Utbrent..

[dij]

Jeg har jobbet som lærling nå i snart ett år. Tidligere har jeg alltid vært veldig glad i skole, lesing, studier utfordringer osv.

Til nyttår sluttet to av sjefene på jobben min, da overtok en ny sjef, som jeg ikke har noe videre forhold til. Jeg har begynt å bli sliten, orker ikke noen verdens ting. Sitter våken om nettene og gråter, fordi jeg må på jobb neste dag. På vei fra jobb, begynner jeg å grue meg allerede til neste dag.. Klarer ikke konsentrere meg på jobb, blir fort irritert på folk rundt meg, klarer ikke gjøre ting ferdig som jeg først har begynt på..Det er spesielt en der nå som 'maser' for å si det sånn da. Han plukker på hver eneste detalj som kan tolkes som noe jeg gjør galt. Greit nok det siden jeg er lærlingen. Alt han sier til meg kommer i en negativ tone. De to gamle sjefene vet om hvordan han er mot meg, men da klarte jeg å holde ut med han. Nå er det kun han, meg og en til der.Pluss den nye sjefen som har en annen heltidsjobb så han er jo aldri hos oss. Den siste ansatte vet også hvordan han er, men vi har liksom ikke noe konkret å gå mot han med, han bare gjør alt dette så diskret, men likevel så tydelig mot meg. Hva skal jeg gjøre? Hva om jeg sykemelder meg, hvordan ville det blitt? Hva er mine rettigheter? Hvor lenge kan jeg gå sykemeldt? Jeg er totalt utslitt..

[Gjest EvyM]

Kan du ikke bare slutte å bry deg da? Se på lærlingeplassen som det den er - en mulighet for deg til å ta fagbrev. Hvis du viser at du ikke bryr deg og konsentrerer deg om faget så slutter han kanskje? Uansett hva noen sier til deg/tenker om deg så behøver du ikke å bry deg. Han kan ikke gjøre deg "mindre verdt" hvis du ikke tillater det selv.

Se litt lenger fremover - du trenger ikke å være der i all evighet. Men det er viktig å fullføre. Sykemelde seg løser vel bare problemet kortsiktig?

[dij]

Kan du ikke bare slutte å bry deg da? Se på lærlingeplassen som det den er - en mulighet for deg til å ta fagbrev. Hvis du viser at du ikke bryr deg og konsentrerer deg om faget så slutter han kanskje? Uansett hva noen sier til deg/tenker om deg så behøver du ikke å bry deg. Han kan ikke gjøre deg "mindre verdt" hvis du ikke tillater det selv.

Se litt lenger fremover - du trenger ikke å være der i all evighet. Men det er viktig å fullføre. Sykemelde seg løser vel bare problemet kortsiktig?

Jeg har jo prøvd å ikke bry meg, men det fungere ikke, han klarer det uansett.

Jeg har vært sykemeldt i 6 uker¨nå, og fikk beskjed på¨tirsdag at jeg fikk ny jobb som jeg skaffet meg selv, der jeg vet de ikke er slik som noen av de som var på den gamle jobben. Noen dager etter jeg skrev dette innlegget så begynte den nye sjefen også slik som han her, og da er det plutselig ikke noenting lettere å bare 'glemme det'. Sjefen for opplæringskontoret hadde en telefonsamtale med min sjef, og jeg fikk en telefon fra opplæringskontoret etterpå hvor han sa at ut i fra den samtalen han hadde hatt med sjefen min på 6-7 min, skjønte han godt at jeg ikke klarte mer, for den nye sjefen på jobb sa at jeg hadde satt dem i en vanskelig situasjon med å gå å sykemelde meg, og at jeg måtte komme tilbake eller slutte, for de var på konkursens rand pga meg..

Så du kan godt si at det bare er å overse han, eller glemme det. ikke bry meg eller noe sånn, men det går ikke, ikke så lenge sjefen også er slik.

Endelig har jeg klart å få sove sammenhengende en hel natt. det har ikke skjedd siden i midten av januar, og det er KUN pga jeg vet at jeg slipper å tilbake til den helvettes plassen..

[Gjest EvyM]

Jeg har jo prøvd å ikke bry meg, men det fungere ikke, han klarer det uansett.

Jeg har vært sykemeldt i 6 uker¨nå, og fikk beskjed på¨tirsdag at jeg fikk ny jobb som jeg skaffet meg selv, der jeg vet de ikke er slik som noen av de som var på den gamle jobben. Noen dager etter jeg skrev dette innlegget så begynte den nye sjefen også slik som han her, og da er det plutselig ikke noenting lettere å bare 'glemme det'. Sjefen for opplæringskontoret hadde en telefonsamtale med min sjef, og jeg fikk en telefon fra opplæringskontoret etterpå hvor han sa at ut i fra den samtalen han hadde hatt med sjefen min på 6-7 min, skjønte han godt at jeg ikke klarte mer, for den nye sjefen på jobb sa at jeg hadde satt dem i en vanskelig situasjon med å gå å sykemelde meg, og at jeg måtte komme tilbake eller slutte, for de var på konkursens rand pga meg..

Så du kan godt si at det bare er å overse han, eller glemme det. ikke bry meg eller noe sånn, men det går ikke, ikke så lenge sjefen også er slik.

Endelig har jeg klart å få sove sammenhengende en hel natt. det har ikke skjedd siden i midten av januar, og det er KUN pga jeg vet at jeg slipper å tilbake til den helvettes plassen..

Det ER faktisk slik at du ikke trenger å bry deg men du klarer det kanskje ikke ennå. Kommer med livserfaring og alder. Jeg hadde bedt om henvisning til psykolog for å styrke selvbildet ditt.

Lykke til!