Sorg - normalt å bli sint?

[Gjest tanteBekymra]

Jeg er tante til ei jente på 15 år som mistet faren sin for 3 måneder siden. Hun sliter veldig, har lange perioder der hun ikke sier et ord til noen, og ihvertfall ikke til moren. Det virker nesten som hun er sint på henne. Når vi spør sier hun at hun ikke er det. Hun klarer ikke snakke om sorgen og savnet sitt, selv om hun har fått hjelp av både lege og psykolog.

Noen her med erfaring?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært vanlig med sinne i slike situasjoner. En føler at verden er urettferdig. En behøver noen å være sint på. Siden skjebnen verken er tilstedeværende eller mulig å kjefte på, må en ta de som er for hånden.

Helsepersonell er vant med dette. Vi får utrolig mye kjeft og sinne for ting som er skjebnen sin feil.

[Gjest Anonym enke]

Tre måneder er jo veldig kort tid da - i forhold til sorg.

Mine barn har opplevd å miste sin far for noen år siden. Og med min erfaring kan jeg si: ja, det er normalt å føle sinne. Og det er også normalt at et barn ikke klarer å se sammenhengen med sitt sinne og sorgen...

Så bra at hun får profesjonell hjelp!

Sorgen krever sin tid og sin plass. Nå, fem år etter vårt tap, er vi fortsatt ikke "ferdige" med det som skjedde - og vil heller aldri bli det. Men vi har lært oss etterhvert å leve med at han er borte-

[Gjest Majja Kr.]

Ja, det er helt normalt. Moren min døde da jeg var 18 og jeg husker jeg kasta ting vegg i mellom og hylte ja. Hull i døra. Og skikkelig irritabel om folk ville snakke om moren min og private ting, og svarte ikke med pen tone da nei, jeg ville holde det privat for meg selv. Og det burde en få.