Kansje er det en mening med dette også..?

[Gjest Jente31]

Jeg har skrevet at jeg ønsker å ha en fast person i RL å forholde meg til, en profesjonell som kan råde meg ift det vanskelige samlivsbruddet osv. For det å ha mange (les: i RL og ikke på dol) forvirrer meg litt. Jeg har mange tanker. Og jeg kan ikke prate med hvem som helst om dette.

Men kansje er det bare jeg som ikke liker å miste "kontrollen", ved det å ha mange å forholde meg til? Jeg hater å ikke ha helt kontroll på ting Hvis jeg feks har noe uoppgjort med noen, eller hva jeg skal kalle det, så er jeg urolig..og det er lite som skal til!)

Jeg har tenkt endel på dette. Og jeg spekulerer på, om jeg ikke bare burde stole litt på min egen fornuft, nå. Forsøke å bære ansvaret alene, liksom.. Dessuten har jeg jo allerede god hjelp, fra både lege og helsesøster, og etterhvert BUP. Og jeg har selv satt i gang alt dette, noe som var nødvendig.

Kansje er det ment at jeg skal komme styrket utav dette også..? Vet ikke. Jeg bare tenker litt høyt.

Takk for evt innspill :-)

[Gjest melmøll]

Hei jente 31

Jeg vet ikke mye om hvordan det er å være deg i din situasjon nå. Men jeg forstår at du savner _en_ person som du kan forholde deg til. _en_ som kan få et helhetlig bilde av din situasjon, og som kan støtte deg.

Du har ikke fått noe psykolog da? Jeg syntes det var en veldig ryddig prosess den tiden jeg fikk snakke med psykolog.

Uansett så er det bare DU som er ekspert på deg selv. Du er ei fornuftig jente, det har jeg skjønt etter å ha lest innlegg her inne. Du sitter ofte med svaret selv, trenger bare støtte.

[Gjest Jente31]

Hei jente 31

Jeg vet ikke mye om hvordan det er å være deg i din situasjon nå. Men jeg forstår at du savner _en_ person som du kan forholde deg til. _en_ som kan få et helhetlig bilde av din situasjon, og som kan støtte deg.

Du har ikke fått noe psykolog da? Jeg syntes det var en veldig ryddig prosess den tiden jeg fikk snakke med psykolog.

Uansett så er det bare DU som er ekspert på deg selv. Du er ei fornuftig jente, det har jeg skjønt etter å ha lest innlegg her inne. Du sitter ofte med svaret selv, trenger bare støtte.

Oi, takk for det, melmøll, det var jo en hyggelig tilbakemelding :-)

Joda, jeg forsøker å bruke hodet så godt jeg kan.. Noen ganger sitter jeg med svaret, men trenger bare en slags bekreftelse fordi jeg ofte er usikker. Kansje har det en sammenheng med lav selvtillit osv. Men det vil jo vise seg.

Jeg misforsto brevet som kom fra dpsèn men jeg skal inn før aug. Det er bare det, at de ikke vet halvparten av det som er kkommet frem i ettertid.. Jeg skulle gjerne hatt en og kun en å forholde meg til, det hadde gjort ting lettere for meg. Men samtidig så må jeg jo kunne stole litt på egen fornuft også. Kansje burde jeg bli flinkere til å bruke fastlegen. Men jeg hater å "trenge meg på", og fastlegen har jo ikke allverdens med tid. Helsesøster kan jeg også bruke. Jeg er bare ikke flink nok til å ta i mot den hjelpen jeg får.. Jeg hater nemlig å være i "fokus" på den måten. Her har jeg også mye å ta tak i, tenker jeg

Tankene løper også sin egen vei noen ganger. Det blir litt kaotisk, og begeret flyter over. Det er sikkert normalt å være følelsesmessig ustabil i en slik "livskrise" eller hva jeg kan kalle det. Jeg liker ikke å være slik. Men jeg vil tro at det går over, med tiden. Skal nok komme meg gjennom dette, og dol er jo en kjempestøtte for meg.