Jeg trenger hjelp...

[Gjest Angela25]

Jeg er 25 aar,egentlig voksen, men inni meg foler jeg meg lita...

Jeg baerer paa mye savn og sorg etter min mor, som dode da jeg var 19. Hun dode braatt av hjertesvikt,jeg fant henne dod en morgen, og det virker som at jeg aldri klarer aa komme over sorgen.

Mora mi hadde et toft og vanskelig liv, det gikk utover meg, med at jeg bekymret meg for hennes liv og helse. Jeg har ogsaa opplevd mye annet vondt, som bla psykisk overgrep.

Naa har jeg egentlig ett godt liv, men foler sorg over at hun ikke fikk oppleve det samme, og jeg savner henne noe enormt...Hvordan skal jeg komme over dette,nyte det livet jeg har naa, og tenke paa henne med ett smil om munnen?

Vil sorgen alltid vaere der?Det er 6 aar siden hun dode naa, men noen dager foles det som at det skjedde naa nylig...En far har jeg aldri hatt, heller ingen stor familie. Jeg er selvstendig,frisk og oppegaaende,men noen ganger vil jeg bare krype inn i hennes fang aa faa trost. Er dette en merkelig tankegang? Jeg har en fantastisk ektemann, men han har hatt en kjempegod og trygg barndom uten noen traumer eller sorg, og forstaar lite av det jeg sliter med. Jeg bor i Spania, men snakker veldig lite spansk. Er det noen norske eller engelske psykologer/psykiatere jeg kunne henvendt meg til her? (Valencia)

Jeg onsker aa faa snakket ut med noen om det som jeg har vaert igjennom, noen som kan forstaa meg og hjelpe meg ut av dette, men onsker ogsaa ett svar fra deg...Er det normalt aa ha det slik etter 6 aar??

Takker saa mye for svar!

[Gjest dumsnilla]

Det er nok normalt, få en time hos en psykolog for å snakke om det, det hjelper, snakker av eraring

[Gjest siiv]

hei. Ja, det er nok normalt. Det er 10 år siden broren min døde, og jeg syns det er like forferdelig ennå Søk litt rundt på nettet, finn en psykolog du kanskje kan ha e-mail kontakt med? Det er viktig.. Man klarer ikke glemme, men en psykolog kan få deg til å takle sorgen bedre.. Få deg til å forstå at mora di har det ikke vondt der hun er nå.. Hun ville nok ønsket at du fikk hjelp og veiledning til å leve livet og ha det bra

[Gjest Elenna:S]

hei jeg er på en måte i samme situasjon, moren min døde da jeg var 18, jeg er nå 24 (aldri kjent faren min). Men jeg tror nok kanskje du burde hatt litt nytte av å prate med en psykolog nå, for etter det du skriver har du det ikke bra og en mye sterkere reaksjon enn jeg. Har ingen problemer med det i hverdagen selv.

klem fra ei som egentlig skjønner deg ganske godt da.