Automatiske tanker (Langt)

[Gjest Roaren22]

Jeg er 26 år og har nettopp fått diagnosen adhd. Har etablert en del angst og automatiske tanker siste årene. Uansett hvor mye jeg prøver å stenge det ute så kommer det bare værre tilbake. Det som opptar meg hele tiden er angst for å miste lappen igjen. Mistet den for fyllekjøring for et par år siden og har nå fått den tilbake. Jeg trodde adhd kunne gjøre at jeg ikke kunne kjøre bil da jeg leste leste dette på nettet og våget derfor ikke å utrede meg for adhd på seks mnd. Til slutt bestemte jeg meg for å undersøke litt om adhd og førerkort og fant ut at det kunne bli problemer om du kom ut for flere ulykker enn normalt. Har enda tilgode å høre om noen som har mistet lappen pga adhd. Jeg her vært i trafikken siden jeg var 16 år og aldri hatt problemer med det. Så alt er i orden for min del. Men jeg utviklet en del angst for lappen den tiden jeg gikk uten. Tenkte hele tiden på alt som kan gjøre at man kan miste den osv. Jeg har ikke gjort noe som kan gjøre at jeg mister den igjen og dette må jeg hele tiden bekrefte for meg selv. Jeg fortalte psykiateren min at jeg tenker på dette hele dagen og at det ødelegger hele hverdagen min. Har gjort det i to år nå! Jeg sa til ham at selv om jeg vet at jeg ikke har gjort noe som kan gjøre at jeg mister den nå så har jeg fortsatt angst for å miste den. Har angst for at adhd og tankekjøret mitt angående lappen kan gjøre at jeg mister den. Helt absurd! Jeg vet det selv også, men likevel så maser jeg på psykiateren hver gang om at jeg er så redd for lappen min. Redd for å snakke om mine adhd problemer tilfelle jeg kan miste den enda jeg vet det ikke kan skje. Kanskje han tror jeg er gal? Nå siste tiden har jeg prøvd å legge denne angsten ifra meg. Har skrevet ned tusen ganger alle grunner til at jeg kan miste den og ser at det er bare tull. Hvordan i huleste skal jeg bli kvitt disse tankene og denne redselen? Redselen for å bli uten bil og innestengt med adhd og da gå på veggene igjen hver dag! Var det som gjorde at jeg begynte å tenke så mye over småting. Kan ikke leve uten bil. Er vel derfor jeg har angst for det også. Bruker det værste som kan skje meg og tenker tusen tanker rundt hva som "kan" skje. Er redd psykiateren min skal missforstå meg og deretter tro jeg er gal i hodet siden jeg ikke greier å forstå dette! Jeg har kjørt noen få ganger i fylla før jeg ble tatt. Også i forbindelse med daglig hasjrøyking i perioder (ikke mens jeg var ruset, men daglig røyking betyr vel "ikke edruelig"), men lærte da jeg ble tatt. Flere år siden jeg har kjørt i rus og det at jeg har adhd har ikke noe å si. Likevel har jeg sånn angst for alt jeg forteller psykiateren om hvor mye jeg bekymrer meg. Kan sitte på nettet kveld etter kveld og lese om andre som har det som meg med tankekaos og om folk som har kjørt ti år i fylla før de ble tatt og de fikk kjøre bil igjen de også etter to år. Jeg vet jo selv at det ikke er noe problem. Men når jeg er helt besatt av disse tankene, hva da? Spurte psykiateren om han trodde det kunne være noe mer galt med meg ettersom jeg ikke greier å få banket dette inn i hodet. Samme kan jeg gjøre med andre ting enn lappen også. Bekymrer meg for det miste galt som skjer med meg. Han sa bare at det er sunt og at på denne måten så slipper jeg å gjøre flere dumme ting. Jeg er helt klar i hodet sier han. Dette er bare selvbebreidelse og en fin måte å holde seg i skinnet på. Jeg går nå på ritalin og tankemønteret som jeg har vært vant til der jeg ramser opp ALT galt jeg har gjort i mitt liv og hva som kunne skjedd med hver enkelte ting og at det nå ikke kan skje noe som helst da mesteparten bare er småting osv går bort noen dager, men da får jeg angst fordi jeg ikke får puslet sammen alt jeg har gjort og føler da noe kan skje likevel da jeg ikke kommer på alt jeg har gjort. SLITSOMT! Men eneste bekymringen nå om dagen er lappen som jeg VET jeg har og om psykiateren tror jeg er gal og kanskje det kan gi meg konsekvenser om han tror det?

Jeg er fullstendig klar over at tankene og bekymringene bare er "tull". Kunne glemt alt og bare levd i nuet. Men ikke så lett når man har adhd og hele tiden misslykkes med alt en gjør. Ritalin skal gi meg et nytt liv. Det skal ta bort disse bekymringene som psykiateren forklarte var en måte å bruke energien/uroen som jeg hadde inni meg pga umedisinert adhd. Var bedre jeg brukte den på dette enn å gjøre flere dumme ting

Men gir jeg slipp på de så kommer bare angsten tilbake etter få dager der jeg på ny må rippe opp i alt som har skjedd meg..

Og ALT jeg tenker på forbinder jeg med lappen.

Men likevel har jeg samboer, jobb, venner, et mer eller mindre normalt liv, ingen ser på meg at noe er galt, ingen skjønner at jeg bekymrer meg om lappen. Folk kan si "jeg har kjørt flere ganger i fylla enn deg, men tenker jeg på det? Nei, har gjort mye værre ting enn deg, men tenker jeg på det? Nei.

Synd tankene mine skal gå utover hverdagen min så mye som de gjør! Kan hende ritalin hjelper. Tankene og bekymringene er kommet de tre siste årene. Før hadde jeg ingen. Kanskje fordi jeg i perioder selvmedisinerte meg med hasj mot uroen i perioder før?

Det som er rart er at etter en pils eller en hasjrøyk så ser jeg at ALT bare er grunnløse bekymringer..

Har hørt at tankekaos er normalt ved adhd og ritalin hjelper. Får håpe det da.

For jeg har fått bekreftet at det KUN er adhd og ikke noe annet.

Hører ikke stemmer eller ser syner eller innbiller meg noe som helst. Vet at jeg har lappen og alt. Greier bare ikke legge fra meg angsten for å miste den igjen. Uansett hvor mange ganger jeg sier dette til psykiateren eller til meg selv eller andre så går det ikke bort. Har jeg det bra en dag med meg selv så tenker jeg ikke sånn. Da vet jeg at alt er bra, men har jeg angst eller en dårlig dag, ja da tenker jeg på dette og føler livet mitt er ødelagt. Alt jeg har gjort, hver minste ting blir utilgivelg og lappen kan jeg bare glemme, men til og med på disse værste dagene så vet jeg innerst inne at det bare er tull og at jeg skulle sluttet å bekymre meg for dette for lenge siden.

Leger, psykolger og psykiater sier det er helt ufarlig, men sikkert slitsomt. Jeg "klikker" aldri, har hatt det sånn i årevis, men må si det begynner å ødelegge hverdagen min litt nå. Fristelsen for å begynne å røyke hasj igjen er stor, men det gjør jeg ikke selv om jeg vet jeg da blir "frisk" så er det bare en flukt fra problemet. Finnes det noe terapi for sånt?? Eller må jeg leve med disse tankene for alltid? Hvorfor er jeg så redd for å gi slipp på feiltrinn som skjedde for flere år siden?

Kan jeg bli feiltolket om jeg viser dette jeg har skrevet her til en psykolog? Kanskje han tror jeg er klin gæærn? Føles jo sånn av og til når jeg skal drive å bekymre meg for tusen ting jeg VET ikke kan skje! Alle tingene er virkelige. Ingenting er fantasi for å si det slik..

Angst,selvbebreidelse og adhd. En dårlig kombinasjon

Har skrevet ned alle tingene og vist til psykolog før og fikk beskjed om at det var "tvangstanker". Helt ufarlig. Alt jeg tenkte på var noe jeg hadde dårlig samvittighet for. MEn psykologen kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke bare kunne legge det fra meg og komme meg videre. For det var kun småting som de fleste av oss har gjort. Og det er lenge siden. Men angsten om lappen må bort. Kjører ALDRI mer i rus! Skal jeg miste den så må jeg som alle andre bryte trafikkreglene, noe jeg ikke gjør. Men redselen for å miste den igjen driver meg til vanvidd. Tenker hele veien på det. Kjøring i rus? Lørte da jeg ble tatt. ADHD? Ingenting med lappen å gjøre.. Det går igjen og igjen i hodet mitt. Hva om jeg er dum og røyker hasj? Det gjør jeg aldri mer, men OM jeg skulle det? Da ligger jeg langt unna bilen min isåfall. Hva kan da skje? Nei si det du.. At jeg har tenkt slik i to år, samme tankene gjør at jeg ikke greier å gi slipp på de. Greier ikke å være så sosial som før. Nå etter å ha skrevet dette ser jeg nok en gang at jeg er ikke gal, jeg har lappen og alt er i skjønneste orden. Men om ti min så må jeg tenke på det igjen.

Skal jeg bare fortrenge denne angsten eller skal jeg rippe opp i alt nok en gang? Hvordan får jeg banket inn i hodet mitt at det bare er tulltanker?

Har en dårlig dag i dag så det virker nok værre enn hva det er, men måtte bare få det ut.

[Gjest Rrose]

*s*

Jeg tror du kunne klart deg med noen færre setninger...

Du snakker med deg selv og går i ring:-)

Jeg kjenner meg igjen faktisk.

Kanskje er det litt slik at når man har ADHD så kan en kanskje føle at ting glipper hele tiden?

Jeg har mistanke om dette til meg selv at jeg har ADHD. Eller ADD. Tankekjør har jeg iallefall:-)

Dessuten har jeg en sønn som skal utredes og jeg kan kjenne meg selv igjen i han.

Jeg føler hele tiden at det er vanskelig å holde ting fast, at jeg glemmer og glipper hele tiden. Jeg mister oversikten.

Kanskje slike tankemønstre har med dette å gjøre?