Min mor igjen (fortsettelse) og idag var det hektisk..

[Solsikkefrø]

Trenger bare å lufte tankene. Det har skjedd så mye idag at jeg blir snart gal i hodet. Småen har lagt seg og jeg kan nå slappe litt av (selv om jeg allerede savner å kose med ham Men jeg ber om forståelse for at jeg ikke ønsker noen som helst sarkastiske svar i denne tråden. Ønsker du å svare, trenger jeg bare et lite klapp på skulderen... takk:

Vel.. jeg trengte å hente noen medisiner idag, og siden bilen min er kaputt, måtte jeg få noen andre til å kjøre meg... og den eneste som kunne, hvem tror derer det var? Joda, det var moren min! Jeg liker ikke bruke henne som transportmiddel, men idag var jeg bare nødt til det. Vi gikk inn begge to og det tok litt tid fordi det var kø. Da vi kom ut igjen, merka moren min en liten bulk (nesten ikke synlig) på passasjersiden. Men den måtte ha kommet for lenge siden, for det var ikke parkeringsplass på denne siden av bilen. Min mor ble såklart dritforbanna. På førersiden stod en fin og ny bil parkert, så når min mor setter seg inn i bilen, slenger hun døren sin liksågodt inni den (fordi hun var sur på sin egen lille bulk) og utbrøt sarkastist "ojsann, ja det er fort gjort ser du!"... Så jeg svarer "Det der gjorde du med vilje, fordi du var irritert!"... hun svarer da "Neeeeeida, jeg bare sier at det er fort gjort!".. så jeg orker ikke snakke mer om det, og bare tenker inni meg "stakkars den bileiren som får gjennomgå for noe han/hun ikke har gjort...! Trist at det finnes sånne mennesker som min mor...

Jeg kommer meg da endelig inn døren og er glad for at min mor sier hade og går med en gang. Hun er så slitsom....

Så skjer det: Lille gullet mitt står på golvet og detter rett ned med ansiktet først! Med hele munnen full i blod, rister han og skriker av full hals! Så av ren desperasjon begynner jeg å hylgrine selv og ringer 113. Ungen skreik, jeg grein og fikk nesten ikke frem et ord. Etter en liten samtale blir vi enige om at jeg skal dra til legevakten med ham, men at noen andre bør også være med. Så min far kommer bort og ser på ungen. Ungen smiler og ler med to hovne lepper, så min far sier bare "dette ser bra ut, det er en helt uskyldig skade!". Så jeg slår meg til ro med det.

Nå, 2 timer senere, blør han fremdeles litt i strengen mellom de to fortennene oppe. Jeg er fortsatt skjelven. Men de tankene jeg sitter igjen med nå er "De må jo tro jeg er helt idiot som ringte 113 for en slik filleting".. men det var bare så vanvittig ekkelt, og jeg er alene med sønnen min. Den andre tanken er "huff, min far hørte meg gråte i telefonen, jeg føler meg som en skikkelig taper, en skikkelig pyse ovenfor han"...

[pekkaline]

At din far hørte deg gråte skal du ikke tenke på. Om han er fornuftig så forstår han hvor glad du er i ditt barn. Og det er klart man blir redd når de slår seg såpass! Men det går nok helst bra.

Din mor sliter med seg selv forstår jeg. Og det er ikke din feil. La mor seile sin egen sjø. Bare husk å takke for hjelp de gangene de stiller opp, og det gjør du sikkert.

bruk mere tid på venner med barn, få opp selvtilliten din som din mor stadig knekker....

[alwaysme]

At din far hørte deg gråte skal du ikke tenke på. Om han er fornuftig så forstår han hvor glad du er i ditt barn. Og det er klart man blir redd når de slår seg såpass! Men det går nok helst bra.

Din mor sliter med seg selv forstår jeg. Og det er ikke din feil. La mor seile sin egen sjø. Bare husk å takke for hjelp de gangene de stiller opp, og det gjør du sikkert.

bruk mere tid på venner med barn, få opp selvtilliten din som din mor stadig knekker....

Skriver under på denne!

[Gjest togli]

Jeg synes Pekkaline gav deg et godt svar!

*klem*

[Gjest GA]

Det er da ikke noe rart du fikk panikk når ungen slo seg og blødde så fælt!

Jeg ble oppringt av skolen her i høst, da hadde 7-åringen min fått en stein i huet og blødde som en gris. Da jeg kom til legen med ham og de fikk rensa såret viste det seg at det bare var en knøttliten flenge. Læreren og kontordama på skolen hadde vært helt på tuppa, og greide å skremme meg litt også, men det var altså ikke farlig.

Så du er ikke den første som har tenkt det værste etter en liten ulykke med masse blod!

( hu mora di høres forresten ikke helt god ut...)

[Sofline]

Moren din høres ikke helt god ut.

Ikke tenk på at faren din hørte deg gråte. Er han oppegående skjønner han hvorfor. Og jeg skjønner hvorfor du reagerte som du gjorde når gutten blødde som han gjorde.

*klem*

[mrxx]

Jeg er glad for at jeg ikke har en svigermor som dette. En svigermor fra helvete. Herre-min-jesus.

At du ble redd da barnet slo seg er vel kanskje ikke så rart. Selv om du virker litt hysterisk så er det fort gjort å ta litt av i en slik situasjon.

[Katt-ja]

De første gangene det første barnet blør, blir man hysterisk

Etterhvert blir man mer herdet...og ser forskjell på småtteri og mer alvorlige saker.