"jeg ser at du blir trist nå"

[Gjest ellibeth15]

Hvorfor skal psykologer og psykiatriske sykepleiere alle lire av seg denne frasen når man blir trist og begynner å grine. Jeg blir bare irritert over det. Man trenger vel ikke å være psykolog for å se at noe går innpå meg.

Kan jeg la dem la være å si disse frasene hver gang jeg begynner å grine?

[jubalong70]

Selvsagt kan du si det. Men si det på en pen måte. Forklar hvorfor du ikke ønsker at de skal si det.

[Gjest melmøll]

Det er mange som kommer til psykologen som er vant med at følelsene blir avvist, f.eks med denne uttalelsen: -"du må ikke gråte nå da" eller -" dette er da ikke noe å ta på vei for"

Psykologen sier det der for å bekrefte følelsene dine. Hvis du ikke ønsker at psykologen skal si det, så kan du vel si det?

[Hatsumomo]

De sier det for at du skal skjønne at de oppfatter følelsene dine eller hvordan du har det.

Det er en meget annerkjennende måte å behandle andre på, å vise at en "ser" andre mennesker/barn og gi uttrykk for det gjennom ord.

[Gjest ellen2]

Når et menneske begynner å gråte, er det ikke vanlig å si "jeg ser at du begynner å gråte nå". Jeg mener at et menneske som gråter, kan trenge noe annet enn å høre akkurat de setningene. Noen ganger kan "hjelpere" lære så mye teori om "metoder" og "rette svar", at de glemmer det enkle og grunnleggende, i en helbredelsesprosess. Varsomhet, innlevelse, respekt. Stillhet, at en kan få gråte i fred, uten at det sies noe. Stillhet er en annen måte å "si" "jeg vet og ser at du er lei deg og det er ok for meg at du er det". Men uten å bruke ord. Altså dypere ,nærere og sannere form for kommunikasjon.

Samme med trøst. "Jeg ser at du trenger trøst nå"? Men i stedet for å bruke ord, kan man spørre om en vil ha en kopp te, strekke ut en hånd, stryke over kinnet, det må være etter situasjonen og hvem. Jeg fikk sågar servert en liten flaske Champangne i høytidelig former, en gang jeg gikk i terapi. Jeg glemmer det aldri, for meg ble det en handling, en bekreftelse på en seier, som har vart. Han hadde hatt denne flasken liggende lenge, etter at han fikk den som en gave, og hadde aldri kommet på å åpne den, før nå. Vi skålte over at jeg ENDELIG hadde greid å bryte en barriere, som førte til 50% friere livsutfoldelse. Har aldri ledd så mye i en terapitime noen gang!

Ikke finn deg i all slags visvas, bare fordi om de har studert i bøker og kanskje påberoper seg å vite best. Mange har har lite livserfaring, kort fartstid i det å forsøke å være til hjelp for andre. Du blir da en av deres læremestre, det er ikke de som er dine. (Eleven lærer opp læreren - tusenårig visdom fra østen, ang helberedelsesprosesser). Så er de låste de du har rundt deg? Da går dette ikke bra. Men er de åpne, glade og uhøytidelige, blir de glade for litt friskt input fra en pasient. Lykke til!

[Gjest D*lilith]

Det er vel sånn psykologien fungerer "Jeg ser du blir trist nå,jeg ser du blir sint nå,jeg ser du blir irritert nå,jeg forstår at du føler sånn....hvis du oppfattet det sånn..osv"

Jepp,her lukter det psykologi.

[Gjest ellibeth15]

Når et menneske begynner å gråte, er det ikke vanlig å si "jeg ser at du begynner å gråte nå". Jeg mener at et menneske som gråter, kan trenge noe annet enn å høre akkurat de setningene. Noen ganger kan "hjelpere" lære så mye teori om "metoder" og "rette svar", at de glemmer det enkle og grunnleggende, i en helbredelsesprosess. Varsomhet, innlevelse, respekt. Stillhet, at en kan få gråte i fred, uten at det sies noe. Stillhet er en annen måte å "si" "jeg vet og ser at du er lei deg og det er ok for meg at du er det". Men uten å bruke ord. Altså dypere ,nærere og sannere form for kommunikasjon.

Samme med trøst. "Jeg ser at du trenger trøst nå"? Men i stedet for å bruke ord, kan man spørre om en vil ha en kopp te, strekke ut en hånd, stryke over kinnet, det må være etter situasjonen og hvem. Jeg fikk sågar servert en liten flaske Champangne i høytidelig former, en gang jeg gikk i terapi. Jeg glemmer det aldri, for meg ble det en handling, en bekreftelse på en seier, som har vart. Han hadde hatt denne flasken liggende lenge, etter at han fikk den som en gave, og hadde aldri kommet på å åpne den, før nå. Vi skålte over at jeg ENDELIG hadde greid å bryte en barriere, som førte til 50% friere livsutfoldelse. Har aldri ledd så mye i en terapitime noen gang!

Ikke finn deg i all slags visvas, bare fordi om de har studert i bøker og kanskje påberoper seg å vite best. Mange har har lite livserfaring, kort fartstid i det å forsøke å være til hjelp for andre. Du blir da en av deres læremestre, det er ikke de som er dine. (Eleven lærer opp læreren - tusenårig visdom fra østen, ang helberedelsesprosesser). Så er de låste de du har rundt deg? Da går dette ikke bra. Men er de åpne, glade og uhøytidelige, blir de glade for litt friskt input fra en pasient. Lykke til!

det som ergrer meg mest, er at det virker som om de bare lirer av seg den frasen, bare for å si det. ikke at det bryr dem i det hele tatt at jeg er lei meg.Når de virker uinteresserte og uengasjerte i det jeg forteller om så virker det meningsløst å høre "jeg ser at du blir berørt nå".

[Gjest melmøll]

Når et menneske begynner å gråte, er det ikke vanlig å si "jeg ser at du begynner å gråte nå". Jeg mener at et menneske som gråter, kan trenge noe annet enn å høre akkurat de setningene. Noen ganger kan "hjelpere" lære så mye teori om "metoder" og "rette svar", at de glemmer det enkle og grunnleggende, i en helbredelsesprosess. Varsomhet, innlevelse, respekt. Stillhet, at en kan få gråte i fred, uten at det sies noe. Stillhet er en annen måte å "si" "jeg vet og ser at du er lei deg og det er ok for meg at du er det". Men uten å bruke ord. Altså dypere ,nærere og sannere form for kommunikasjon.

Samme med trøst. "Jeg ser at du trenger trøst nå"? Men i stedet for å bruke ord, kan man spørre om en vil ha en kopp te, strekke ut en hånd, stryke over kinnet, det må være etter situasjonen og hvem. Jeg fikk sågar servert en liten flaske Champangne i høytidelig former, en gang jeg gikk i terapi. Jeg glemmer det aldri, for meg ble det en handling, en bekreftelse på en seier, som har vart. Han hadde hatt denne flasken liggende lenge, etter at han fikk den som en gave, og hadde aldri kommet på å åpne den, før nå. Vi skålte over at jeg ENDELIG hadde greid å bryte en barriere, som førte til 50% friere livsutfoldelse. Har aldri ledd så mye i en terapitime noen gang!

Ikke finn deg i all slags visvas, bare fordi om de har studert i bøker og kanskje påberoper seg å vite best. Mange har har lite livserfaring, kort fartstid i det å forsøke å være til hjelp for andre. Du blir da en av deres læremestre, det er ikke de som er dine. (Eleven lærer opp læreren - tusenårig visdom fra østen, ang helberedelsesprosesser). Så er de låste de du har rundt deg? Da går dette ikke bra. Men er de åpne, glade og uhøytidelige, blir de glade for litt friskt input fra en pasient. Lykke til!

at de sier "jeg ser at du gråter" er en ting. Men det forundrer meg at de sier "jeg ser at du trenger trøst" å se at noen gråter er en observasjon. Men du kan ikke observere andres følelser. Det der virker litt rart. De fleste andre folk pleier å si "jeg forstår" osv. Jeg vet ikke om det er så sant heller da. Det er ikke alltid man forstår. Men man lytter, og observerer, og kanskje føler med den som har det vondt. Men jeg er enig i at stillheten kan være bedre.

[lonelyP]

De sier det for at du skal skjønne at de oppfatter følelsene dine eller hvordan du har det.

Det er en meget annerkjennende måte å behandle andre på, å vise at en "ser" andre mennesker/barn og gi uttrykk for det gjennom ord.

Men det er grundig irriterende når man sitter der for n'te gang og gråter.