tips til et år i utlendighet?

[Gjest har en drøm om noe nytt]

Det har surret i bakhodet lenge, jeg vet at en gang skal jeg reise et eller annet sted til utlandet og bo der... ihvertfall et år...

Det som først og fremst har hindret meg, er en eks, pappaen til barna mine, jeg forstår GODT at han ikke vil at de skal reise langt fra ham. Men de begynner jo å bli større, og dessuten har han dem LITE for tiden uansett.

Men så var det alt det praktiske da. Er ikke sikker på hvor jeg har mest lyst til å reise, mange muligheter. Det må være et sted som ikke er like kaldt som her ihvertfall! Tror ikke jeg er født til å bo i Norge...

Dessuten har jeg jo tenkt å livnære meg på et eller annet vis, er ikke sikker på hva jeg kan tenke meg å gjøre. Jeg har jobbet innen IT i mange år, og kan i teorien få til det videre også, bare jeg har god nettforbindelse osv, men har på en måte lyst til å gjøre noe ANNET? Idéer?

Jeg er altså alene med tre barn på snart 11, 8 og 4 og de skal bli med. (Minstemann på 4 har ikke kontakt med sin far). De må jo på skole, evt barnehage. Språk er et nøkkelord. De kan jo ikke veldig mye engelsk ennå, og ihvertfall ikke andre språk. Men det kan de jo lære fort. Evt norsk eller internasjonal skole.

Selv kan jeg ellers litt tysk (lite aktuelt) og fransk. Ser lyst på å lære et nytt språk!

Vil gjerne lære en helt ny kultur å kjenne, så det er ikke BARE "nære" Europa som er aktuelt.

Har bolig i Norge som jeg regner med å leie ut, feks fra juli ene året til juni neste. Ikke spesielt "rik" ellers, så det er ikke snakk om oppsparte midler foreløpig. Men klarer uansett ikke å reise i neste uke.....

Gi meg masse innspill??

[Dorthe]

Du kan ikke reise til utlandet med barna uten tillatelse fra fedrene.

Ellers så hadde jeg reist for lenge siden, kunne tenkt meg et år i USA.

[stone]

"Det som først og fremst har hindret meg, er en eks, pappaen til barna mine, jeg forstår GODT at han ikke vil at de skal reise langt fra ham. Men de begynner jo å bli større, og dessuten har han dem LITE for tiden uansett."

Jeg forstår ikke at det er først og fremst din eks som har hindret deg! Det burde være det ansvar du har som mor for dine barn som burde hindret deg!

Reis på ferie alene, og la barna være trygge hjemme.

Dette kaller jeg en egotripp der du først og fremst tenker på deg selv.

[bouenas]

Dette var som om jeg skulle ha skrevet det selv, bortsett fra noe av innholdet. Jeg følger spent med på svarene du får.

Er nok riktig som Dorthe sier, ellers hadde vi også reist for lenge siden.

Jeg tenker meg en spansk destinasjon.

[keinstein]

Du kan ikke reise til utlandet med barna uten tillatelse fra fedrene.

Ellers så hadde jeg reist for lenge siden, kunne tenkt meg et år i USA.

Hehe.

Jeg tenker på ei jeg kjenner med 5 unger og 4 ulike fedre. De er store nå da. Hun ville reise til Canada. Det gikk ikke.

[bouenas]

"Det som først og fremst har hindret meg, er en eks, pappaen til barna mine, jeg forstår GODT at han ikke vil at de skal reise langt fra ham. Men de begynner jo å bli større, og dessuten har han dem LITE for tiden uansett."

Jeg forstår ikke at det er først og fremst din eks som har hindret deg! Det burde være det ansvar du har som mor for dine barn som burde hindret deg!

Reis på ferie alene, og la barna være trygge hjemme.

Dette kaller jeg en egotripp der du først og fremst tenker på deg selv.

Akkurat dette bør du ikke uttale deg for generelt om. Ikke alle pappaer er mer enn pappaer på papiret, vet du. Og noen pappaer gir regelrett blaffen i sine barn, men bruker de for alt de er verdt, til å gjøre livet vårt fryktelig vanskelig.

Så jeg finner meg rett og slett ikke i sånne bastante holdninger som du kom med her. Det er overhodet ikke snakk om noen "egotripp"!!

[Dorthe]

Hehe.

Jeg tenker på ei jeg kjenner med 5 unger og 4 ulike fedre. De er store nå da. Hun ville reise til Canada. Det gikk ikke.

Man kan jo la ungene bli igjen men hvem orker det )

[bouenas]

"Det som først og fremst har hindret meg, er en eks, pappaen til barna mine, jeg forstår GODT at han ikke vil at de skal reise langt fra ham. Men de begynner jo å bli større, og dessuten har han dem LITE for tiden uansett."

Jeg forstår ikke at det er først og fremst din eks som har hindret deg! Det burde være det ansvar du har som mor for dine barn som burde hindret deg!

Reis på ferie alene, og la barna være trygge hjemme.

Dette kaller jeg en egotripp der du først og fremst tenker på deg selv.

"Reis på ferie alene, og la barna være trygge hjemme."

Hvordan i pokkers navn kan du påstå noe sånt, når du tydeligvis ikke aner bedre. Litt _vel_ tøff påstand.

[Gjest har en drøm om noe nytt]

Du kan ikke reise til utlandet med barna uten tillatelse fra fedrene.

Ellers så hadde jeg reist for lenge siden, kunne tenkt meg et år i USA.

Jeg hadde da ikke tenkt å reise uten at det var GREIT for faren til de to eldste. Men altså: han har hatt dem LITE i det siste, og ungene vegrer seg for å dra dit. Han mumler også om å flytte til en helt annen kant av landet.

DA blir det ikke så stor forskjell på om jeg bor her jeg bor eller i utlandet. Jeg ville selvfølgelig gjort alt jeg kunne for å legge til rette for at far og barn skal få treffe hverandre så ofte som praktisk mulig.

[Gjest har en drøm om noe nytt]

"Det som først og fremst har hindret meg, er en eks, pappaen til barna mine, jeg forstår GODT at han ikke vil at de skal reise langt fra ham. Men de begynner jo å bli større, og dessuten har han dem LITE for tiden uansett."

Jeg forstår ikke at det er først og fremst din eks som har hindret deg! Det burde være det ansvar du har som mor for dine barn som burde hindret deg!

Reis på ferie alene, og la barna være trygge hjemme.

Dette kaller jeg en egotripp der du først og fremst tenker på deg selv.

Hallo!

Som jeg også forklarte lenger nede: jeg vil IKKE dra uten at det er GREIT for faren til de to eldste (faren til minste vil ikke ha kontakt med barnet sitt).

Men faren til de to eldste har hatt LITE samvær med barna i det siste, og de vegrer seg også ofte for å dra dit. Og han snakker om å flytte til en helt annen kant av landet. Da blir det altså ikke så stor forskjell om vi bor her eller i utlandet. Jeg ville selvfølgelig gjøre alt jeg kunne for å legge til rette for at han skal få treffe dem så ofte som praktisk mulig når vi er borte!

Og det var selvfølgelig av HENSYN til eksen at jeg ikke har prøvd å dra tidligere. Men nå blir det altså ikke så veldig dramatisk...

Ellers så kan jeg ikke dra på ferie alene noen gang. Dvs kan nok få til en langhelg om jeg vil. Jeg har minste barnet ALLTID. De to eldste har jo sommerferie med faren, men da må jeg vanligvis JOBBE, slik at jeg får ta ferie med alle barna på et annet tidspunkt.

Det er heller ikke bare bare å dra med seg tre barn på vanlig ferie langt bort, det er SVINDYRT. Men jeg har fått det til noen ganger, mer enn hva faren til de to eldste gidder. Han tjener GODT, men tar alle koseferiene alene.

Jeg så helst på dette som en super MULIGHET for alle sammen til å oppleve og lære veldig mye!

[Gjest har en drøm om noe nytt]

Akkurat dette bør du ikke uttale deg for generelt om. Ikke alle pappaer er mer enn pappaer på papiret, vet du. Og noen pappaer gir regelrett blaffen i sine barn, men bruker de for alt de er verdt, til å gjøre livet vårt fryktelig vanskelig.

Så jeg finner meg rett og slett ikke i sånne bastante holdninger som du kom med her. Det er overhodet ikke snakk om noen "egotripp"!!

Tusen takk bouenas!

Jeg hadde jo ikke tenkt å gjøre dette til en diskusjon OM vi skulle dra. Det ligger - som du har forstått - mye rart bak her, men nå er jeg altså i en situasjon der far ikke ønsker å delta i like stor grad som før, og snakker om å flytte ganske langt selv. Dessuten er barna større (8 og 11) og har ikke så tette bånd til ham lenger...

[keinstein]

Man kan jo la ungene bli igjen men hvem orker det )

Otto Jespersens kyniske karrierekvinne. Du har sett henne? Guttungen med håndtak på ryggen og sykkelhjelm.

[Gjest har en drøm om noe nytt]

Man kan jo la ungene bli igjen men hvem orker det )

HELT uaktuelt. Det skulle jo være en berikelse for ALLE.

Og dessuten hadde faren til de to eldste aldri i verden giddet å ta seg av dem så mye, jeg ville vært kjempebekymret. Det er vanskelig nok å motivere ungene til å dra dit en helg.

Faren til minste bryr seg dessverre ikke, så der gjør jeg akkurat hva jeg vil. På godt og vondt.

[Dorthe]

HELT uaktuelt. Det skulle jo være en berikelse for ALLE.

Og dessuten hadde faren til de to eldste aldri i verden giddet å ta seg av dem så mye, jeg ville vært kjempebekymret. Det er vanskelig nok å motivere ungene til å dra dit en helg.

Faren til minste bryr seg dessverre ikke, så der gjør jeg akkurat hva jeg vil. På godt og vondt.

Jeg hadde ikke fått lov å ta med meg minstemann til utlandet å bli der over langt tid. Men han hadde antagelig overtatt omsorgen og jeg vet ikke hvor interessert jeg er i det. Så da blir jeg her.

[stone]

HELT uaktuelt. Det skulle jo være en berikelse for ALLE.

Og dessuten hadde faren til de to eldste aldri i verden giddet å ta seg av dem så mye, jeg ville vært kjempebekymret. Det er vanskelig nok å motivere ungene til å dra dit en helg.

Faren til minste bryr seg dessverre ikke, så der gjør jeg akkurat hva jeg vil. På godt og vondt.

En berikelse for alle? Begynn med å ta med dine barn på en 14 dagers tur til der du eventuelt vil flytte. Hvordan takler barna 14 dager? Og spør deg selv hvordan de vil takle ett år!

Du tenker på å leie ut huset ditt i ett år. Da er retrettmulighetene langt mindre HVIS du/dere skulle mislike dere i utlandet.

Jeg sier ikke at dere ikke skal reise, men jeg sier at slik du fremstiller dette er det en egotripp! Du vet ikke hvor å reise, du vet ikke hva du skal jobbe med, og hvis du skal jobbe, hvem skal passer barna når du jobber?

[Gjest hoppkarsk]

Ei bekjent av meg flyttet til Guatemala for 8 måneder, med barn på åtte og tolv. De hadde et fantastisk opphold, ungene gikk først noen uker på ren språkskole og deretter på en lokal, privat barneskole med undervisning på spansk. Begge kom hjem og snakket språket flytende.

Nå kan mor i familien allerede spansk, men det er fullt gjennomførbart også med bare engelsk om du setter deg selv på språkskole. Og så er det billig der.

Kan ellers anbefale både Mexico, Honduras, Costa Rica og Nicaragua. Herlige, spansktalende lavkostland.

[Gjest har en drøm om noe nytt]

En berikelse for alle? Begynn med å ta med dine barn på en 14 dagers tur til der du eventuelt vil flytte. Hvordan takler barna 14 dager? Og spør deg selv hvordan de vil takle ett år!

Du tenker på å leie ut huset ditt i ett år. Da er retrettmulighetene langt mindre HVIS du/dere skulle mislike dere i utlandet.

Jeg sier ikke at dere ikke skal reise, men jeg sier at slik du fremstiller dette er det en egotripp! Du vet ikke hvor å reise, du vet ikke hva du skal jobbe med, og hvis du skal jobbe, hvem skal passer barna når du jobber?

Jeg har hatt med barna ut å reise flere ganger, og de digger det. De er typen til å følge HENFØRT med alt guiden sier (så sant det er forståelig), fordi de synes det er spennende. Feks i Det egyptiske museet i Cairo. Har fått mange bemerkninger om hvor engasjerte og oppvakte de er. De er ellers veldig sosiale, får lett venner og har gått godt inn i forskjellige miljøer så langt. Skoleflinke, god språkforståelse, selv om de ikke har kommet så langt i fremmedspråk ENNÅ. Vi har snakket mange ganger om å flytte utenlands, og de er elleville, men da snakker vi mest på "drømme"stadiet, jeg har aldri sagt noe om at det faktisk KAN være aktuelt.

SELVFØLGELIG er det noe helt annet enn ferie å faktisk FLYTTE et sted langt bort, det byr helt sikkert på mange utfordringer på flere plan. Men den som intet våger, intet vinner!

Jeg har mange ganger ergret meg over at jeg ikke har blitt oppdratt til å tro at jeg kan få til ting, "best å være forsiktig, aldri risikere noe". For da kommer man ingen vei heller! Jeg er opptatt av å lære barna mine at det finnes muligheter, at det er opp til en selv hvor man vil i livet. Selvfølgelig ikke helt urealistiske forventninger, får neppe noen verdensmestere eller filmstjerner i familien, men man må våge å PRØVE på det man virkelig har lyst til!

For jeg vet at det skal gå bra med nøye planlegging. Og det er mange hensyn å ta, og jeg skal prøve å tenke på alt sammen, litt derfor jeg har stilt meg veldig "fri" mht sted og måte, for å få mange innspill, slik at jeg kan velge riktig.

Jeg kjenner forøvrig flere familier som har bodd utenlands i noen år, også de som har reist verden rundt med små barn, det har gått helt supert med alle (unntatt én som var litt uheldig med hvem han leide ut huset til). Men disse familiene har hatt to voksne, mye lettere da. Jeg har ikke tenkt å bare parkere i livet fordi jeg er skilt!

[Gjest har en drøm om noe nytt]

Ei bekjent av meg flyttet til Guatemala for 8 måneder, med barn på åtte og tolv. De hadde et fantastisk opphold, ungene gikk først noen uker på ren språkskole og deretter på en lokal, privat barneskole med undervisning på spansk. Begge kom hjem og snakket språket flytende.

Nå kan mor i familien allerede spansk, men det er fullt gjennomførbart også med bare engelsk om du setter deg selv på språkskole. Og så er det billig der.

Kan ellers anbefale både Mexico, Honduras, Costa Rica og Nicaragua. Herlige, spansktalende lavkostland.

Tusen takk, endelig noe konstruktivt!

Høres spennende ut.... Hmmm, firmaet jeg jobber i har nettopp startet en liten avdeling i et annet søramerikansk land, kanskje jeg skulle søke om et år der?? :-) Kan være utviklingsleder, hihi....

[bouenas]

Tusen takk bouenas!

Jeg hadde jo ikke tenkt å gjøre dette til en diskusjon OM vi skulle dra. Det ligger - som du har forstått - mye rart bak her, men nå er jeg altså i en situasjon der far ikke ønsker å delta i like stor grad som før, og snakker om å flytte ganske langt selv. Dessuten er barna større (8 og 11) og har ikke så tette bånd til ham lenger...

Bare hyggelig

Liker ikke sånne urettmessige påstander fra bedrevitere som egentlig ikke har peiiling. Synes stone virker veldig enveiskjørt i denne saken, siden hun skriver det samme to ganger. Så her tente jeg på flere plugger, på vegner av flere av oss.

[bouenas]

Jeg har hatt med barna ut å reise flere ganger, og de digger det. De er typen til å følge HENFØRT med alt guiden sier (så sant det er forståelig), fordi de synes det er spennende. Feks i Det egyptiske museet i Cairo. Har fått mange bemerkninger om hvor engasjerte og oppvakte de er. De er ellers veldig sosiale, får lett venner og har gått godt inn i forskjellige miljøer så langt. Skoleflinke, god språkforståelse, selv om de ikke har kommet så langt i fremmedspråk ENNÅ. Vi har snakket mange ganger om å flytte utenlands, og de er elleville, men da snakker vi mest på "drømme"stadiet, jeg har aldri sagt noe om at det faktisk KAN være aktuelt.

SELVFØLGELIG er det noe helt annet enn ferie å faktisk FLYTTE et sted langt bort, det byr helt sikkert på mange utfordringer på flere plan. Men den som intet våger, intet vinner!

Jeg har mange ganger ergret meg over at jeg ikke har blitt oppdratt til å tro at jeg kan få til ting, "best å være forsiktig, aldri risikere noe". For da kommer man ingen vei heller! Jeg er opptatt av å lære barna mine at det finnes muligheter, at det er opp til en selv hvor man vil i livet. Selvfølgelig ikke helt urealistiske forventninger, får neppe noen verdensmestere eller filmstjerner i familien, men man må våge å PRØVE på det man virkelig har lyst til!

For jeg vet at det skal gå bra med nøye planlegging. Og det er mange hensyn å ta, og jeg skal prøve å tenke på alt sammen, litt derfor jeg har stilt meg veldig "fri" mht sted og måte, for å få mange innspill, slik at jeg kan velge riktig.

Jeg kjenner forøvrig flere familier som har bodd utenlands i noen år, også de som har reist verden rundt med små barn, det har gått helt supert med alle (unntatt én som var litt uheldig med hvem han leide ut huset til). Men disse familiene har hatt to voksne, mye lettere da. Jeg har ikke tenkt å bare parkere i livet fordi jeg er skilt!

Støtter tankene dine her. Tenk hvilken berikelse for barna!

Synes igjen at stone svartmaler for mye. Men hun har rett i én ting; Om ikke dere trives/plutselig må hjem, må dere ha et sted (et hjem) å returnere til. Dette kan selvsagt løses på flere måter, men må tenkes nøye igjennom. (er det mulig dere kan la være å leie ut hele huset deres, altså beholde noe av det når dere er borte, eller er det noen i din nærmeste familie som har et lite krypinn).

Ønsker deg lykke til, og håper dere får gjennomført drømmen.