om du føler det slik så er det på tide å sette seg ned å tenke gjennom ting. Vil du ha det slik resten av livet????

[kamazi]

Man prøver så lenge man har lyst.

Er felles barn involvert kan man vurdere å prøve enda litt til.

[Glimtipper]

Jeg har skrevet her mange ganger om hva som måtte på plass før jeg gikk fra samboeren min, fordi jeg gjorde det med veldig lett hjerte. Når jeg var klar, var faktisk avgjørelsen enkel og ikke følelsesladd til det ekstreme. Jeg har ikke grått en eneste gang over forholdet i ettertid.

Det var en del ting som førte til avgjørelsen.

- Om det var noe jeg ville fortelle til noen, fint eller trist, så var det ikke han jeg gikk til først. Jeg ringte familie og venner, egentlig hadde jeg lite behov for å snakke med han om ting som skjedde i livet mitt. Fikk svært lite igjen for det.

- Jeg hadde tanker om å være utro. Og om jeg tenkte på at han var utro, så plagde det meg ikke. Jeg hadde allerede gitt slipp på han.

- Før gledet jeg meg til han kom hjem fra jobb, men de siste månedene plagde det meg faktisk mer at han var tilstede.

- Vi hadde prøvd alt. Parterapi, diverse løsninger, tid sammen, tid hver for oss... Og viktigst av alt: Jeg hadde forandret alt jeg klarte på min side av forholdet. Jeg ga 100 %, uten at det hjalp.

På grunn av alt dette, så var jeg ikke sint og såret den dagen jeg sa at jeg skulle gå. Det var faktisk ikke mer å krangle om. Jeg hadde ingen grunn til å mislike han eller være bitter, jeg hadde gjort mitt og det hadde ikke fungert. Når man kjenner denne roen rundt avgjørelsen, så er man klar, mener jeg.

[Sofline]

Jeg synes Glimtipper har fasiten:

"Det var faktisk ikke mer å krangle om. Jeg hadde ingen grunn til å mislike han eller være bitter, jeg hadde gjort mitt og det hadde ikke fungert. Når man kjenner denne roen rundt avgjørelsen, så er man klar, mener jeg."