Har jeg hoppet for høyt?

[Gjest forvirra x 2]

har tidligere vært psykisk dårlig, ca 10 år siden. Har kommet meg i jobb. Har fått 2 jobber jeg har søkt på ( skjønner ikke hvorfor JEG har fått dem). Går til en psykolog, som sier at jeg nok må fremstå veldig annerledes enn jeg føler meg selv. Jeg føler meg bare unnskyld at jeg er til hele tiden. Er så møkk lei av å være snill hele tiden. Jeg burde være glad for jobbene etc. men er ikke glad for noen ting, føler meg bare ensom, ser ingen mening med noe, og tenker mye på døden, noe jeg aldri har gjort før, da jeg haddde det mye verre psyksisk!. Da ville jeg bare leve.

Er nå over 30, ingen mann, ingen barn, og er redd jeg skal gå sånn resten av livet. Da er det jo ingen mening med livet. Har vært sånn lenge nå. Synes mye er overfladisk, og jeg trenger noe dypere/ åndelig for å bli fornøyd føler jeg selv. Er det en skade jeg har fått etter å ha opplevd for mye, eller blir man aldri fornøyd. Har samtidig lyst å utvikle meg mye mer, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg bruker antidepressiva, men føler bare at jeg eksisterer. Kjenner ikke igjen meg selv. Har aldri hatt sånne tanker før. Kan det være livskrise eller hva?. Livet mitt har aldri vært så stabilt som de siste årene, men heller ikke så kjedelig.

Glad for svar:)