Strychnine Skrevet 23. mars 2007 Skrevet 23. mars 2007 Jeg har lenge vært i et mer eller mindre ustabilt forhold. Kjæresten min er ung, og sliter med en rekke problemer. Det verste av problemene er angst med påfølgende selvskading. Sistnevnte har ikke inntruffet i særlig stor grad etter at vi kom sammen for snart ett år siden. Men det har vært kritiske episoder som har endt i ambulansetur og legevaktbesøk. I fjor sommer, når vi besøkte en venninne av meg, lusket han rundt i huset og stjal beroligende piller og alkohol. Når jeg konfronterte ham med det nektet han, og reagerte med å innta flere piller og mer alkohol (større mengder Rohypnol og Sobril). Etter litt ble han nærmest bevisstløs og vi ble sendt på sykehus. På sykehuset gikk han fysisk til angrep på en sykepleier og på sykehusets inventar. Politiet måtte bli innkoblet. Frem til jul var krisene færre. Men etter at vi forlovet oss på nyttårsaften har bildet endret seg. Plutselig, ute av det blå, finner han på å avslutte forholdet. Det er ganske dramatisk når det står på, og han ender opp med å reise hjem til foreldrene sine. Etter et par dager vil han tilbake, og han er sikker på at han vil fortsette forholdet. Dette har gjentatt seg 7 ganger etter jul i nøyaktig likt mønster. Hver gang han slår opp er han sikkert på at han vil det, hver gang han kommer tilbake er han sikker på at han ønsker å fortsette forholdet. Dette er veldig slitsomt. I peroden hvor han er borte fra meg, som regel 2-5 dager, sitter han innelåst på et soverom og tenker. Han gjør ingen ting annet. Kjæresten min forklarer situasjonen sin slik: - jeg har kommet fram til at jeg har det helt infernalsk jævlig uansett hvor jeg er og hvem jeg er sammen med. Han er diagnotisert med bipolar affektiv lidelse. Men når det står på som værst tenker jeg i bane av antisosial personlighetsforstyrrelse med støtte i hans egosentrisitet, rasjonalisering av egne merkelige behov, kritikkløs kritikk, og det at han legger all skyld over på meg når ting er vanskelig. Det faltum at han til tider MÅ drikke plager meg, for han kan bli aggressiv i ruspåvirket tilstand. Det har hendt at han har ruset seg med muskatnøtt for å komme bort fra ansgten. Han har også røykt hasj i perioder. Jeg er temmelig sliten etter alt dette, men ønsker ikke å avslutte forholdet fordi han er syk. Sånn som jeg ser det så er ikke dette hans feil. Han ønsker ikke behandling fordi han er skuffet av behandlingsopplegget som følge av at han ikke har fått noe hjelp tidligere selv om han har bedt om det. Hva er dette? Hva gjør jeg? 0 Siter
pekkaline Skrevet 23. mars 2007 Skrevet 23. mars 2007 Hei, jeg er egentilig ikke kompetent til å svare...men gjør det likevel. Hvorfor blir han ikke akutt innlagt av legen på psykriatisk? Jeg har en kamerat som er psykriatisk sykepleier, han skal nå jobbe i et team som hjelp i en akutt-hjelp situasjon. Prøv å finn ut om de har det der dere bor? Jeg vet at da får pasienten samtale opptil to ganger daglig i sitt eget hjem, det kunne vel vært et håp?? Det blir jo da videre vurdert hva som er beste hjelp for pasienten. Han _må_ jo ta imot hjelp, ikke alle jobber som dem han har møtt tidligere. 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. mars 2007 Skrevet 23. mars 2007 Jeg vet hva jeg hadde gjort, men det hjelper ikke det. Jeg hadde ikke maktet å leve med en så ustabil person, samme om det skyldes sykdom og dermed er "uforskyldt" aldri så mye. Han må få hjelp på en eller annen måte, selv om han ikke vil. Hva med et ultimatum her - enten søker han hjelp eller så går du? 0 Siter
Gjest immama Skrevet 23. mars 2007 Skrevet 23. mars 2007 høres ut som han har ustabil personlighetsforstyrrelse da, selvskading, tar piller, utagerer aggressivt, plutselig vil bryte forholdet, og så tilbake, og så bryte... Antisosialitet er mere å bryte lover og regler, er en kriminell kompoment med i bildet. Jeg hadde ikke funnet meg i det... Jeg ville bedt han tenke på hvordan det faktisk kjennes ut for de rundt han. Tenk om dere får barn... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. mars 2007 Skrevet 23. mars 2007 1. Du foreteller han at uten å søke profesjonell hjelp er han sjanseløs. 2. Du bør vurdere særdeles nøye om det er dette du skal bruke livet ditt til. Sannsynligheten for en positiv utgang er ekstremt liten. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.