Trening og kosthold, lat samboer : (

[Gjest prøver i det minste]

Vi har vært samboere i 8 år og har et barn sammen. Vi har et godt forhold generelt. Etter vi fikk barn meldte vi oss inn i et treningssenter her vi bor som har alt av tilbud. Vi var flinke den første mnd. og trente tre ganger i uka, så var det stopp for samboern min. Jeg fortsatte i ca. 8 mnd. så hadde jeg et opphols på 2 mnd. pga sykdom osv. så trente jeg noen mnd. igjen, for så et opphold på tre mnd. og nå har jeg begynt igjen. Synes trening er gøy, og får masse energi av det. Jeg vil ned noen kg, men det er ikke et must. Samboern min datt av lasset etter 1 mnd. og har ikke vært der siden.

Han er godtoholiker. Han drikker cola hver dag, og spiser sjokolade hver dag nesten. Når han først spiser sjokolade så spiser han 200 g. han har alltid vært slank, men begynner nå å bli dvask og halvfeit. Skikkelig lat er han og. Prøver å snu seg unna oppgaver hjemme og krangler hver gang jeg spør om han kan stå opp med sønnen vår i helger.

Jeg spiser hver tredje time og ganske sunt, blir pizza og pølser av og til, men stort sett spiser jeg sunt/normalt sunt. Brus og godis spiser jeg lite av, men hender jeg tar litt på lørdag. Da spiser han bortimot en kg godis. Jeg mener han har en spiseforstyrrelse og at han bvil bli syk av dette snart. Prøver å dra han med på trening, ogkjøper ikke godis og søte ting, men fristende frukt og lager sunne middager med grønnsaker som er litt spennende. Men alltid ligger grønnsakene igjen. Og det hender han ikke spiser maten, og går heller ut og tar en røyk og går på 7-elleven og kjøper pølse.

I går hadde han spist appelsin fra fruktfatet, men han hadde på en spiseskje sukker. Hva er vitsen? Jeg gir opp! Formen hans er slapp og jævlig, som humøret. I går tok jeg det opp kostholdet med han, og sa at han ville føle seg mye bedre hvis han ble med på trening. Men da sa han at han ble flau på mine begne fordi jeg trodde jeg var treningsnarkoman og så jævlig sunn siden ejg hadde trent en gang. Vel, jeg begynte forrige uke, men jeg har i det minste begynt igjen! Og kosten min har alltid vært ok, det siste året har jeg vært mye mer bevisst på hva jeg og sønnen vår spiser. Synes også det er skammelig at en voksen mann ikke spiser grønnsakene sine, og sønnen vår ser jo dette og vil heller ikke spise sine. Jeg har prøvd alt fra rosenkål til surra sqaush, paprika og løk.

Jeg blir rett og slett smådårlig når jeg ser hva han gjør med kroppen og humøret sitt.

Hvordan få han til å tenke mer positivt om trening og hvordan få han til å forstå at 0,5 l cola eller mer + sjokolade hver dag er skadelig? Mener jeg har prøvd det meste, kan ikke tvinge han heller.

[Gjest kizi]

Hørtes skremmende lik min forrige samboere gjennom 14 år. Jeg ga opp til slutt. Orket ikke se han ese ut. Han ble kun irritert hvis jeg maste på han. Vi har en datter sammen der jeg ser samme tendensene hos henne dessverre.Så dette betrakter jeg som en genetisk arv.Jeg er mer lik slik du beskriver deg selv. Ønsker å være sunn og holde meg nogenlunde i form. Trives best slik.